• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Når varmen forstyrrer kroppens indre klokke

«Det er fullt mulig å støtte døgnrytmen, selv når temperaturen gjør det krevende», skriver Abida Akhtar Theigen i denne ytringen.

TROPENATT: «Når rytmen forstyrres, som ved skiftarbeid, reiser eller varme netter, kan hele systemet komme i ubalanse – med både psykiske og fysiologiske konsekvenser», skriver Abida Akhtar Theigen. Foto: Padli Pradana, Pexels.

Abida Akhtar Theigen

Sist oppdatert: 25.07.25  |  Publisert: 25.07.25

Forfatterinfo

Abida Akhtar Theigen

Abida Akhtar Theigen har en bachelor i psykologi og psykisk helse.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Hvordan påvirker hete netter døgnrytmen og vår psykiske helse?

Når varmen holder oss våkne om natten, er det lett å avfeie det som et sommerproblem.

Men stadig flere kjenner på de mer langsiktige konsekvensene: dårligere søvn, nedsatt energi og emosjonell ubalanse. Forklaringen ligger i kroppens cirkadiske rytmer – vårt biologiske tidssystem som nå er under press.

Kroppens indre klokke

Cirkadiske rytmer er 24-timers sykluser som styrer søvn, våkenhet, hormonbalanse, appetitt, kroppstemperatur og mentale funksjoner.

Denne «klokken» er forankret i hjernens suprachiasmatiske kjerne (SCN), og styres primært av lys og mørke, men også av temperatur.

Når døgnrytmen fungerer godt, våkner vi uthvilte, kjenner sult til faste tider, og får søvn av god kvalitet.

Når rytmen forstyrres, som ved skiftarbeid, reiser eller varme netter, kan hele systemet komme i ubalanse – med både psykiske og fysiologiske konsekvenser.

Varmen skaper rytmeforstyrrelser

Ved leggetid begynner kroppen naturlig å senke kjernetemperaturen – et signal som hjelper oss å sovne.

Når soverommet er varmt, får ikke kroppen kjølt seg nok ned. Forskning (Okamoto-Mizuno & Mizuno, 2012) viser at dette gir:

  • Økt innsovningstid
  • Redusert dyp- og REM-søvn
  • Flere oppvåkninger i løpet av natten

For lite dyp søvn og REM-søvn kan igjen påvirke vår emosjonelle regulering, konsentrasjon og motstand mot stress – funksjoner som er tett knyttet til psykisk helse.

Psykisk belastning over tid

Langvarig søvnforstyrrelse er ikke bare slitsomt – det er en risikofaktor for psykiske lidelser.

Flere studier viser at ustabil døgnrytme og søvnmangel er forbundet med:

  • Økt sårbarhet for depresjon og angst (Walker, 2017)
  • Lavere toleranse for emosjonelt stress (Goldstein & Walker, 2014)
  • Svekket kognitiv funksjon og humørregulering (Ågmo, 2018)

Personer med eksisterende psykiske vansker er spesielt utsatte. Søvnmangel kan forverre symptomer, senke terskelen for tilbakefall og gjøre det vanskeligere å håndtere daglige krav.

Et moderne paradoks

Samtidig som vi vet mer enn noensinne om søvnens betydning for mental helse, lever mange av oss i omgivelser som gjør god søvn vanskelig – spesielt om sommeren.

Uten tilgang til kjølige soverom, blir nattesøvnen fragmentert. Noen utsetter leggetiden, andre våkner mange ganger.

Over tid forskyves døgnrytmen, og man havner i en slags «sommerjetlag» – ofte uten å forstå hvorfor man føler seg sliten, irritabel eller nedstemt.

Hva kan vi gjøre?

Det er fullt mulig å støtte døgnrytmen, selv når temperaturen gjør det krevende. Her er noen forskningsbaserte råd:

  • Hold soverommet så kjølig som mulig. Luft godt ut om kvelden, bruk vifte eller lette laken.
  • Begrens skjermbruk og sterkt lys på kvelden. Det forstyrrer melatoninproduksjonen.
  • Stå opp til samme tid hver dag, selv i ferien. Rytmen trenger regelmessighet.
  • Få dagslys tidlig på dagen, og demp belysning etter kl. 21–22.

For personer med psykisk sårbarhet eller søvnvansker fra før, kan det være ekstra viktig å være bevisst på dette i varme perioder.

Søvn som psykisk selvomsorg

Søvn er ofte undervurdert i samtaler om psykisk helse, til tross for at det er en grunnleggende regulator for både emosjoner, konsentrasjon og motstandsdyktighet.

Når kroppen mister rytmen, mister vi ofte også balansen i oss selv.

Å forstå hvordan søvn og døgnrytme henger sammen med psykisk helse – og hvordan ytre forhold som varme påvirker dette – er en viktig del av det helhetlige bildet.

Vi trenger ikke vente på en diagnose for å ta søvn på alvor. Det er en investering i mental helse, hver eneste natt.

Kilder

Goldstein, A. N. & Walker, M. P. (2014). The role of sleep in emotional brain function. Annual Review of Clinical Psychology, 10, 679–708. doi:10.1146/annurev-clinpsy-032813-153716

Okamoto-Mizuno, K. & Mizuno, K. (2012). Effects of thermal environment on sleep and circadian rhythm. Journal of Physiological Anthropology, 31(1). doi:10.1186/1880-6805-31-14

Walker, M. (2017). Why we sleep: Unlocking the power of sleep and dreams. New York: Penguin Books.

Ågmo, A. (2018). Biologisk psykologi: En lærebok (1. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.

Redaksjonen anbefaler

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Kan du bli traumatisert av noe du ikke husker?

  • Nyheter, Pluss

Helsedirektoratet vil overta spesialist­utdanningene. Psykolog­foreningen ber om en grundigere utredning

  • Nyheter, Pluss

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelser: Kan man bli helt frisk?

  • Ytringer

Snart oppdateres diagnosekriteriene for traumer: Ny traumediagnose kommer

  • Nyheter, Pluss

Folk som sover dårlig, er oftere ensomme

  • Nyheter, Pluss

Barn blir bare bedre til å føle av å få lov til å føle, ifølge psykolog

  • Nyheter, Pluss

Stillhet er bra for hjernen, forklarer hjerneforsker. Sånn bruker du stillheten til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Når kroppene snakker sammen i terapi

  • Ytringer

«Nora» var sykmeldt med angst og utmattelse. Så sluttet Nav å gi henne sykepenger

  • Nyheter, Pluss

En særegen musikk lindrer angst

  • Nyheter, Pluss

Kan vanskelige barn bli litt for snille voksne?

  • Nyheter, Pluss

En genetisk fordel gjør at noen holder seg skarpe og friske langt inn i alderdommen

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026