I Norge, som i mange andre vestlige land, har antallet som søker behandling for kjønnsinkongruens økt betydelig de siste ti årene.
Den siste tiden har det vært økt fokus på bruken og sikkerheten av medikamentell behandling for kjønnsinkongruens, særlig blant unge.
I 2023 publiserte Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten en rapport som understreker behovet for mer kunnskap om behandlingen og dens konsekvenser, med mål om å gjøre behandlingstilbudet tryggere for barn og unge med kjønnsinkongruens.
I Sverige har Socialstyrelsen konkludert med at risikoene ved medikamentell behandling overstiger den forventede nytten, og anbefaler at slik behandling kun gis i unntakstilfeller.
I Storbritannia har en nylig evaluering av helsetjenestetilbudet for barn og unge inkludert en omfattende litteraturgjennomgang, som viser at det er gjort lite forskning på sikkerheten ved behandlingen, og at den tilgjengelige forskningen ofte er av lav kvalitet.
Særlig mangler det kunnskap om langtidseffektene på både fysisk og mental helse for dem som starter behandling i ung alder.
Oslo universitetssykehus har fått i oppdrag av fagdirektørene i de fire helseregionene å «utrede hvordan utprøvende medikamentell og kirurgisk behandling av barn og unge med kjønnsinkongruens kan gjennomføres primært gjennom en prospektiv klinisk behandlingsstudie.»
Dette betyr at sykehuset innen 2024 skal utarbeide et forslag til en studie som følger opp alle som mottar medikamentell behandling. Det er foreløpig uklart hvordan denne studien vil bli utformet, og behandlingen vil fortsette som før inntil dette er avklart.
Det har vært uttrykt bekymring fra brukere om tilgangen til medikamentell behandling under en klinisk studie. Forskning på utprøvende behandling medfører vitenskapelige og etiske utfordringer, og det er derfor viktig at både klinikere og brukere får komme med innspill i prosessen med å utforme studien.
Målet for alle som jobber med personer med kjønnsinkongruens er å tilby behandling som gir størst mulig nytte og minst mulig skade. Men på grunn av begrenset kunnskap om langtidseffektene av medisinene, særlig for de yngste, kan det være utfordrende å balansere disse hensynene i hver enkelt sak.
Det er viktig at ungdom får anledning til å reflektere over sin identitet før man vurderer medikamentell behandling.
For å gjøre hjelpen mer tilgjengelig, er det opprettet regionale sentre for kjønnsinkongruens i hver helseregion. Fastleger kan henvise direkte til disse sentrene uten å gå gjennom barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), eller BUP kan søke veiledning fra sentrene hvis de allerede har pasienter under utredning.
De regionale sentrene tilbyr blant annet utforskende samtaler, utredning, hjelpemidler og oppfølging. Tilbudet retter seg også mot personer som ikke identifiserer seg innenfor en tokjønnsmodell, som for eksempel ikke-binære.
Sentrene tilbyr ikke medikamentell behandling, men samarbeider tett med NBTK (Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens) og henviser dit ved behov for slik behandling. De regionale sentrene finnes i Kongsvinger, Tønsberg, Bergen, Trondheim og Tromsø. De fleste sentrene henvender seg til barn og unge opp til 23 år (opp til 18 år i Bergen).