• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Vi vet hva som skal til for å skape gode voksne – så hvorfor gjør vi det ikke?

«Heckman-kurven viser at tidlige investeringer i barns utvikling gir en klart høyere samfunnsøkonomisk avkastning», skriver Tina Brodersen.

STARTEN: Tina Brodersen jobber som familieveileder i Liten i Lillestrøm, der barnefamilier får oppfølging fra svangerskapet og frem til barnet er to år gammelt. Foto: Privat.

Tina Brodersen

Sist oppdatert: 04.09.24  |  Publisert: 04.09.24

Forfatterinfo

Tina Brodersen

Tina Brodersen er fagkonsulent i Fyrlykta, en ideell stiftelse som bistår i arbeidet med utsatte barn, unge og deres familier. Hun er utdannet barnevernspedagog og har videreutdanning i psykisk helse hos sped- og småbarn.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

«Dere reddet livet til meg og barnet mitt.»

Sterke ord fra en mamma, som jeg og min kollega har jobbet med det siste året. Hun mener at vi har reddet livet hennes og barnets liv gjennom jobben som familieveiledere i de forebyggende tjenestene i kommunen vår.

Det meldes om utfordringer med levekårsproblematikk og økende bekymring for ungdomskriminalitet.

Rådet for psykisk helse rapporterer om at 3,6 prosent av barn i Norge har tegn på skolevegring – omtrent ett barn i hver klasse.

Statistisk sentralbyrå rapporterer om at 43 954 barn mottok barnevernstiltak i 2023.

Stine Sofie stiftelsen skriver at forebygging mot de aller minste er viktigere enn noen gang; antall innmeldte saker til Kripos hvor det er mistanke om vold mot spedbarn økte med 60 prosent fra 2022 til 2023.

«Psykiske lidelser koster Norge 185 milliarder kroner i året. Dette er like mye som investeringene i olje- og gassektoren, og tre ganger så mye som Oslo bys budsjett», sa Arne Holte, tidligere fagdirektør ved Folkehelseinstituttet og professor ved Universitetet i Oslo.

En trygg start i livet er avgjørende for barns utvikling. De første leveårene er spesielt viktige – barnets hjerne utvikler seg raskt og legger grunnlaget for videre læring og helse. God omsorg fra foreldre gir barnet en følelse av trygghet og tilhørighet, som er essensielt for emosjonell og sosial utvikling.

Forskning forteller oss at de første 1001 dagene i barnets liv, som er tiden i svangerskap og frem til barnet fyller to år, har en avgjørende betydning for barnets videre helse og livskvalitet.

Heckman-kurven, utviklet av økonomen og nobelprisvinner James J. Heckman, viser at tidlige investeringer i barns utvikling gir en klart høyere samfunnsøkonomisk avkastning. Kurven illustrerer at tiltak rettet mot små barn, spesielt i barnets tre første leveår, gir betydelig større gevinster sammenlignet med tiltak som settes inn senere i livet.

Forebygging av vold mot spedbarn er en kritisk samfunnsoppgave som krever bred innsats fra både foreldre, helsepersonell og myndigheter. Vold mot de minste barna er et økende samfunnsproblem og det er vanskelig å avdekke.

Foreldre trenger støtte og informasjon for å være best mulig rustet til å ivareta et spedbarn, og det bør være støtte og hjelp som er tilgjengelig for familien. Vold mot barn kan gi alvorlige og langvarige konsekvenser, og det er derfor viktig å sette inn tiltak tidlig for å beskytte dem.

Samfunnet må forebygge vold mot spedbarn ved å sørge for tilstrekkelige ressurser til det forebyggende arbeidet i førstelinjen – omfattende støtte fra svangerskap og frem til barnet er to år er nødvendig, og burde være tilgjengelig og likt i alle kommuner.

Foreldre som opplever å få den hjelpen de trenger i form av trygghet og omsorg, vil også bli bedre rustet til å gi egne barn god omsorg. En god emosjonell utvikling i barndommen er den sterkeste predikatoren på at et menneske får et godt liv som voksen.

Regjeringen påpeker at forebygging rettet mot barn og unge først og fremst handler om å legge til rette for et godt oppvekstmiljø for alle. Dette handler både om informasjons- og holdningsarbeid, samt konkret arbeid for å skape gode, trygge lokalsamfunn.

I min jobb som familieveileder, har jeg selv opplevd hvor stort behov det er for hjelp til denne gruppen, og ifølge én mor, så har jeg og min kollega reddet to liv.

Med all den kunnskapen vi har om hva som skal til for at barn skal utvikle seg adekvat, hva bør gjøres for å best mulig sikre at familier får den hjelpen de trenger?

God forebygging innebærer et tilbud med et bredt spekter av tiltak som er tilpasset de ulike familiers behov. I familier med store belastninger eller mange risikofaktorer, som at de har tidligere rusmisbruk, utenforskap eller psykisk sykdom, vil det være et behov for mer omfattende forebygging fra barnet er i magen og i barnets første leveår, enn et ordinært helsetilbud kan gi.

Jeg ønsker mer fokus rettet mot oppfølging for denne gruppen i denne fasen på nasjonalt nivå. Jeg viser til Nurse-Family Partnership som er et foreldreveiledende program som gir tett oppfølging av førstegangsforeldre som trenger ekstra støtte, som utprøves i deler av Norge.

Oppfølgingen får de gjennom hjemmebesøk fra tidlig graviditet og frem til barnet er to år. Dette programmet skal forebygge omsorgssvikt, psykisk sykdom og generelt bedre barnas oppvekstsvilkår. Vi må satse på tidlig innsats, rettet mot risikoutsatte familier og hjelpe dem der de bor.

Som familieveileder i lignende tiltak, spør jeg deg, spør jeg politikerne, spør jeg hele Norge:

Hvorfor skal vi reparere skadde barn, når vi kan bygge friske voksne?

Redaksjonen anbefaler

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Siste saker

Flere voksne barn kutter kontakten med foreldrene sine. Dette kan være grunnen

  • Nyheter, Pluss

Angsten i våre barn

  • Ytringer

Stadig flere får en autismediagnose: – En økning vi må innrømme at vi ikke forstår

  • Nyheter, Pluss

Tourettes syndrom og tvangslidelser deler nettverk i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Alle prøvene er normale, men du føler deg ikke frisk: – Vi har manglet et språk for disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Motivasjon er overvurdert, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Traumer kan feste seg i nervesystemet: – Det er prisen vi betaler for å overleve

  • Nyheter, Pluss

Da Nadia Ansar prøvde psykedelisk terapi, opplevde hun «en psykisk død»

  • Nyheter, Pluss

Mye stressa? Det kan skyldes tarmbakteriene dine

  • Nyheter, Pluss

Den moderne besteforeldrerollen: – Mer krevende enn mange tror

  • Nyheter, Pluss

Denne sunne vanen kutter risikoen for demens med 38 prosent

  • Nyheter, Pluss

Mener «ta kampen» er en farlig metafor

  • Nyheter, Pluss

Tre timer eller mer på skjerm ser ut til å svekke livskvaliteten til ungdom

  • Nyheter, Pluss

De flinke som strever: Derfor er de vanskeligst å oppdage

  • Nyheter, Pluss

Bare én runde i badstuen er nok til å styrke immunforsvaret

  • Nyheter, Pluss

Når den psykologiske tryggheten svekkes på jobb, beskytter de ansatte seg selv fremfor fellesskapet

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Narsissisme tærer på parforholdet over tid. Forskere har kartlagt hvordan

  • Nyheter, Pluss

Han tror vi legger for stor vekt på samtale i behandling

  • Nyheter, Pluss

Reagerer på nye retningslinjer for langvarig utmattelse: – En egen retningslinje kun for ME, er et absolutt krav

  • Nyheter, Pluss

– Før fikk de kritikk for ikke å lese. Nå får de kritikk for å lese på feil språk

  • Nyheter, Pluss

Fem taktikker kjennetegner språket til en manipulator

  • Nyheter, Pluss

– Vi snakker ofte for vanskelig til barn

  • Nyheter, Pluss

Mellom måling og mening: Teoriens plass i moderne psykologi

  • Ytringer

Mange barn og unge får ikke hjelpen de trenger: – Burde rett og slett ikke være mulig

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026