Mange er opptatt av at viten fra forskning skal kunne omvendes til noe som har praktisk betydning. Men det kan være stor avstand fra forskerens verden til den verden klienter lever i. Kan fenomenologisk orientert forskning på klientenes unike opplevelser bidra til å tette gapet mellom forskning og praksis?
Ja, svarer to forskere, Eli Natvik, førsteamanuensis ved Høgskulen i Sogn og Fjordane og Christian Moltu, psykologspesialist ved Psykiatrisk klinikk Helse Førde, i en ny vitenskapelig artikkel som i dag publiseres i Scandinavian Psychologist.
I fenomenologisk forskning utforskes typisk menneskers førstehåndserfaringer med et fenomen. Istedenfor å formidle forskningsresultater – kunnskap om det forskerne har målt – oppfordrer fenomenologiske studier leseren til å reflektere og åpne seg for andres opplevelser.
Tingliggjorte begreper
Å lese mer av denne typen forskning gjør noe med fagpersoner, hevder de to forskerne. Fenomenologisk viten kan hjelpe profesjonelle fagutøvere å møte enkeltpersoner på en bedre måte.
Det finnes lite forskning om hvordan det oppleves å ha for eksempel sosial angstlidelse, påpeker Natvik og Moltu i artikkelen.
– Hvis all forskning reduseres til ting som kan måles, og et profesjonelt felt utelukkende bygger på tingliggjort kunnskap, risikerer vi at det menneskelige forsvinner fra kunnskapen, sier Christian Moltu til Psykologisk.no.
Eksempler på tingliggjort kunnskap er viten og begreper man tilegner seg via forskning og teorier.
Et spenningsfelt i faget
– Det teoretiserte begrepet «automatiske negative tanker» er et tingliggjort begrep. Det er ikke noe som finnes i naturen, men er derimot et konsept vi har skapt oss for å hjelpe oss i enkelte prosesser, sier Moltu.
Her kan fenomenologisk orientert forskning ha en viktig funksjon.
– Når vi beriker kunnskapen med levde erfaringer, oppstår det et spenningsfelt mellom den tingliggjorte kunnskapen og den erfaringsnære, sier han.
I dette spenningsfeltet ligger det et potensial for en mellommenneskelig etikk, ifølge de to artikkelforfatterne. De har begge opplevd at det er fruktbart å arbeide bevisst med mellommenneskelig etisk refleksjon i praksissammenheng. Man blir mer engasjert, mer søkende etter nye innsikter i individets livsverden.
Åpner opp for innsikt og forståelse
Å lese fenomenologisk orientert forskning vekker til live hele erfaringsapparatet. Dette kan gi en innsikt og forståelse av den andres situasjon som går utover det en får ved en positivistisk tilnærming.
– Begge de to kunnskapsformene er nødvendige og har sin funksjon vis-a-vis hverandre, det sentrale er å ikke la seg fange i en av polene, råder Christian Moltu.
Vil du lese mer om hvordan fenomenologisk orientert forskning kan hjelpe oss til etisk refleksjon og engasjement? Gå videre til den vitenskapelige artikkelen «Just experiences? Ethical contributions of phenomenologically oriented research» i Scandinavian Psychologist.