I det klassiske fengselseksperimentet, som ble utført ved Stanford University i California i 1971, undersøkte psykologen Philip Zimbardo hvordan vanlige mennesker oppfører seg i rollen som fengselsinnsatt og fangevokter. Eksperimentet fant sted i et fiktivt fengselsbygg – nærmere bestemt i kjelleren på universitetets psykologiske institutt.
Sytti potensielle deltakere ble screeningtestet i forkant. Av disse ble 24 deltakere plukket ut fordi de hadde skåret høyt på tester som målte modenhetsnivå, emosjonell stabilitet og intelligens, og de ble tilfeldig tildelt rollen som enten fengselsinnsatt eller fangevokter. Fangevokterne måtte kle seg i vokteruniform og fikk briller som skjulte øynene deres. De innsatte fikk nummerskilt og skulle ikke betegnes ved navn, bare nummer. På denne måten ble individualiteten maskert. Oppgaven til deltakerne var å spille ut rollene sine, som om det skulle vært et ekte fengsel. Atferden og samspillet mellom deltakerne ble filmet og overvåket av Zimbardo og andre kollegaer.
Eksperimentet var planlagt til å vare i to uker, men ble avbrutt av Zimbardo etter bare seks dager fordi fangevokterne hadde vist stadig mer aggressiv og dehumaniserende atferd mot de innsatte. De hadde testet ut ulike måter å knekke de innsattes viljestyrke og selvfølelse på. Selv om noen av fangevokterne ble oppfattet som snillere enn andre, var det ingen som forsvarte de innsatte da de andre fangevokterne gikk over streken. Flere av fangene viste tydelige tegn til angst, stress og ubehag, og signalerte at de ikke ønsket å fortsette med eksperimentet.
Her er et videoklipp om eksperimentet:
At psykisk og fysisk friske studenter uten kriminell bakgrunn kunne leve seg så sterkt inn i rollen som fangevoktere, var overraskende. Ifølge Zimbardo viser funnene hvor stor virkning situasjonelle faktorer har på menneskers atferd. Selv om eksperimentet senere har blitt kritisert for å være svært uetisk, har funnene fått stor innflytelse på psykologien. Zimbardos fengselseksperiment har blitt trukket fram for å forklare hendelsene ved Abu Ghraib-fengselet i Irak, der flere innsatte ble torturert av fangevokterne. I intervjuer foretatt 30 år etter at eksperimentet fant sted, fortalte flere av deltakerne at de kjenner seg igjen i beskrivelsene fra Abu Ghraib, selv om handlingene deres under eksperimentet ikke var like ekstreme. Zimbardos fengselseksperiment har gitt oss viktig kunnskap om hvordan kontekst og sosiale roller påvirker oss, og hvilke psykologiske mekanismer som opererer i fengselssituasjoner.
Referanser
Cherry, K. (2014). The standford prison experiment: An experiment in the psychology of imprisonment. Lastet ned 1. juni 2014 fra Psychology.about.com.
Zimbardo, P. G. (1971). The power and pathology of imprisonment. Congressional record (Serial No. 15, October 25, 1971). First session on corrections. Part II: Prisons, Prison Reform and Prisoners’ rights: California.