• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Månedens klassiker

Zimbardos fengselsstudie

Hva skjer med helt ordinære mennesker hvis de prøver seg som fangevoktere eller fengselsinnsatte i et fiktivt fengsel?

FENGELSSTUDIEN: Fangevokterne I fengselsstudien ved Stanford University måtte kle seg i vokteruniform og fikk briller som skjulte øynene deres. Atferden ble overvåket og filmet av forskerne. Foto: Stanford University.

Karen Eimot & Madeleine Dalsklev

Sist oppdatert: 03.11.17  |  Publisert: 05.07.14

I det klassiske fengselseksperimentet, som ble utført ved Stanford University i California i 1971, undersøkte psykologen Philip Zimbardo hvordan vanlige mennesker oppfører seg i rollen som fengselsinnsatt og fangevokter. Eksperimentet fant sted i et fiktivt fengselsbygg – nærmere bestemt i kjelleren på universitetets psykologiske institutt.

Sytti potensielle deltakere ble screeningtestet i forkant. Av disse ble 24 deltakere plukket ut fordi de hadde skåret høyt på tester som målte modenhetsnivå, emosjonell stabilitet og intelligens, og de ble tilfeldig tildelt rollen som enten fengselsinnsatt eller fangevokter. Fangevokterne måtte kle seg i vokteruniform og fikk briller som skjulte øynene deres. De innsatte fikk nummerskilt og skulle ikke betegnes ved navn, bare nummer. På denne måten ble individualiteten maskert. Oppgaven til deltakerne var å spille ut rollene sine, som om det skulle vært et ekte fengsel. Atferden og samspillet mellom deltakerne ble filmet og overvåket av Zimbardo og andre kollegaer.

Eksperimentet var planlagt til å vare i to uker, men ble avbrutt av Zimbardo etter bare seks dager fordi fangevokterne hadde vist stadig mer aggressiv og dehumaniserende atferd mot de innsatte. De hadde testet ut ulike måter å knekke de innsattes viljestyrke og selvfølelse på. Selv om noen av fangevokterne ble oppfattet som snillere enn andre, var det ingen som forsvarte de innsatte da de andre fangevokterne gikk over streken. Flere av fangene viste tydelige tegn til angst, stress og ubehag, og signalerte at de ikke ønsket å fortsette med eksperimentet.

Her er et videoklipp om eksperimentet:

At psykisk og fysisk friske studenter uten kriminell bakgrunn kunne leve seg så sterkt inn i rollen som fangevoktere, var overraskende. Ifølge Zimbardo viser funnene hvor stor virkning situasjonelle faktorer har på menneskers atferd. Selv om eksperimentet senere har blitt kritisert for å være svært uetisk, har funnene fått stor innflytelse på psykologien. Zimbardos fengselseksperiment har blitt trukket fram for å forklare hendelsene ved Abu Ghraib-fengselet i Irak, der flere innsatte ble torturert av fangevokterne. I intervjuer foretatt 30 år etter at eksperimentet fant sted, fortalte flere av deltakerne at de kjenner seg igjen i beskrivelsene fra Abu Ghraib, selv om handlingene deres under eksperimentet ikke var like ekstreme. Zimbardos fengselseksperiment har gitt oss viktig kunnskap om hvordan kontekst og sosiale roller påvirker oss, og hvilke psykologiske mekanismer som opererer i fengselssituasjoner.

Referanser

Cherry, K. (2014). The standford prison experiment: An experiment in the psychology of imprisonment. Lastet ned 1. juni 2014 fra Psychology.about.com.

Zimbardo, P. G. (1971). The power and pathology of imprisonment. Congressional record (Serial No. 15, October 25, 1971). First session on corrections. Part II: Prisons, Prison Reform and Prisoners’ rights: California.

Redaksjonen anbefaler

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Brukt riktig redder det liv. Brukt feil oppmuntrer det til selvmord: Hører kunstig intelligens hjemme i psykisk helsevern?

  • Nyheter, Pluss

ADHD mellom ytterpunktene – og pasienten i midten

  • Ytringer

Når overlevelse blir til personlighet

  • Nyheter, Pluss

Det som skjer i rommet når noen spør om de har ADHD

  • Ytringer

Fire myter om spiseforstyrrelser

  • Nyheter, Pluss

Det lille som blir stort: Validering i mikroøyeblikkene

  • Ytringer

Vi har tenkt feil om behandlingen av Alzheimers sykdom, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Til ansvarlige myndigheter: «Samtykke­kompetent», men hvem tar ansvar når familien står uten vern?

  • Ytringer

Traumepasienter har ikke blitt sett og forstått

  • Nyheter, Pluss

Håper historien om kong Olav kan styrke selvfølelsen til barn med dysleksi

  • Nyheter, Pluss

Er du bekymret for at noen nær deg strever med kropp og mat? Slik tar du opp bekymringen din

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med foreldrene dine om en vanskelig barndom

  • Nyheter, Pluss

Regelmessig trening fjerner giftig stress i kroppen

  • Nyheter, Pluss

Den stille sorgen: Når barna kutter kontakten

  • Nyheter, Pluss

De fleste behandlinger mot depresjon tar for seg feil følelser, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Flere voksne barn kutter kontakten med foreldrene sine. Dette kan være grunnen

  • Nyheter, Pluss

Angsten i våre barn

  • Ytringer

Stadig flere får en autismediagnose: – En økning vi må innrømme at vi ikke forstår

  • Nyheter, Pluss

Tourettes syndrom og tvangslidelser deler nettverk i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Alle prøvene er normale, men du føler deg ikke frisk: – Vi har manglet et språk for disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Motivasjon er overvurdert, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Traumer kan feste seg i nervesystemet: – Det er prisen vi betaler for å overleve

  • Nyheter, Pluss

Da Nadia Ansar prøvde psykedelisk terapi, opplevde hun «en psykisk død»

  • Nyheter, Pluss

Mye stressa? Det kan skyldes tarmbakteriene dine

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026