• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Utfordrer forståelsen av hvordan kunnskap blir til

Seks akademikere ved Universitetet i Sørøst-Norge har tatt i bruk en utradisjonell forsknings­metode. Den dialog­baserte fremgangs­måten har hjulpet dem ikke bare med å utvikle ny kunnskap, men også nye vennskap.

VENNSKAP: Seks fagpersoner tilknyttet Universitetet i Sørøst-Norge har brukt vennskap som forskningsmetode. Det har resultert i en ny vitenskapelig artikkel. Illustrasjon: WavebreakmediaMicro / Adobe Stock.

Ingrid Schou

Sist oppdatert: 26.03.19  |  Publisert: 26.03.19

Når går vi fra å være kollegaer til å bli venner? Fra å ta en kebab til å bli mer dyptgående? Vi har alle et forhold til venne-begrepet, og det ble raskt tydelig at forfatterne av en ny forskningsartikkel hadde vidt forskjellige meninger om hva vennskap er.

Artikkelen «Fra kebab til intimitet – dialogisk autoetnografisk utforsking av vennskap» er nå publisert i Scandinavian Psychologist.

Studien bygger på muntlige og skriftlige utvekslinger mellom seks akademikere med tilknytning til Universitetet i Sørøst-Norge: Bengt Eirik Karlsson, Trude Klevan, Anna-Sabina Soggiu, Knut Tore Sælør, Linda Villje og Heid Svenkerud Aasgaard.

Vennskap som forskningsmetode

Gruppa startet med månedlige møter for to år siden. Først leste de en artikkel om å bruke vennskap som forskningsmetode. Samtalene i etterkant gjorde det klart: Gruppa ønsket å lage en egen autoetnografisk framstilling av vennskap, der man bruker egne erfaringer, fortellinger og opplevelser i kunnskapsutvekslingen.

Møtene mellom de seks forskerne har ikke bare utfordret forståelsen av hvordan kunnskap utvikles, men også relasjonene dem i mellom.

– Det har vært en god anledning til å bli bedre kjent med seg selv og gode kollegaer, sier Knut Tore Sælør.

– Utforskningen har vært viktig på to plan. Det har skapt en bevisstgjøring rundt selve kunnskapsprosessen, altså hvordan kunnskap blir til. Utforskningen har også vært med å bygge en relasjon mellom oss, sier Linda Villje.

Hva teller som vitenskap?

Forfatterne peker på hvordan artikkelen skiller seg ut fra annen psykologisk forskning med tanke på struktur og tematikk. For noen kan det kanskje virke som en uvanlig metode for å innhente informasjon.

– Er dette egentlig vitenskap?

– Jeg tenker dette dreier seg om en gyldiggjøring av erfaringskunnskap. Erfaringer løftes frem som en viktig kilde til kunnskap. Det er betysningsfullt, sier Anna-Sabina Soggiu.

Bengt Eirik Karlsson fremhever hvordan systematiseringen i prosjektet har betydning.

– Dette er systematisk kunnskapsutvikling. Vi har beskrevet hva vi har gjort, slik at leseren kan følge prosessen. Vitenskap kan være mange ting, men systematikken er viktig. For meg utgjør dette et skille mellom vitenskap og kunnskap i mer generell betydning, sier han.

– Metoden kan bidra til å utfordre og utvide hva vi betrakter som vitenskap og vitenskapelig fremstilling, sier Trude Klevan.

Kunnskap skapes med dialog

Det viktigste verktøyet i den autoetnografiske utforskingen har vært dialogene.

I artikkelen skriver de seks forfatterne om hvordan dialoger fungerer som uendelige spiraler. Dialog forutsetter at man lar seg bevege av andres uttrykk, for så å la disse skape inntrykk. Slik fortsetter det.

– Artikkelen vår viser at kunnskapsutvikling er en dialogisk prosess. Kunnskap skapes i samspill mellom mennesker, gjennom en frem-og-tilbake-prosess, sier Heid Svenkerud Aasgaard.

– Hvem vil dere oppfordre til å ta denne metoden i bruk?

– Dette er en metode for alle som er nysgjerrige på kunnskapsutvikling og hva som teller som kunnskap, sier Trude Klevan.

Vil du lese mer om forfatternes autoetnografiske metode og utvikling av vennskap? Les artikkelen «Fra kebab til intimitet – dialogisk autoetnografisk utforsking av vennskap» i Scandinavian Psychologist.

Redaksjonen anbefaler

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Sosialantropologen sier heller «sår» enn «traumer»

  • Nyheter, Pluss

Ja til det tredje rommet

  • Ytringer

Slik kan psykologer måle om traumebehandling faktisk virker

  • Nyheter, Pluss

Tid i naturen forandrer hjernen til det bedre

  • Nyheter, Pluss

Mer enn bare parforholdet går tapt ved et samlivsbrudd

  • Nyheter, Pluss

Når voksnes ord og holdninger vandrer videre i barn

  • Ytringer

De psykiske vanskene kan komme årevis etter katastrofen

  • Nyheter, Pluss

Lennart Lorås har kjent på en faglig uro i familieterapifeltet. Nå har han skrevet bok

  • Nyheter, Pluss

Vektstigma: – Vi aksepterer en diskriminering vi aldri ville godtatt ellers

  • Nyheter, Pluss

Trening er den beste måten å bekjempe depresjon på, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Derfor er forsoning så vanskelig – og hva hjernen har med det å gjøre

  • Nyheter, Pluss

Jo mer du frykter å bli gammel, desto raskere aldres kroppen din

  • Nyheter, Pluss

ChatGPT kan forverre alvorlige psykiske lidelser. Det bekymrer Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

Du kan bruke fantasien for å lindre vonde minner fra barndommen

  • Nyheter, Pluss

Ikke alle med OCD blir bedre av behandling. Norske forskere har undersøkt hva som trengs for at behandlingen lykkes

  • Nyheter, Pluss

Seks vanlige feller for følelsesbevisste foreldre

  • Ytringer

De tydeligste tegnene på at forholdet nærmer seg slutten

  • Nyheter, Pluss

Noen mennesker sitter fast i sorg. Nå leter forskere etter en forklaring i dypet av hjernen

  • Nyheter, Pluss

Du vet at du er trygg. Kroppen din tror noe annet

  • Nyheter, Pluss

Når barnet ditt aldri skal klare seg selv

  • Nyheter, Pluss

Fikk den mannlige sjefen en datter? Da øker sjansen for at han ansetter kvinner

  • Nyheter, Pluss

Folk vil helst ha empati fra ekte mennesker, men synes empatien fra ChatGPT er bedre

  • Nyheter, Pluss

Seks spor barndomstraumer etterlater seg i voksenlivet

  • Nyheter, Pluss

Hjernen blir aldri for gammel for personlig vekst

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026