Vi takker Arne Holen for hans redegjørelse i Psykologisk.no, som i stor grad bekreftet det vi allerede var kjent med.
Det som likevel står ubesvart, er valgkomiteens prosess etter at nye kandidater til presidentskapet ble meldt av Oslo og Akershus lokalavdeling i mars.
Som lokalavdelingsledere var vi kjent med valgkomiteens opprinnelige frist av 17, januar, som i etterkant av disse kandidatenes nominasjon ble forlenget til 25. april. Det vi ikke er kjent med, er valgkomiteens prosess etter 25. april.
Innstillingen utløser spørsmål
Vår manglende forståelse av innstillingen hviler på flere forhold.
Valgkomiteen har jobbet langsiktig gjennom landsmøteperioden og ikke på noe tidspunkt før mars har vi hørt valgkomiteen diskutere behov for endring av president. Hvilken prosess har komiteen hatt for å forankre en innstilling, som ikke kan ha hatt grunnlag i organisasjonen før mars 2025?
Så vidt vi er kjent, ble alle innspill fra lokalavdelinger på sittende kandidater innhentet før den opprinnelige fristen 17. januar. Vi kan ikke se at våre lokalavdelinger har blitt forespurt vår mening om de to kandidatene. Det kan derfor stilles spørsmål ved hvorvidt valgkomiteen har gjennomført en åpen og inkluderende prosess, eller om den kun har valgt å konsultere et begrenset utvalg.
Mindretallet belønnes
Videre begrunner valgkomiteen sin innstilling med at organisasjonen «må tåle uenighet». Deretter henviser Arne Holen til «debatten i Tidsskriftet» [Psykologtidsskriftet, red.anm.] når han blir spurt av øvrige media om begrunnelsen.
Fra vårt ståsted fremstår dette paradoksalt, da debatten i Psykologtidsskriftet har bestått av enkeltmedlemmer i styret som tilsynelatende ikke godtar flertallsbeslutninger styret har fattet. Skal organisasjonen tåle uenighet ved at mindretallet belønnes med makt, ved å så tvil om styrets demokratiske fattede beslutninger?
Opportunistisk maktutøvelse
Vi innser at det siste er politisk betonet innhold. Men det er likevel relevant, da det gjør det første poenget desto mer presserende.
Dersom enkeltutspill, fra et mindretall, kan utløse forslag om presidentskifte uten solid organisatorisk støtte, etableres en presedens som undergraver styrets legitimitet og åpner for opportunistisk maktutøvelse – til skade for organisasjonens stabilitet og troverdighet.
Å foreslå en utskifting av presidenten uten bred organisatorisk forankring utfordrer grunnleggende demokratiske prinsipper. Slike beslutninger må hvile på bred organisatorisk støtte. Det mangler etter alt å dømme i dette tilfellet.
Vi registrerer med glede at Håkon Kongsrud Skard opprettholder sitt kandidatur, og da får vi svar på om valgkomiteens flertall har den støtte de tydeligvis mener den har i Psykologforeningen.
Som sagt tidligere, oppfordrer vi alle andre lokalavdelinger til å opprettholde sine kandidater. Frem til det ser vi ikke hensikten i ytterligere passiar med Arne Holen om hans arbeid. Landsmøtet skal vurdere valgkomiteens arbeid og innstilling.
Trude Hoff, leder i Psykologforeningens lokalavdeling i Nord-Trøndelag
Fredrik H. Blom, leder i Psykologforeningens lokalavdeling i Østfold