• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Meningen med kroppen

Vi er fremdeles sterkt preget av det konseptuelle skillet mellom kropp og sinn, og av den metaforiske forståelsen av kroppen som en maskin, skriver Jan Grue.

DIN OG ANDRES KROPP: Om vi ser mennesker som har betydelig mindre bevegelsesfrihet enn oss selv, og forsøker å forestille oss hva det ville innebære – hva er det egentlig vi forestiller oss da? spør Jan Grue. Foto: Aurora Nordnes.

Jan Grue

Sist oppdatert: 16.11.19  |  Publisert: 26.04.14

Kroppsspråk. Fremstillinger av funksjonshemning i kultur og samfunn
Jan Grue
Gyldendal Akademisk, 2014
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Jan Grue

Jan Grue er forfatter og forsker med doktorgrad i språkvitenskap. Han er ansatt ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

I temaene sykdom, skade og overvekt er det én metafor som går igjen: kampen mot kroppen. Det er da også disse temaene som dukker opp hvis man søker etter frasen i Google. Pasienter må slåss mot kropper som har blitt syke, sportsutøvere må kjempe seg tilbake etter å ha blitt skadet, og overvektige ligger i bitter strid med… Ja, med hva, egentlig?

Som mennesker er vi kroppene våre. Vi tenker med en hjerne av materie, vi blir formet av konkrete sanseinntrykk. Huden er ikke en barriere mellom oss og verden, den er stedet der verden og vi oppstår. I det minste er dette én måte å se ting på; det er det fenomenologiske perspektivet. Dette perspektivet kan spores tilbake til filosofen Maurice Merleau-Ponty (1908–1961). Kroppen er ikke en hvilken som helst ting i verden, mente han. Kroppen er på samme tid verdens ramme, filter og fortolkningsmekanisme.

Ingen av oss har tilgang til et objektivt eller upersonlig blikk på tingene som omgir oss, på gjenstandene og kroppene vi samhandler med, slik de «egentlig er». Derfor må vi undersøke fenomenene slik de fremtrer – inkludert vår egen bevissthet. Innenfor denne forståelsesrammen blir det å kjempe mot sin egen kropp en desorienterende opplevelse, fordi kroppen ikke kan gjøres til en ekstern, separat størrelse. Det fenomenologiske perspektivet har vist seg produktivt innenfor flere forskningsområder, fra psykologi til lingvistikk. Men det står i skarp kontrast til en annen, tidligere og i mange sammenhenger mer dominant, filosofisk posisjon, en som er avgjørende for å forstå en metafor som «kampen mot kroppen». Dette kan vi kalle den dualistiske posisjonen.

Det dualistiske hovedskillet går mellom kropp og sinn, eventuelt mellom menneskers fysiske legeme og deres bevissthet, intellekt og følelser. Da er kampmetaforen mer nærliggende. I en spissformulert utgave av denne posisjonen er ikke kroppen noe vi er, men noe vi har. En slik grammatisk vending fra «er» til «har» innebærer en markert perspektivendring. Vi kan se på kroppen som en maskin vi eier, som styres med spaker og knapper fra et kranførerhus, eller som en båt eller et fly, der bevisstheten befinner seg i kontrollrommet. Jeg gir kroppen min beskjed om å gå dit, og signalene sendes ut gjennom nervesystemet. Jeg slår tåen i noe hardt, og andre signaler formidler smerten tilbake til meg.

BOKAKTUELL: Jan Grue er aktuell med bok om hvordan funksjonshemming fremstilles i ulike kulturer og samfunn. Foto: Universitetet i Oslo.

BOKAKTUELL: Jan Grue er aktuell med bok om hvordan funksjonshemming fremstilles i ulike kulturer og samfunn. Foto: Universitetet i Oslo.

Denne tankemåten er trolig, i en eller annen forstand, like gammel som selve kroppsfilosofien. Den muliggjør troen på en udødelig sjel som kan forlate kroppen, enten den kommer til himmelen, eller som i hinduistisk tradisjon, reinkarneres i en ny kropp. I moderne forstand er det ofte René Descartes (1596–1650) som får æren og skylden for det mekanistiske, dualistiske kroppssynet. Hans analogier mellom kropper og maskiner var med på å styrke argumentasjonen for det moralsk forsvarlige i å dissekere menneskekropper, i å foreta systematiske undersøkelser av hvordan de faktisk fungerer. Denne prosessen tiltok imidlertid gjennom hele den tidlig-moderne perioden i Europa (Stueland, 2009). Den udødelige sjel fantes fremdeles, men ettersom den var atskilt fra legemet, kunne man undersøke legemets anatomi etter døden.

Kognitive metaforer

Vi er fremdeles sterkt preget av det konseptuelle skillet mellom kropp og sinn, og av den metaforiske forståelsen av kroppen som en maskin. Vi omtaler trening som om det var vedlikeholdsarbeid, som om det handler om å sjekke kilometeravstanden og kutte energiinntaket. Ettersom den medisinske teknologien har blitt forbedret, har vi fått muligheten til å sette inn reservedeler når hofter, nyrer og hjerte svikter.

Den maskinelle metaforen er bare én måte å forstå kroppen på. Vi kan også tenke på kroppen som et tempel eller som en beholder. Hvorfor er slike uttrykk så vanlige? Kanskje er det fordi vi ofte tenker metaforisk om det som er vanskelig å forstå direkte. Kroppen er, som Marleau-Ponty påpekte, det som gjør det mulig for oss å sanse andre gjenstander. Vi har ikke noe ståsted der det lar seg gjøre å sanse vår egen kropp. I boken Metaphors we live by (Lakoff & Johnson, 1980) fremlegges en tese om at metaforer ikke først og fremst tilhører det litterære og poetiske språket, men hverdagsspråket. Metaforer er (metaforisk uttrykt) verktøy vi bruker for å tenke, for å gi mening og struktur til verden. Når vi sier at «livet er en reise», skaper vi en mal, et mønster som ordner og forklarer.

En reise har ulike stadier, en tydelig markert begynnelse og slutt, og ikke minst – en reise har som regel et tydelig formål. Det er ikke gitt at livet har et slikt formål, men vi kan tenke og snakke som om det var en reise der vi samler erfaringer, der vi beveger oss i en retning vi selv har pekt ut. Tankemetaforen gir grobunn for en rekke språklige uttrykk som utbroderer den og gjør den rikere. «Hun står ved et veiskille» kan vi si om en som har en viktig beslutning å ta. «Han fikk med seg mye bagasje hjemmefra», kan vi si – enten om noen som har arvet mye penger, eller om noen som har fått emosjonelle problemer av en vanskelig oppvekst. Metaforen er et mangesidig verktøy.

Naturligvis er det sider ved livet som ikke passer inn i reisemetaforen. Vi kan dra på mange reiser, men lever bare én gang, så erfaringer fra tidligere reiser er ikke særlig relevante. En reise består gjerne av utreisen og hjemreisen, mens livet beveger seg ustanselig i én retning. Metaforer er dermed også interessante fordi de retter oppmerksomheten mot visse forhold og vekk fra andre. I den metaforiske forståelsen av kroppen som en maskin er det nettopp samspillet mellom bevissthet og kroppsliggjorte erfaringer som underspilles. Hvis kroppen virkelig hadde vært en maskin, er det i prinsippet ingenting i veien for at bevisstheten kan flytte fra én kropp til en annen.

Metaforenes betydning

Det uavklarte forholdet vi har til relasjonen mellom kropp og sinn – spenningen mellom å være en kropp og å ha en kropp – blir spesielt problematisk når vi vender oppmerksomheten mot vanlige og uvanlige kropper. Vi vet ikke nøyaktig hva det vil si å være et annet menneske, vi vet bare hva det er å være oss selv. Samtidig er vi empatiske vesener; vi blir påvirket av andres glede og sorg. Det fenomenologiske prosjektet gjør det ikke umulig å forestille seg hva det ville være å ha en annen kropp, men påpeker hvor vanskelig det er å forsere barrierene.

Om vi ser friidrett på TV og forsøker å forestille oss hva det ville innebære å ha kroppen til Usain Bolt – å være Usain Bolt – hva er det vi forestiller oss da? Å være oss selv, bare flinkere til å løpe, eller å være i en helt annen kropp? Og om man var i en helt annen kropp, ville man da ha tenkt på samme måte som man gjør nå? Hvis vi forsøker å forestille oss hva det vil si å ha bevegelsesfriheten, kontrollen og spensten til en toppidrettsutøver eller danser i verdensklasse, forestiller vi oss ikke nødvendigvis alle timene som har gått med til trening. Vi forestiller oss ikke skadene og smerten som følger med.

Og på den andre siden: Om vi ser mennesker som har betydelig mindre bevegelsesfrihet enn oss selv, som mangler sanseevner eller kognitive ferdigheter vi besitter, og forsøker å forestille oss hva det ville innebære – hva er det egentlig vi forestiller oss da? Er det vår egen kropp, men etter at noe har blitt borte? Det er en vanlig øvelse å plassere politikere i rullestoler og sende dem rundt i byen for å vise frem manglende tilrettelegging. Det er rimelig, og det kan føre til ny innsikt. Men ingen lærer å kjøre en manuell rullestol på én dag, og man lærer ikke å navigere rundt i byen med utsynet en halv meter lavere enn ellers, på én dag. En annen kropp er et annet liv.

Det hender at folk sier «jeg ville heller vært død» når de forestiller seg livet etter en trafikkulykke, etter å ha mistet synet eller etter å ha fått slag. I praksis er det som regel slik at man tilpasser seg etter nye omstendigheter – også etter dramatiske ulykker. Kroppen er der fremdeles. Man må trolig tenke på den, på seg selv, på en ny måte. Dette kan ta tid. Det vesentlige er at prosessen er vanskelig helt og fullt å sette seg inn i, på samme måte som det å ha en annens kropp er vanskelig å forestille seg. I boken My body politic skriver Simi Linton om hvordan det var å bli lam i en bilulykke i USA i 1971:

It wasn’t until some time after I sustained the injury to my spine that immobilized my legs, after I learned to use a wheelchair, and after I had reckoned with myself and the world for a while in this new state – it wasn´t until then that I gained the vantage point of the atypical, the out-of-step, the underfooted. It took being turned away from restaurants because they would not provide a table for me and and discovering that my local polling place, library, post office, and movie theater were now off-limits to me. I first had to endure strangers coming up to me in public to offer a pat on the head and tell me how brave I was and obstinate college professors who thought it was my responsibility to get classes scheduled in buildings that had no ramps or elevators (…). The injury was a sudden cataclysmic event, and the paralysis in my legs was instant. Becoming disabled took much longer.

– Linton, 2006, s. 3.

Linton beskriver her en fysisk, sosial og psykologisk erfaring. Kroppen hennes er annerledes enn den var før ulykken, men det er også alt som omgir henne. Bygninger trer frem på en annen måte enn den gjorde tidligere, og mennesker oppfører seg på en annen måte. Uten å ha skadet hodet, med det samme sinnet som hun hadde før ulykken, har Linton trådt (rullet) inn i en ny verden.

En annen kropp er et annet liv.

Mye av det Linton opplever, har å gjøre med forventningene til uvanlige kropper. Mennesker hun aldri før har møtt, finner det naturlig å klappe henne på hodet. Dette er noe man ellers bare gjør med barn, og ikke uten videre med fremmede barn. Den uvanlige kroppen hennes bærer med seg en annen metaforisk forståelse enn vanlige kropper gjør. For eksempel: Denne kroppen er en tragedie. Å bevege seg ut i offentligheten, slik Linton gjør, er å uttrykke tragedien. Det er å innby til en reaksjon, slik man reagerer på tragedier. Derfor er det legitimt for fremmede mennesker å klappe henne på hodet – det er å anerkjenne tragediens eksistens. Og dessuten: En tragedie spiller alltid for noen. Linton oppdager at hun for visse mennesker er blitt et lærestykke, hun er blitt en kropp som er for dem.
Kilder

Lakoff, G. & Johnson, M. (1980). Metaphors we live by. Chicago, IL: University of Chicago Press.

Linton, L. (2006). My body politic: A memoir. Chicago, IL: University of Chicago Press.

Stueland, E. (2009). Gjennom kjøttet. Disseksjonen og kroppens kulturhistorie. Oslo: Oktober.

Redaksjonen anbefaler

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Det har vært løpende dialog mellom lokalavdelingene og valgkomiteen i Psykologforeningen

  • Ytringer

Psykologene savner tydelighet i Helsedirektoratets nye skjermråd

  • Nyheter, Pluss

Varsel mot Landsforeningen for barnevernsbarn: – Vi ser mange av de samme problemene som i Forandringsfabrikken

  • Nyheter, Pluss

– Barna som kommer hit, vet det ofte ikke før samme dag

  • Nyheter

Barneloven: Hva ville vært tilstrekkelig for å imøtekomme Chavarrias krav?

  • Ytringer

Bryt stillheten. Yt motstand

  • Ytringer

Kan dette bli gjennombruddet? Norsk forsker får millionstøtte i jakten på Alzheimers-kur

  • Nyheter, Pluss

Når leiarskap set seg i kroppen

  • Ytringer

Sara holdt på å bli utbrent – slik fikk hun overskuddet tilbake

  • Nyheter, Pluss

Valgkampthriller: Dette mener lokalavdelingene om presidentkampen i Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Labyrinten vi glemte å kartlegge

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025