• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Slik forebygger du feriekonflikt i bonusfamilien

«Hvert år i etterkant av sommerferien og juleferien får vi terapeuter som jobber med par og familier, mange henvendelser», skriver familieterapeut Liv Anniken Berg.

KONFLIKTFOREBYGGING:> «Vi trenger innsikt i hva som gjør at en bonusfamilie fungerer godt, slik at vi kan redusere andelen av samlivsbrudd, som er så høy som rundt 70–80 prosent i denne gruppen», skriver familieterapeut Liv Anniken Berg. Foto: Lina Hildrum / Cappelen Damm og Freepik.

Liv Anniken Berg

Sist oppdatert: 29.07.24  |  Publisert: 29.07.24

Forfatterinfo

Liv Anniken Berg

Liv Anniken Berg er familieterapeut og styreleder i Bonusfamilie­foreningen. Hun er aktuell med boken Bonusfamilieguiden (Cappelen Damm, 2024).

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Hvert år i etterkant av sommerferien og juleferien får vi terapeuter som jobber med par og familier, mange henvendelser. Ferie og høytid er høysesong for par som sliter.

Ekstra krevende har alle de som lever i det vi definerer som en stefamilie eller bonusfamilie. Her skal man i tillegg til å fungere godt med egen partner også håndtere problemstillingen med dine, mine og kanskje våre barn.

Legg til et utfordrende samarbeid med en eller flere ekser, så blir det lett å forstå at det fort kan bli ekstra krevende.

En vanlig familieform

Bonusfamilien/stefamilien er ikke lenger en sjelden familieform, verken i Norge eller i andre sammenlignbare land. Halvparten av alle inngåtte ekteskap i USA er nå en bonusfamilie, og tall fra Danmark viser at 40 prosent av befolkningen kommer til å leve i en bonusfamilie enten som barn eller voksne.

I Norge har vi ikke full oversikt over hvor mange, men vi vet at i 2023 var det 8 513 skilsmisser og 9 224 separasjoner i Norge. Flest par skiller seg eller går fra hverandre etter 5–9 år, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Nesten hvert tredje barn barn opplever samlivsbrudd mellom foreldrene, og nesten 10 prosent av alle barn bor med den ene av foreldrene hele oppveksten, ifølge SSB.

Ifølge Voksne for barns rapport «Barn i Norge 2024» opplever mer enn 20 000 barn hvert år at foreldrene går fra hverandre.

Til tross for det høye tallet mennesker som lever i bonusfamilie, har det tidligere vært lite søkelys på denne familieformen, men vi som jobber med utfordringer knyttet til ste-/bonusfamilie, opplever nå mer interesse og forståelse fra både media, fagfolk og berørte.

Fire råd til bonusfamilier

Det er svært viktig å få innsikt i forskjellene på en bonusfamilie og en kjernefamilie, og en bedre forståelse av hva som gjør at en bonusfamilie fungerer godt, slik at vi kan redusere andelen av samlivsbrudd, som er så høy som rundt 70–80 prosent i denne gruppen.

Så hvilke faktorer vil være er viktig for å få en god sommerferie for alle som lever i en ste-/bonusfamilie? Her er fire konkrete innspill:

1. Planlegging. En god planlegging av ferien kan bidra til å unngå stress og konflikter underveis. Involver alle familiemedlemmene i planleggingsprosessen, slik at alle får mulighetene til å komme med innspill og ønsker. Det å få delt sine ønsker og føle at de tas på alvor er viktig for at alle skal følge seg viktige og hørt.

2. Kommunikasjon. Det er viktig at alle medlemmene i bonusfamilien føler at de kan kommunisere åpent og ærlig med hverandre. Dette kan bidra til å løse eventuelle konflikter og misforståelser og samt å skape et trygt og harmonisk miljø.

3. Raushet og fleksibilitet. Når jeg jobber med par i bonusfamilier, svarer mange at den viktigste egenskapen for å kunne trives i en bonusfamilie er raushet og det å være fleksibel. Det er ofte mange medlemmer i en bonusfamilie, og ting vil sjelden gå slik du trodde, tenkte eller ønsket. Det er derfor viktig å være åpen og fleksibel for endringene som oppstår under sommerferien. Det kan oppstå uforutsette situasjoner eller plutselige endringer i planene, og det er viktig å kunne tilpasse seg og finne løsninger som passer for alle.

4. Aktiviteter. Det kan være lurt å planlegge aktiviteter og utflukter som passer for hele familien. Det kan av og til bety at man må dele opp bonusfamilien, ettersom man kanskje har barn i ulike aldersgrupper og med ulike interesser og ferdigheter. Ved å dele opp og å være fleksible kan man bidra til å skape gode minner og styrke båndene mellom dere som familiemedlemmer. Det er viktig å ta hensyn til alles interesser og behov når man velger aktiviteter, så sjekk ut dette med barna og se hvordan dere kan dekke både barna og de voksnes interesser og behov.

Redaksjonen anbefaler

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Siste saker

Blir det konflikt rundt julebordet, sier presten du må velge: integritet eller ro

  • Nyheter, Pluss

Birøkt ga Peder ro og retning: – Det gjør det for tusenvis, men altfor få vet det

  • Nyheter, Pluss

Når systemet blir voldens forlengede arm

  • Ytringer

Overlegen som har alt, ønsker seg suksess for arbeidsrettet rehabilitering til jul

  • Nyheter, Pluss

Bufdir støtter varslerne mot Landsforeningen for barnevernsbarn

  • Nyheter, Pluss

Hundeopprøret – et opprop for frihet, folkehelse og firbente Oslo-borgere

  • Ytringer

– Jeg ble overrasket over at Norge hadde så lite respekt for mennesker – i såpass ny tid

  • Nyheter, Pluss

Warholm ønsker seg en revolusjon i psykologifeltet: – Nok pene tall

  • Nyheter, Pluss

– Vi får de politikerne vi fortjener

  • Nyheter, Pluss

– Prøv å ikke bry deg om ting du uansett ikke har kontroll over

  • Nyheter, Pluss

Berøringsangst – når to kommunikasjons­kulturer møtes

  • Ytringer

– Jeg vil si at jeg har skrevet meg fri

  • Nyheter, Pluss

– Vi skal i hvert fall ikke bli stressa over stresset

  • Nyheter, Pluss

Tiden kommer

  • Ytringer

Barn som utsettes for seksuelle overgrep, uttrykker seg ofte på andre måter enn med ord

  • Nyheter, Pluss

Om du gir slipp på det umulige, blir livet bedre, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Det er helt lov til å si nei uten skyldfølelse – selv i julen

  • Nyheter, Pluss

Villa SULT legger ned: Flere av behandlerne sammen om ny klinikk

  • Nyheter, Pluss

Når vi mister kontakten med naturen, mister vi også noe i relasjonen til oss selv og andre

  • Nyheter, Pluss

Håper 2026 bringer mer kunnskap om endometriose

  • Nyheter, Pluss

Når skolen gjør deg psykisk syk

  • Ytringer

– Mobbing er et samfunnsproblem, og kanskje det største samfunns­problemet vi har

  • Nyheter, Pluss

– Skulle gjerne sett at debatten om ADHD kom inn i et bedre spor

  • Nyheter, Pluss

«Skal jeg dø nå?» Panikkangsten traff Jim midt på nattskiftet

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025