De siste årene har det vært en økende interesse for ADHD. Det diskuteres hvorvidt det foreligger en overdiagnostikk eller underdiagnostikk av nevroutviklingsforstyrrelsen, og feltet synes ikke å ha kommet til noen enighet rundt det.
Forskningens tale er imidlertid klar: Kvinner synes å ha gått under radaren når det kommer til å forstå vanskene deres utfra et ADHD-perspektiv (Babinski & Libsack, 2025; Craddock, 2024; Martin, 2024). Dette har medført både underdiagnostikk og forsinket diagnostikk. En av årsakene er at ADHD manifesteres annerledes hos kvinner enn hos menn.
I min psykologpraksis har jeg møtt en rekke voksne kvinner, men også menn, med udiagnostisert ADHD som kommer for helt andre problemstillinger når de søker hjelp. Ofte er det utbrenthet, depresjon, søvnforstyrrelse, vansker med emosjonsregulering, angst osv. som er årsak til at de oppsøker hjelp.
At ADHD kan være primærdiagnosen er ikke alltid opplagt. Og det er det en grunn til. Voksne personer som har levd mange år med symptomer på uoppmerksomhet og hyperaktivitet/impulsivitet, har ofte utviklet kompenserende strategier for å fungere etter beste evne (Kysow, Park & Johnston, 2017; Mierau, 2024).
Personer med over snittet gode kognitive evner i øvrige domener, som god prosesseringshastighet, kan kompensere for selv moderat til alvorlig ADHD i barndom og ung voksen alder (Mierau, 2024).
Noen personer med uoppdaget ADHD velger, bevisst eller intuitivt, en måte å leve på som er mer forenlig med ADHD-symptomer. Det vil si at man fyller hverdagen med oppgaver som ikke setter de største kravene til god oppmerksomhet og lav hyperaktivitet/impulsivitet.
En slik hverdag vil minimere funksjonssvikten. På samme måte kan det å velge en hverdag som er lite forenlig med ADHD-symptomer, bidra til økt funksjonssvikt. Det er nemlig ikke en perfekt korrelasjon mellom ADHD-symptomer og graden funksjonssvikt (Kysow mfl., 2017).
Underliggende ADHD-problematikk
Når funksjonssvikten blir for godt kamuflert, kan en ADHD-diagnose virke urimelig. Men hva er en funksjonssvikt?
Funksjonssvikt i denne sammenhengen peker på at personen har vansker som gjør at vedkommende ikke mestrer ting som man normalt sett burde kunne forvente at han eller hun skulle klare.
Ved ADHD knyttes vanskene til uoppmerksomhet og/eller hyperaktivitet/impulsivitet. Disse vanskene kan ramme dagligdags fungering som for eksempel å huske avtaler, å legge og følge planer, følge med i samtaler og huske beskjeder, fullføre påbegynte oppgaver, sitte stille når det forventes, ikke avbryte andre hele tiden, osv.
For personer uten ADHD er dette ferdigheter som gjerne ikke ofres en tanke. Men for personer med ADHD kan dette være oppgaver som gjør en helt vanlig hverdag utmattende.
Kompenserende strategier og livsstilsvalg kan altså utgjøre forskjellen mellom akkurat god nok funksjon og funksjonssvikt. Strategiene og valgene er på den måten positive. De sørger for at personen mestrer hverdagen.
Noen har utviklet såpass gode strategier, at det er vanskelig å få øye på en funksjonssvikt relatert til uoppmerksomhet og/eller hyperaktivitet/impulsivitet.
For å få diagnosen ADHD er det en forutsetning at personen har livslange vansker med å fungere på to eller flere arenaer i livet på grunn av ADHD-symptomene. Hos noen pasienter er imidlertid ringvirkningene av ADHD-symptomene, som depresjon, søvnvansker og angst, det mest fremtredende.
Dette kan medføre en diagnostisk overskygging, og behandlingen risikerer å begrense seg til de sekundære plagene (Martin, 2024). ADHD forblir uoppdaget og ubehandlet. Da har de gode kompensatoriske strategiene bidratt til at det er vanskelig å gjenkjenne underliggende ADHD-problematikk.
Kostnaden ved kompenserende strategier
Å kompensere for ADHD-symptomer er ikke gratis, verken for personen selv eller de rundt. La meg bruke en fiktiv, men klinikknær kasuistikk som eksempel:
Mina er ettbarnsmor, gift og er i full jobb. Mina er verdensmester i å sjonglere uoppmerksomhet i en hektisk hverdag. Det som redder henne, er ulike strategier.
Hjemme hos henne finner man lister og lapper over ting som må huskes. Oversikten over arbeidsoppgaver som har blitt utsatt, men som likevel gjøres rett før tidsfrist, ligger som en haug på kontorplassen.
På grunn av konsentrasjonsvansker og manglende motivasjon til å gjøre understimulerende oppgaver har haugen blitt ubehagelig stor.
Mina jobber hver kveld for å få det til å gå opp. Oppgavene blir fullført, og ingen på jobben kan se spor av funksjonssvikt. Hun har til tider faktisk vist det motsatte av funksjonssvikt.
Hun er rå på å sette i gang prosjekter, og kan jobbe grenseløst.
Hyperfokus kan være en gave, men det svir likevel av deler av energibudsjettet. Når noe stimulerer henne, klarer hun ikke stoppe.
Mobilens alarmfunksjon går regelmessig, slik at hun skal komme seg til avtaler tidsnok. SMSer besvares like snart som hun får dem. Ellers glemmer hun dem.
Middagene blir servert, men ofte blir det take away. Hun har sjelden tid til å gå på matbutikken når det er hennes tur. Sånn er det når man ikke har oversikt over hvor lenge man blir sittende på jobben. Det er dyrt, men familien har råd.
Søvnvansker og forglemmelser
Mina og søvn er ikke bestevenner. Hun innrømmer at hun er glad i vinglasset for å roe ned. Iblant må hun ta sovemedisiner. Hun plages av en evig dårlig samvittighet ovenfor barnet som hun stadig glemmer å hente i barnehagen.
Etter mange nok forglemmelser fikk mannen på plass en avtale ned jobben sin, der han er den som henter barnet hver dag.
Paret ønsket seg egentlig to barn, men kapasiteten til Mina ble sprengt etter ett barn. Derfor endte de opp med ett.
Hun har regelmessige følelsesutbrudd, men disse kommer bare til uttrykk hjemme foran mann og barn bak husets fire vegger. Mina liker ikke seg selv.
Sånn går dagene, helt frem til hun blir utbrent, med en påfølgende depresjon og kroppslige smerter. Dessverre var dette verken første eller siste runde med utbrenthet og depresjon.
Utbrentheten var uforståelig for henne fordi hun forsøkte jo bare å gjøre det alle andre i tilsvarende livssituasjon ser ut til å klare. Og det er nettopp dét som er problemet.
Mina har en rekke kompenserende strategier, men lever likevel «feil» for måten hun fungerer på. Hun lever på en måte som skal få henne til å virke nevrotypisk. Det vil si som andre uten ADHD. Mina er som en rund figur som med hjelp av strategier skal presses til å bli en firkant.
Systematisk kartlegging
Bruken av kompenserende strategier ved ADHD-symptomer er ikke nødvendig bevisst. Det er et resultat av en årelang tilpasningsprosess, der personen finner ut av hva som fører hen nærmere det som normativt sett betegnes som god fungering.
Strategiene kan dermed maskere ADHD-symptomer. Symptomene blir som en uavdekket lekkasje, som stadig påvirker personen, uten at vedkommende skjønner hvor lekkasjen ligger.
I og med at de kompenserende strategiene kan forsinke korrekt diagnostikk, eller til og med medføre at ADHD vurderes som usannsynlig diagnose, har det klare kliniske implikasjoner for hvordan vi bør gå frem i møte med pasienter med ADHD-symptomatologi uten evident relevant funksjonssvikt.
En måte å gjøre det på er å systematisk kartlegge i hvilken grad personen bruker ulike kompenserende strategier for å oppnå det funksjonsnivået vedkommende har, og i hvilken grad den enkelte strategien reduserer funksjonssvikt.
Det er videre en forutsetning at man nyanserer bildet for hva man skal kalle funksjonsnedsettelse, da denne ikke nødvendigvis er innlysende nettopp på grunn av kompensatoriske grep og smarte livsvalg.
Det man skulle forvente å se av funksjonssvikt på skole eller jobb, kommer kanskje ikke til uttrykk i form av dårlige karakterer, forstyrrelse av andre eller lave prestasjoner, men som gjentatte episoder med utbrenthet og sykemeldinger etter vedvarende mestringsforsøk for å nettopp unngå nevnte funksjonssvikt.
Da er det vesentlig at man klarer å sette disse resulterende plagene i sammenheng med forsøk på å redusere funksjonsvansker som følge av ADHD-symptomer.
Kilder
Babinski, D. E. & Libsack, E. J. (2025). Adult diagnosis of ADHD in women: A mixed methods investigation. Journal of Attention Disorders, 29(3), 207–219. doi:10.1177/10870547241297897
Craddock, E. (2024). Being a woman is 100% significant to my experiences of attention deficit hyperactivity disorder and autism: Exploring the gendered implications of an adulthood combined autism and attention deficit hyperactivity disorder diagnosis. Qualitative Health Research, 34(14), 1442–1455. doi:10.1177/10497323241253412
Kysow, K., Park, J. & Johnston, C. (2017). The use of compensatory strategies in adults with ADHD symptoms. Attention Deficit Hyperactivity Disorder, 9(2), 73–88. doi:10.1007/s12402-016-0205-6
Martin, J. (2024). Why are females less likely to be diagnosed with ADHD in childhood than males? Lancet Psychiatry, 11, 303–310. doi:10.1016/S2215-0366(24)00010-5
Mierau, S. B. (2025). Do I have ADHD? Diagnosis of ADHD in adulthood and its mimics in the neurology clinic. Neurology: Clinical Practice, 15(1), e200433. doi:10.1212/CPJ.0000000000200433