Det blir ikke stille før stormen er over
MeToo kan være starten på en moderne likestillingskamp, et oppgjør med en historie og ei nåtid vi ikke lenger kan tåle. Men det krever at det gjøres strukturelle endringer på alle samfunnsarenaer, skriver Anna-Sabina Lindroos Soggiu.
Flynn-effekten i Norge og andre land: Praktiske implikasjoner og teoretiske spørsmål
Gjennomsnittlig IQ i befolkningen er i endring, derfor må vi kontinuerlig sikre oss at våre intelligenstester har oppdaterte normer, skriver Olav Storsve og kolleger.
«Ingen andre kan fly det helikopteret bortsett fra deg selv»: En kvalitativ studie av opplevelser med bruk av kriseplan
Vår intervjustudie tyder på at brukere i psykisk helsevern kan oppleve store fordeler med en personlig kriseplan etter utskrivelse. Men det forutsetter at pasienten er delaktig og har et eierforhold til egen kriseplan, skriver Helmer Engen og Siv Grav.
Mindfulness – en gjennomgang av kunnskapsstatus og relevans for psykologisk behandling
Det er fortsatt mye vi ikke vet om hvordan og hvorfor mindfulness virker. Men metoden ser ut til å ha sin plass i et differensiert behandlingstilbud i arbeidet med depresjon og angst, skriver Jon Vøllestad.
Korsang som recovery-fremmende tiltak for personer med psykiske helseplager
Vår fokusgruppestudie tyder på at tilrettelagte korsangtilbud kan fremme bedring hos personer med psykiske helseplager og være et verdifullt tilbud til personer som faller utenfor andre lavterskel- og frisklivstilbud, skriver Anna Maria Dyrstad og kolleger.
Samhandling mellom barnevern og psykisk helsevern for barn og unge – utfordringer og muligheter
Betingelsene for samarbeid har blitt tydeligere for ansatte i barnevernet og psykisk helsevern for barn og unge etter rundskrivet i 2015. Men de ansatte ser fortsatt store utfordringer i samhandlingen, skriver Camilla Lauritzen og kolleger.
«Jeg forstår henne bedre nå» – En kvalitativ studie av foreldres opplevelse av relasjonen til egne barn etter emosjonsfokusert foreldreveiledning
I vår kvalitative intervjuundersøkelse meldte foreldre om en bedring av relasjonen til egne barn, færre konflikter og bedre kommunikasjon to til fire måneder etter et todagers kurs med emosjonsfokusert foreldreveiledning, skriver Hilde Bøyum og Signe Hjelen Stige.
Risikofylt alkohol- og legemiddelbruk blant eldre – implikasjoner for klinisk praksis
Eldre nordmenn drikker mer enn før, og mange bruker vanedannende legemidler på uheldige måter, men de får fortsatt dårligere tilgang til psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn den yngre befolkningen gjør, skriver Linn-Heidi Lunde.
