Betydningen av individuelle kjennetegn i møte med laissez-faire-ledelse
Opplevd laissez-faire-ledelse fra nærmeste leder har en signifikant positiv sammenheng med medarbeideres opplevelse av rolleambiguitet, skriver Ingrid Kjølberg Evensen og kolleger.
«Jeg føler meg som en utvidet organisme» – unge voksnes opplevelse av parforholdet som mulighet og begrensning
Å utvide selvet ser ut til å være en psykologisk kjerneprosess hos unge voksne i utviklingen av et parforhold, skriver Regine Åbø og kolleger.
«Fra tvang til dialog» – en kvalitativ casestudie om ny praksis i en psykiatrisk sikkerhetsavdeling
I denne casestudien undersøkte vi hvordan en pasient og et behandlingsteam ved en psykiatrisk sikkerhetsavdeling opplevde en praksis som i mindre grad vektla kontroll og tvangstiltak og i større grad vektla samhandling og dialog, skriver Ritva Kyrrø Jacobsen og Bengt Eirik Karlsson.
Det blir ikke stille før stormen er over
MeToo kan være starten på en moderne likestillingskamp, et oppgjør med en historie og ei nåtid vi ikke lenger kan tåle. Men det krever at det gjøres strukturelle endringer på alle samfunnsarenaer, skriver Anna-Sabina Lindroos Soggiu.
Flynn-effekten i Norge og andre land: Praktiske implikasjoner og teoretiske spørsmål
Gjennomsnittlig IQ i befolkningen er i endring, derfor må vi kontinuerlig sikre oss at våre intelligenstester har oppdaterte normer, skriver Olav Storsve og kolleger.
«Ingen andre kan fly det helikopteret bortsett fra deg selv»: En kvalitativ studie av opplevelser med bruk av kriseplan
Vår intervjustudie tyder på at brukere i psykisk helsevern kan oppleve store fordeler med en personlig kriseplan etter utskrivelse. Men det forutsetter at pasienten er delaktig og har et eierforhold til egen kriseplan, skriver Helmer Engen og Siv Grav.
Mindfulness – en gjennomgang av kunnskapsstatus og relevans for psykologisk behandling
Det er fortsatt mye vi ikke vet om hvordan og hvorfor mindfulness virker. Men metoden ser ut til å ha sin plass i et differensiert behandlingstilbud i arbeidet med depresjon og angst, skriver Jon Vøllestad.
Korsang som recovery-fremmende tiltak for personer med psykiske helseplager
Vår fokusgruppestudie tyder på at tilrettelagte korsangtilbud kan fremme bedring hos personer med psykiske helseplager og være et verdifullt tilbud til personer som faller utenfor andre lavterskel- og frisklivstilbud, skriver Anna Maria Dyrstad og kolleger.
