• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Fikk hjelp til å håndtere høy gjeld etter fengelsstraff

Tyngende gjeldsproblemer gjør det vanskeligere for personer med fengselsstraff å vende tilbake til samfunnet. Deltagerne i en ny studie fra Universitetet i Sørøst-Norge opplevde større selvstendighet og frihet etter å ha fått jobb og inngått en gjeldsordningsavtale.

FORSKER: – Vi ble overrasket over hvor lammende gjeldsproblemer faktisk kan være for mennesker som kommer ut av fengsel, sier Ellen Andvig, dosent ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Karoline Spanthus Bjørnfeldt

Sist oppdatert: 15.02.19  |  Publisert: 15.02.19

Ellen Andvig, Knut Ivar Bjørlykhaug og Jan Kåre Hummelvoll kartlegger i en ny studie sosiale forhold og levekår hos folk som strevde med psykisk helse, rusutfordringer og fengselserfaring. Den vitenskapelige artikkelen fra forskningsmiljøet ved Senter for psykisk helse og rus i Drammen er nå publisert i Scandinavian Psychologist.

Studien tar utgangspunkt i en gruppe mennesker som deltok i Kirkens Bymisjons prosjekt «Ut i jobb». Dataene ble hentet fra fokusgruppeintervjuer over tid.

Mange av deltagerne ønsket seg et helt vanlig liv med nok penger. Andvig forteller at de i arbeidet med problemstillingen ble overrasket over hvor lammende gjeldsproblemer kunne være for disse menneskene.

– Det ble tydelig for oss hvor stor betydning det hadde å få hjelp med den økonomiske situasjonen og å bli kvitt økonomisk gjeld. Det var avgjørende for å komme seg videre i livet, forteller Ellen Andvig til Psykoligisk.no.

Ble overveldet og paralysert

Deltagere i studien fortalte at det å finne postkassen full av utbetalte regninger var paralyserende og overveldende. For noen ble veien tilbake til rus fristende, slik at de kunne få en liten pause fra bekymringene.

MEDFORFATTER: Knut Ivar Bjørlykhaug er medforfatter av den nye studien av gjelds­problematikk hos mennesker som har sonet i fengsel.

Andvig forteller at de tidligere innsatte opplevde mer selvstendighet og frihet etter at de fikk hjelp med sine gjeldsproblemer.

– Det var snakk om gjeld både fra banker og private personer. Gjelden var ikke nødvendigvis så stor, men mange av deltagerne opplevde den likevel svært tyngende, sier hun.

For flere av deltakerne som fikk seg jobb, var det også viktig at de kom seg inn i en gjeldsordning. En gjeldsordning er en avtale om å betale mest mulig ned på gjelden sin i en avgrenset periode, som hovedregel fem år, mot å få slettet restgjelden. NAV kan da hjelpe med å betale ned den offisielle gjelden, men ikke den «svarte». Andvig forteller at ansatte i Kirkens Bymisjon har hjulpet flere med å ordne opp i den «svarte» gjelden også.

– Bymisjonen var faktisk med for å møte flere av disse kreditorene, og de fikk til gode ordninger, sier Andvig.

Hun forteller at mange av deltagerne trodde at det var strammere vilkår for en gjeldsordning enn det faktisk er. Flere opplevde at de hadde en del å rutte med likevel.

– Et viktig moment for at deltakere ble motivert til å inngå gjeldsordning, var at gjeldsrådgiverne hadde egenerfaring på området, sier hun.

I tillegg til å kunne gi økonomisk veiledning kunne de vise og fortelle at de selv hadde vært igjennom det.

– På denne måten ble gjeldsrådgiverne et slags forbilde som ga håp til de som sto i en vanskelig gjeldssituasjon. Deltagerne kunne se at det var mulig å lykkes, forteller Andvig.

Forskeren håper at dette er et moment arbeids- og velferdsforvaltningen i Norge, NAV vil tenke mer på. Ansatte med egenerfaring har muligheter til å nærme seg problematikken på en annen måte og skape en god relasjon til brukere med gjeldsproblemer.

– Vi må se hele det sosiale bildet

Selv om noen deltagere med gjeldsordning fikk litt mer penger å rutte med enn de hadde trodd, måtte de leve på et strengt budsjett. Mange sosiale aktiviteter koster penger, og folk kan føle seg sosialt isolert på grunn av dårlig råd.

– Selv om Bymisjonen har mange sosiale tilbud og aktiviteter, følte flere deltakere på ensomhet til tider, sier Andvig.

MEDFORFATTER: Jan Kåre Hummelvoll er medforfatter av den nye studien av hvordan det oppleves å streve med gjeld.

Forskeren mener at man trenger flere steder og praksiser som fører folk sammen.

– Disse menneskene har tidligere tilhørt et rusmiljø, men ønsker nå å leve rusfritt. Det kan være vanskelig å skaffe seg et nytt sosialt nettverk og samtidig ha dårligere råd til sosiale aktiviteter, sier Andvig.

Hun og kollegene bak den ny studien håper forskningen kan gjøre det lettere å forstå hvordan målrettet arbeid med sosial støtte kan bidra til et sosialt nettverk, jobb og økonomisk hjelp.

– Dette er alfa og omega for mange med utfordringer innenfor rus og psykisk helse. For å hjelpe mennesker må vi se deres totale livssituasjon og fokusere på å skape tilhørighet og fellesskap, sier Ellen Andvig ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Vil du vite mer om dette? Les artikkelen «Victims of debt after imprisonment: Experiences of Norwegians with substance use challenges» i Scandinavian Psychologist.

Redaksjonen anbefaler

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Siste saker

Helsedirektoratet vil overta spesialist­utdanningene. Psykolog­foreningen ber om en grundigere utredning

  • Nyheter, Pluss

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelser: Kan man bli helt frisk?

  • Ytringer

Snart oppdateres diagnosekriteriene for traumer: Ny traumediagnose kommer

  • Nyheter, Pluss

Folk som sover dårlig, er oftere ensomme

  • Nyheter, Pluss

Barn blir bare bedre til å føle av å få lov til å føle, ifølge psykolog

  • Nyheter, Pluss

Stillhet er bra for hjernen, forklarer hjerneforsker. Sånn bruker du stillheten til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Når kroppene snakker sammen i terapi

  • Ytringer

«Nora» var sykmeldt med angst og utmattelse. Så sluttet Nav å gi henne sykepenger

  • Nyheter, Pluss

En særegen musikk lindrer angst

  • Nyheter, Pluss

Kan vanskelige barn bli litt for snille voksne?

  • Nyheter, Pluss

En genetisk fordel gjør at noen holder seg skarpe og friske langt inn i alderdommen

  • Nyheter, Pluss

Når postnummeret ditt avgjør hvilken hjelp familien din får

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026