• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Psykiatrien klarer ikke skille mellom nevrodivergens og psykisk sykdom. Det er et problem

«Det jeg sitter igjen med etter utallige ordvekslinger med fagfolka i psykiatrien er: Hvem er det egentlig som har adferdsproblemer? Jeg opplever sjelden å bli møtt med respekt, nysgjerrighet eller vitebegjær», skriver Aina V. Nesmoen i dette innlegget.

LYTTEKOMPETANSE: «Psykiatrien trenger trygge, emosjonelt modne hjelpere – folk som står stødig i seg selv og som kan lytte uten å dømme. Det er en kompetanse få mestrer i møte med nevrodivergente», skriver Aina V. Nesmoen. Foto: Privat.

Aina Veronika Nesmoen

Sist oppdatert: 24.07.25  |  Publisert: 24.07.25

Forfatterinfo

Aina Veronika Nesmoen

Aina Veronika Nesmoen er designer og pedagog og er aktiv i nevrodivergensmiljøet. Hun står bak nettsiden og Instagram-profilen Hjertelosen.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Jeg er glad for at psykologiprofessor Willy-Tore Mørch tar kritikken fra oss i nevrodivergensmiljøet personlig, og håper flere kan delta i debatten. For elefanten i rommet blir bare større og større, og elefantene er i dette tilfellet alle nevrodivergente som roper etter hjelp, støtte og omsorg.

Jeg, og flere med adhd og/eller autisme, har etterlyst en inkluderende debatt en stund. Våre stemmer slipper sjelden til i det offentlige ordskiftet. Derfor finner vi hverandre på SoMe, hvor vi kan utveksle kunnskap, erfaringer og hjelpe hverandre.

Vi har skrevet kronikker og tatt kontakt via sosiale medier. Vi har «plaget» og «irritert» adhd-skeptiske overleger, psykologer og psykiatere så godt vi kan. Alt for å prøve å få til dialog og forståelse. Det koster en del for en som har adhd/autisme, for å si det forsiktig.

Vi blir fratatt legitimitet

Det eneste jeg sitter igjen med etter utallige ordvekslinger med fagfolka i psykiatrien er: Hvem er det egentlig som har adferdsproblemer?! Jeg opplever sjelden å bli møtt med respekt, nysgjerrighet eller vitebegjær.

Psykiatrien klarer ikke skille mellom nevrodivergens og psykisk sykdom. Det er et gigantisk problem.

Å møte kritikk med å vri det til akademiske begreper, forskning og teorier, uten å anerkjenne personlige erfaringer, er et problem i seg selv. Det handler ikke bare om holdninger og bias, men også om en systemisk diskriminering, der det antydes at det stadig er «noe galt» med den andre. Aldri med ens egen holdning eller strukturene man selv er en del av.

Det mest alvorlige er likevel at nevrodivergente blir fratatt legitimitet. Retten til å eie sin historie, sin personlighet og sin væremåte. Dette er en direkte motsetning til det mangfoldet vi sier vi ønsker.

Ikke bruk pekefingeren

Det er ikke mangfold når vi bruker pekefingeren og forsøker å «rette opp» det som er annerledes.

For det er selve ideen om at diagnosen må «bekreftes» som gyldig, som er konservativ og begrensende. Systemene, både skole, helse og psykiatri, har blitt så opptatt av å lete etter feil, at vi glemmer å spørre: Hva om det aldri var en feil til å begynne med?

Det handler ikke bare om holdninger og motvilje til å lære noe nytt. Det handler om forakt for mennesker som fungerer annerledes.

Psykiatrien trenger trygge, emosjonelt modne hjelpere. Folk som står stødig i seg selv og som kan lytte uten å dømme. Det er en kompetanse få mestrer i møte med nevrodivergente.

Lytt til erfaring

Jeg har delt om mine behandlingstraumer tidligere, og jeg ser nå problemet krystallklart for meg: Den måten samtaleterapi fungerer på, er destruktiv for oss som har en annen fungering, behov og tankesett.

Det virker som hjelperne bestemmer seg tidlig for å finne en objektiv sannhet og lander på konklusjoner om ulike forstyrrelser. Denne kliniske og patologiske tilnærmingen vil jeg bort fra, og da må vi lytte til dem med levd liv.

All erfaring banker teori rett i støvla på dette punktet, mener nå jeg. Det er en grunn til at vi gjentar igjen og igjen: LYTT TIL OSS!

Vi trenger en styrkebasert tilnærming, fundert på tillit, respekt og autonomi. Alle mennesker har et potensial og ønske om å mestre. Ikke lag systemer som raner oss for disse mulighetene.

Opprop signert av snart 3000

Denne gangen snakker jeg ikke bare på egne vegne. Jeg hever stemmen for alle de snart 3000 menneskene som har signert «Opprop for bedre helsetilbud for og anerkjennelse av mennesker med ADHD, autister og annen nevrodivergens».

Alle historiene vi har fått inn har lært oss at dette ikke er et individuelt, men et systemisk problem.

Samfunnet har ikke råd til å fortsette å behandle mennesker på denne måten lenger. Det er brutalt, det er uverdig og det er umenneskelig.

Alt vi ønsker oss er omsorg, støtte og forståelse. Er det for mye å be om?

Redaksjonen anbefaler

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Siste saker

Derfor er forsoning så vanskelig – og hva hjernen har med det å gjøre

  • Nyheter, Pluss

Jo mer du frykter å bli gammel, desto raskere aldres kroppen din

  • Nyheter, Pluss

ChatGPT kan forverre alvorlige psykiske lidelser. Det bekymrer Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

Du kan bruke fantasien for å lindre vonde minner fra barndommen

  • Nyheter, Pluss

Ikke alle med OCD blir bedre av behandling. Norske forskere har undersøkt hva som trengs for at behandlingen lykkes

  • Nyheter, Pluss

Seks vanlige feller for følelsesbevisste foreldre

  • Ytringer

De tydeligste tegnene på at forholdet nærmer seg slutten

  • Nyheter, Pluss

Noen mennesker sitter fast i sorg. Nå leter forskere etter en forklaring i dypet av hjernen

  • Nyheter, Pluss

Du vet at du er trygg. Kroppen din tror noe annet

  • Nyheter, Pluss

Når barnet ditt aldri skal klare seg selv

  • Nyheter, Pluss

Fikk den mannlige sjefen en datter? Da øker sjansen for at han ansetter kvinner

  • Nyheter, Pluss

Folk vil helst ha empati fra ekte mennesker, men synes empatien fra ChatGPT er bedre

  • Nyheter, Pluss

Seks spor barndomstraumer etterlater seg i voksenlivet

  • Nyheter, Pluss

Hjernen blir aldri for gammel for personlig vekst

  • Nyheter, Pluss

Mener Viagra er en lovende medisin mot Alzheimers sykdom

  • Nyheter, Pluss

En av tre har en spesifikk parasitt i hjernen, anslår forskere

  • Nyheter, Pluss

Før var barn den aldersgruppen som var best beskyttet mot fattigdom. Nå er de mest utsatt

  • Nyheter, Pluss

Betennelser i hjernen kan drive frem tvangslidelser

  • Nyheter, Pluss

Jobbet 20 prosent mindre – fikk mindre stress og mer gjort

  • Nyheter, Pluss

Psykologiens evinnelige mentalisme

  • Ytringer

Ønsker å være en rollemodell for unge kvinner med bipolar lidelse

  • Nyheter, Pluss

– Både det å bli i, og det å gå fra et psykisk voldelig forhold, kan føles som å svikte barna dine

  • Nyheter, Pluss

Økt pågang på flere hjelpetelefoner: Mange som ringer, er engstelige for krig og globale konflikter

  • Nyheter, Pluss

Er det på tide å snakke om det tredje rommet i terapi – og i samfunnet?

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026