• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Psykiatrien klarer ikke skille mellom nevrodivergens og psykisk sykdom. Det er et problem

«Det jeg sitter igjen med etter utallige ordvekslinger med fagfolka i psykiatrien er: Hvem er det egentlig som har adferdsproblemer? Jeg opplever sjelden å bli møtt med respekt, nysgjerrighet eller vitebegjær», skriver Aina V. Nesmoen i dette innlegget.

LYTTEKOMPETANSE: «Psykiatrien trenger trygge, emosjonelt modne hjelpere – folk som står stødig i seg selv og som kan lytte uten å dømme. Det er en kompetanse få mestrer i møte med nevrodivergente», skriver Aina V. Nesmoen. Foto: Privat.

Aina Veronika Nesmoen

Sist oppdatert: 24.07.25  |  Publisert: 24.07.25

Forfatterinfo

Aina Veronika Nesmoen

Aina Veronika Nesmoen er designer og pedagog og er aktiv i nevrodivergensmiljøet. Hun står bak nettsiden og Instagram-profilen Hjertelosen.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Jeg er glad for at psykologiprofessor Willy-Tore Mørch tar kritikken fra oss i nevrodivergensmiljøet personlig, og håper flere kan delta i debatten. For elefanten i rommet blir bare større og større, og elefantene er i dette tilfellet alle nevrodivergente som roper etter hjelp, støtte og omsorg.

Jeg, og flere med adhd og/eller autisme, har etterlyst en inkluderende debatt en stund. Våre stemmer slipper sjelden til i det offentlige ordskiftet. Derfor finner vi hverandre på SoMe, hvor vi kan utveksle kunnskap, erfaringer og hjelpe hverandre.

Vi har skrevet kronikker og tatt kontakt via sosiale medier. Vi har «plaget» og «irritert» adhd-skeptiske overleger, psykologer og psykiatere så godt vi kan. Alt for å prøve å få til dialog og forståelse. Det koster en del for en som har adhd/autisme, for å si det forsiktig.

Vi blir fratatt legitimitet

Det eneste jeg sitter igjen med etter utallige ordvekslinger med fagfolka i psykiatrien er: Hvem er det egentlig som har adferdsproblemer?! Jeg opplever sjelden å bli møtt med respekt, nysgjerrighet eller vitebegjær.

Psykiatrien klarer ikke skille mellom nevrodivergens og psykisk sykdom. Det er et gigantisk problem.

Å møte kritikk med å vri det til akademiske begreper, forskning og teorier, uten å anerkjenne personlige erfaringer, er et problem i seg selv. Det handler ikke bare om holdninger og bias, men også om en systemisk diskriminering, der det antydes at det stadig er «noe galt» med den andre. Aldri med ens egen holdning eller strukturene man selv er en del av.

Det mest alvorlige er likevel at nevrodivergente blir fratatt legitimitet. Retten til å eie sin historie, sin personlighet og sin væremåte. Dette er en direkte motsetning til det mangfoldet vi sier vi ønsker.

Ikke bruk pekefingeren

Det er ikke mangfold når vi bruker pekefingeren og forsøker å «rette opp» det som er annerledes.

For det er selve ideen om at diagnosen må «bekreftes» som gyldig, som er konservativ og begrensende. Systemene, både skole, helse og psykiatri, har blitt så opptatt av å lete etter feil, at vi glemmer å spørre: Hva om det aldri var en feil til å begynne med?

Det handler ikke bare om holdninger og motvilje til å lære noe nytt. Det handler om forakt for mennesker som fungerer annerledes.

Psykiatrien trenger trygge, emosjonelt modne hjelpere. Folk som står stødig i seg selv og som kan lytte uten å dømme. Det er en kompetanse få mestrer i møte med nevrodivergente.

Lytt til erfaring

Jeg har delt om mine behandlingstraumer tidligere, og jeg ser nå problemet krystallklart for meg: Den måten samtaleterapi fungerer på, er destruktiv for oss som har en annen fungering, behov og tankesett.

Det virker som hjelperne bestemmer seg tidlig for å finne en objektiv sannhet og lander på konklusjoner om ulike forstyrrelser. Denne kliniske og patologiske tilnærmingen vil jeg bort fra, og da må vi lytte til dem med levd liv.

All erfaring banker teori rett i støvla på dette punktet, mener nå jeg. Det er en grunn til at vi gjentar igjen og igjen: LYTT TIL OSS!

Vi trenger en styrkebasert tilnærming, fundert på tillit, respekt og autonomi. Alle mennesker har et potensial og ønske om å mestre. Ikke lag systemer som raner oss for disse mulighetene.

Opprop signert av snart 3000

Denne gangen snakker jeg ikke bare på egne vegne. Jeg hever stemmen for alle de snart 3000 menneskene som har signert «Opprop for bedre helsetilbud for og anerkjennelse av mennesker med ADHD, autister og annen nevrodivergens».

Alle historiene vi har fått inn har lært oss at dette ikke er et individuelt, men et systemisk problem.

Samfunnet har ikke råd til å fortsette å behandle mennesker på denne måten lenger. Det er brutalt, det er uverdig og det er umenneskelig.

Alt vi ønsker oss er omsorg, støtte og forståelse. Er det for mye å be om?

Redaksjonen anbefaler

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Det lille som blir stort: Validering i mikroøyeblikkene

  • Ytringer

Vi har tenkt feil om behandlingen av Alzheimers sykdom, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Til ansvarlige myndigheter: «Samtykke­kompetent», men hvem tar ansvar når familien står uten vern?

  • Ytringer

Traumepasienter har ikke blitt sett og forstått

  • Nyheter, Pluss

Håper historien om kong Olav kan styrke selvfølelsen til barn med dysleksi

  • Nyheter, Pluss

Er du bekymret for at noen nær deg strever med kropp og mat? Slik tar du opp bekymringen din

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med foreldrene dine om en vanskelig barndom

  • Nyheter, Pluss

Regelmessig trening fjerner giftig stress i kroppen

  • Nyheter, Pluss

Den stille sorgen: Når barna kutter kontakten

  • Nyheter, Pluss

De fleste behandlinger mot depresjon tar for seg feil følelser, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Flere voksne barn kutter kontakten med foreldrene sine. Dette kan være grunnen

  • Nyheter, Pluss

Angsten i våre barn

  • Ytringer

Stadig flere får en autismediagnose: – En økning vi må innrømme at vi ikke forstår

  • Nyheter, Pluss

Tourettes syndrom og tvangslidelser deler nettverk i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Alle prøvene er normale, men du føler deg ikke frisk: – Vi har manglet et språk for disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Motivasjon er overvurdert, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Traumer kan feste seg i nervesystemet: – Det er prisen vi betaler for å overleve

  • Nyheter, Pluss

Da Nadia Ansar prøvde psykedelisk terapi, opplevde hun «en psykisk død»

  • Nyheter, Pluss

Mye stressa? Det kan skyldes tarmbakteriene dine

  • Nyheter, Pluss

Den moderne besteforeldrerollen: – Mer krevende enn mange tror

  • Nyheter, Pluss

Denne sunne vanen kutter risikoen for demens med 38 prosent

  • Nyheter, Pluss

Mener «ta kampen» er en farlig metafor

  • Nyheter, Pluss

Tre timer eller mer på skjerm ser ut til å svekke livskvaliteten til ungdom

  • Nyheter, Pluss

De flinke som strever: Derfor er de vanskeligst å oppdage

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026