• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Fikk hjelp til å håndtere høy gjeld etter fengelsstraff

Tyngende gjeldsproblemer gjør det vanskeligere for personer med fengselsstraff å vende tilbake til samfunnet. Deltagerne i en ny studie fra Universitetet i Sørøst-Norge opplevde større selvstendighet og frihet etter å ha fått jobb og inngått en gjeldsordningsavtale.

FORSKER: – Vi ble overrasket over hvor lammende gjeldsproblemer faktisk kan være for mennesker som kommer ut av fengsel, sier Ellen Andvig, dosent ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Karoline Spanthus Bjørnfeldt

Sist oppdatert: 15.02.19  |  Publisert: 15.02.19

Ellen Andvig, Knut Ivar Bjørlykhaug og Jan Kåre Hummelvoll kartlegger i en ny studie sosiale forhold og levekår hos folk som strevde med psykisk helse, rusutfordringer og fengselserfaring. Den vitenskapelige artikkelen fra forskningsmiljøet ved Senter for psykisk helse og rus i Drammen er nå publisert i Scandinavian Psychologist.

Studien tar utgangspunkt i en gruppe mennesker som deltok i Kirkens Bymisjons prosjekt «Ut i jobb». Dataene ble hentet fra fokusgruppeintervjuer over tid.

Mange av deltagerne ønsket seg et helt vanlig liv med nok penger. Andvig forteller at de i arbeidet med problemstillingen ble overrasket over hvor lammende gjeldsproblemer kunne være for disse menneskene.

– Det ble tydelig for oss hvor stor betydning det hadde å få hjelp med den økonomiske situasjonen og å bli kvitt økonomisk gjeld. Det var avgjørende for å komme seg videre i livet, forteller Ellen Andvig til Psykoligisk.no.

Ble overveldet og paralysert

Deltagere i studien fortalte at det å finne postkassen full av utbetalte regninger var paralyserende og overveldende. For noen ble veien tilbake til rus fristende, slik at de kunne få en liten pause fra bekymringene.

MEDFORFATTER: Knut Ivar Bjørlykhaug er medforfatter av den nye studien av gjelds­problematikk hos mennesker som har sonet i fengsel.

Andvig forteller at de tidligere innsatte opplevde mer selvstendighet og frihet etter at de fikk hjelp med sine gjeldsproblemer.

– Det var snakk om gjeld både fra banker og private personer. Gjelden var ikke nødvendigvis så stor, men mange av deltagerne opplevde den likevel svært tyngende, sier hun.

For flere av deltakerne som fikk seg jobb, var det også viktig at de kom seg inn i en gjeldsordning. En gjeldsordning er en avtale om å betale mest mulig ned på gjelden sin i en avgrenset periode, som hovedregel fem år, mot å få slettet restgjelden. NAV kan da hjelpe med å betale ned den offisielle gjelden, men ikke den «svarte». Andvig forteller at ansatte i Kirkens Bymisjon har hjulpet flere med å ordne opp i den «svarte» gjelden også.

– Bymisjonen var faktisk med for å møte flere av disse kreditorene, og de fikk til gode ordninger, sier Andvig.

Hun forteller at mange av deltagerne trodde at det var strammere vilkår for en gjeldsordning enn det faktisk er. Flere opplevde at de hadde en del å rutte med likevel.

– Et viktig moment for at deltakere ble motivert til å inngå gjeldsordning, var at gjeldsrådgiverne hadde egenerfaring på området, sier hun.

I tillegg til å kunne gi økonomisk veiledning kunne de vise og fortelle at de selv hadde vært igjennom det.

– På denne måten ble gjeldsrådgiverne et slags forbilde som ga håp til de som sto i en vanskelig gjeldssituasjon. Deltagerne kunne se at det var mulig å lykkes, forteller Andvig.

Forskeren håper at dette er et moment arbeids- og velferdsforvaltningen i Norge, NAV vil tenke mer på. Ansatte med egenerfaring har muligheter til å nærme seg problematikken på en annen måte og skape en god relasjon til brukere med gjeldsproblemer.

– Vi må se hele det sosiale bildet

Selv om noen deltagere med gjeldsordning fikk litt mer penger å rutte med enn de hadde trodd, måtte de leve på et strengt budsjett. Mange sosiale aktiviteter koster penger, og folk kan føle seg sosialt isolert på grunn av dårlig råd.

– Selv om Bymisjonen har mange sosiale tilbud og aktiviteter, følte flere deltakere på ensomhet til tider, sier Andvig.

MEDFORFATTER: Jan Kåre Hummelvoll er medforfatter av den nye studien av hvordan det oppleves å streve med gjeld.

Forskeren mener at man trenger flere steder og praksiser som fører folk sammen.

– Disse menneskene har tidligere tilhørt et rusmiljø, men ønsker nå å leve rusfritt. Det kan være vanskelig å skaffe seg et nytt sosialt nettverk og samtidig ha dårligere råd til sosiale aktiviteter, sier Andvig.

Hun og kollegene bak den ny studien håper forskningen kan gjøre det lettere å forstå hvordan målrettet arbeid med sosial støtte kan bidra til et sosialt nettverk, jobb og økonomisk hjelp.

– Dette er alfa og omega for mange med utfordringer innenfor rus og psykisk helse. For å hjelpe mennesker må vi se deres totale livssituasjon og fokusere på å skape tilhørighet og fellesskap, sier Ellen Andvig ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Vil du vite mer om dette? Les artikkelen «Victims of debt after imprisonment: Experiences of Norwegians with substance use challenges» i Scandinavian Psychologist.

Redaksjonen anbefaler

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Mange unge fortviler: Føler ikke at systemet er interessert i å hjelpe dem

  • Nyheter, Pluss

En vond barndom kobles til irritabel tarmsyndrom

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan kampen mot tinnitus gjøre plagene verre

  • Nyheter, Pluss

Gjensyn med Harry F. Harlow

  • Ytringer

Angst er blant de vanligste psykiske lidelsene. Men mange sliter hele livet uten å fortelle det til noen

  • Nyheter, Pluss

Et av de største fremskrittene i nyere demensforskning, er en blodprøve

  • Nyheter, Pluss

Mange mister grep om hva som er «sunt nok»

  • Nyheter, Pluss

Robuste barn – eller robuste systemer?

  • Ytringer

Mange har brukt penger på parykker eller dyre salver før de oppsøker hjelp

  • Nyheter, Pluss

Mikroplast i hjernen kan føre til Alzheimers sykdom

  • Nyheter, Pluss

Hun kaller seg Traumepsykologen. Nå vil hun gjøre traumer forståelige for flere

  • Nyheter, Pluss

SV sikrer stortings­flertall for historisk løft av psykisk helsevern

  • Nyheter, Pluss

Noen terapeuter er flinkere enn andre. Ny Modum Bad-podkast utforsker hvordan terapeuter kan bli bedre

  • Nyheter, Pluss

Det finnes syv former for «indre uro», ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Mange reagerer på en av to måter etter et samlivsbrudd. Det gjør ofte vondt verre

  • Nyheter, Pluss

De siste årene har et nytt ideal vokst frem: Vi skal oppdra «robuste barn»

  • Ytringer

– Lek i skolen er avgjørende for at barn skal lære å mestre livet

  • Nyheter, Pluss

KI-drevet journalføring rulles snart ut på nasjonal skala. Da må vi forstå regelverket

  • Nyheter, Pluss

– Det folk med angst trenger, er å snakke om angsten sin

  • Nyheter, Pluss

Depresjon og utmattelse henger sammen. Forklaringen kan ligge i cellene

  • Nyheter, Pluss

Hva med de voksnes skjermbruk?

  • Ytringer

Å bli speilet er ikke det samme som å bli sett

  • Ytringer

Sosialantropologen sier heller «sår» enn «traumer»

  • Nyheter, Pluss

Ja til det tredje rommet

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026