• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Når narsissisten tar fra deg natte­søvnen: Søvn­berøvelse som manipulasjons­teknikk 

«Den som er omtåket og trøtt, er et lettere bytte for en person med narsissistiske og psykopatiske trekk», skriver psykolog Mia Tuft.

NARSISSISME OG SØVN: Mange som har vært utsatt for narsissistisk misbruk, sliter med søvn også etter at et parforhold er avsluttet, skriver Mia Tuft. Foto: Gustavo Fring, Pexels.

Mia Tuft

Sist oppdatert: 15.01.24  |  Publisert: 15.01.24

Forfatterinfo

Mia Tuft

Mia Tuft er psykolog, forfatter og skribent.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Blir du stadig holdt våken av andre voksne i ditt eget hjem om natten? Får du sjelden anledning til ro og hvile på dagtid? Kan det hende at du lever under samme tak som en som utøver psykisk misbruk?

Søvndeprivasjon er en av mange taktikker personer med høy grad av narsissistiske og psykopatiske trekk benytter for å oppnå kontroll. Søvndeprivasjon innebærer å bli holdt våken, slik at man får for lite søvn.

Hvis de som manipuleres, har underskudd på søvn, blir de sårbare, omtåket, forvirret og slitne. Det blir lettere å utøve makt.

Det er ikke uten grunn at søvndeprivasjon brukes som torturmetode for å gjøre krigsfanger «medgjørlige». Denne metoden benyttes også i hjem der det foregår narsissistisk misbruk.

I nære relasjoner der narsissistisk dynamikk utspiller seg, vil man se manipuleringsteknikker som gaslighting og triangulering. I tillegg invaderer gjerne den som vil kontrollere andre familiemedlemmer, helt basale felt som søvn, ernæring, personlig stell eller egenpleie, trening, aktivitet og hvile.

Døgnet kan helt eller delvis «beslaglegges» av manipulatoren. Søvnen forstyrres om natten. Dagen kontrolleres ved ulike gjøremål som manipulatoren bestemmer. Det blir liten eller ingen tid igjen til å ta vare på seg selv, langt mindre å ha tid eller overskudd til egne aktiviteter og samvær med andre.

Aldri ro og hvile

Ressurssiden PsychCentral omtaler et parforhold der kvinnen misbruker mannen psykisk, ved søvndeprivasjon. En taktikkene hennes var å holde en pute foran ansiktet og munnen hans etter at han hadde sovnet, presse til, for deretter si at det var en spøk. Men det var ingen spøk.

Andre taktikker var å

  • vekke ham opp hvis han forsøkte å hvile på dagtid, og å straffe ham med taushet etterpå,
  • ringe mens hun var på nattevakt og kreve at han skulle video-telefonere med henne,
  • vekke ham opp med påstand om at han snorket, selv om det ikke var tilfelle,
  • bringe opp emosjonelle og paranoide tanker like før leggetid for å få ham til å ligge og gruble,
  • forsøke å innbille ham at det var noen i huset midt på natten og at det måtte sjekkes,
  • vekke ham om morgenen med kaldt vann i ansiktet,
  • forsøke å ha sex med ham (kun) mens han sov,
  • finne på unnskyldninger for å vekke ham etter at han hadde sovnet, og
  • true med at hun skulle ta livet av ham mens han sov.

Etter alt dette ble han liggende hver natt og tenke hva som kunne skje etter at han hadde lagt seg. Selv om han flyttet inn på et annet rom i huset, lå han våken, anspent og redd for om noe plutselig kunne hende ham.

Grunner til at søvndeprivasjon brukes som manipulasjon

Det kan være flere grunner til at narsissister holder sine nærpersoner våkne. De ønsker å kontrollere hele tiden, og når andre sover, er ikke det mulig. Da griper de inn og vekker opp, slik at de får mulighet til å gjøre det.

Hvis de i tillegg starter en diskusjon, får de det som de vil. De kan for eksempel presse den de manipulerer, til å unnskylde noe de har gjort «galt». Det kan også ta form som en enetale der narsissisten setter den andre på plass og forteller hvordan ting skal gjøres. Personer som er omtåkede og trøtte, er et lettere bytte for manipuleringsteknikker.

På lang sikt er en trøtt og utmattet person et lettere bytte for gaslighting og triangulering også på dagtid. Mange beskriver det som om de lever med en slags hjernetåke, som skyldes en kombinasjon av søvnmangel og psykiske manipulasjonsteknikker de utsettes for.

Narsissister kan bli sjalu og sinte på de som sover. En del sliter med å finne roen selv nattestid. Da reagerer de emosjonelt både fordi andre finner ro, og de selv ikke gjør det. Sjalusien veller opp – de liker ikke at fokuset i øyeblikket ikke er rettet mot dem selv. Hvis de trenger narsissistisk næring der og da, kan de vekke opp en partner eller et annet familiemedlem.

Grubling svekker søvnen

Etter slike opptrinn kan narsissister sovne i ro og fred etter å ha fått sin narsissistiske næring, mens den andre blir liggende og gruble.

Narsissister kan skape grubling og søvnvansker selv om hen ikke er hjemme. Den som er utsatt, kan bli liggende med bekymringer: Hvor befinner vedkommende seg? Er hen utro igjen? Er hen i fare? Hvorfor besvares ikke tekstmeldinger?

Andre ganger kan manipulatoren holde uroen i gang ved å bombardere den hjemme med tekstmeldinger som det haster å få tilbakemeldinger på, eller telefoner som må besvares nattestid.

Selv om det ikke er like tett på som med en partner, kan nærkontakt med narsissistisk dynamikk også på jobb, i venneflokken eller i familien føre til mye grubling – mer enn nok til å miste nattesøvnen. Hva var det kollegaen mente da hen påstod at jobben ikke var gjort skikkelig? Var ikke alt gjort, var det en sannhet i det? Det er ikke mulig å finne løsninger på grubleriet fordi det som regel bare dreier seg om usannheter, omskriving av hendelser, rykter og oppspinn.

Konsekvenser av søvnmangel over tid

Søvn, spesielt dyp søvn, er viktig for hukommelse. Under søvn «konsolideres» minnene våre. De bearbeides i hjernen og etableres som hendelser og faktakunnskap som vi husker. Forstyrres dette, forstyrres minnebanken vår.

Å gå på nåler i løpet av dagen og å ligge på nåler i løpet av natten, aktiverer hjernens frykt- og emosjonssenter amygdala. Kroppen er i konstant beredskap.

En kombinasjon av søvnmangel, konstant stress og forhøyede kortisolnivåer påvirker kropp og hjernefunksjoner.

Korttidseffekter er mangel på våken nysgjerrighet for å kunne ta til seg ny kunnskap, redusert oppmerksomhet, slapphet, energimangel og humørforandringer. Andre konsekvenser er svekket immunsystem, høyt blodtrykk, økt risiko for diabetes, uønskede vektendringer, koordinasjons- og balansevansker og høyere risiko for ulykker.

Etter-effekter av søvndeprivasjon ved narsissistisk misbruk

Mange som har vært utsatt for narsissistisk misbruk og søvndeprivasjon, sliter med søvn også etter at et parforhold er avsluttet. Det samme er tilfelle etter brudd med andre nærpersoner, venner eller kollegaer. Graden av misbruket, hvor tett forholdet har vært og hvor lenge det har pågått påvirker ettervirkningene.

Noen reagerer med å sove mer enn de noen gang har gjort, mens andre sliter med søvn. Hvis «normaltilstanden» har vært å hele tiden bli styrt av en narsissist, natt og dag, kan det være vanskelig å komme tilbake til et normalt aktivitetsnivå.

Noen holder seg selv i gang hele tiden uten å unne seg hvile på dagtid. Aktiviteter kan fungere positivt som avledning for å holde vonde tanker på avstand, men det kan være slitsomt å ikke hvile. Mange grubler mye, både på dagtid og nattestid, uten å finne ro.

Hva kan hjelpe?

Hva som hjelper for å takle utfordringene, vil variere. Hvis en fortsatt bor under samme tak som narsissisten, anbefales det å sove på eget rom som er låsbart og sørge for hvile utenfor hjemmet hvis mulig.

Hvis en er alvorlig kronisk syk og trenger ro for restitusjon, er det helseskadelig å ikke få nødvendig hvile. En bør ikke bo samme sted som en som manipulerer med søvn i slike tilfeller, hvis det kan unngås.

Tiltak som kan hjelpe, er

  • kunnskap om narsissistisk dynamikk,
  • å begrense kontakt og emosjonell involvering med personer som manipulerer,
  • å jobbe med personlig grensesetting,
  • å gå i terapi for å bearbeide (komplekse) traumer,
  • å meditere, praktisere yoga, trening eller isbading,
  • å bruke av søvn-apper, og
  • jobbe for å oppnå et best mulig søvnmønster.

Hva som hjelper for den enkelte, vil variere.

Krisesentre kan hjelpe ved narsissistisk misbruk, og den nystartede organisasjonen Foreningen mot psykisk vold eller andre organisasjoner, kan være en støtte.

Kilder

Arabi, S. (2019, 29. oktober). 5 terrifying ways narcissists and psychopaths manufacture chaos and provoke you. PsychCentral.

Hammond, C. (2019, 28. desember). 9 examples of abusive sleep-deprivation. PsychCentral.

Ressurser

Bjorvatn, B. (2023). Søvnhygiene – gode råd ved søvnproblemer. Helse-bergen.no.

Når en narsissist ikke lar deg sove – YouTube-video av den indiske veilederen Danish Bashir:

Søvnvansker i narsissistiske forhold – YouTube-video av den amerikanske psykologen Dursula Ramani:

Redaksjonen anbefaler

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Håper 2026 bringer mer kunnskap om endometriose

  • Nyheter, Pluss

Når skolen gjør deg psykisk syk

  • Ytringer

– Mobbing er et samfunnsproblem, og kanskje det største samfunns­problemet vi har

  • Nyheter, Pluss

– Skulle gjerne sett at debatten om ADHD kom inn i et bedre spor

  • Nyheter, Pluss

«Skal jeg dø nå?» Panikkangsten traff Jim midt på nattskiftet

  • Nyheter, Pluss

– Den psykiske prisen som varsler er enorm

  • Nyheter, Pluss

– Grensesetting er også omsorg i jula, sier legen

  • Nyheter, Pluss

Ufrivillig skolefravær må forstås som et helsespørsmål og ikke som «vondt i viljen»

  • Ytringer

– Jeg håper at det å ta en pause kan bli like naturlig for oss som å prestere

  • Nyheter, Pluss

– Man må ikke si ja til alt, bare fordi det er tradisjon

  • Nyheter, Pluss

Vestlig psykologi trenger østlig kunnskap

  • Ytringer

Er du en selvsabotør? Slik avslører du deg selv

  • Nyheter, Pluss

– Jeg er en skikkelig julenisse

  • Nyheter, Pluss

Norske arbeidsplasser er lovpålagt å sikre et godt arbeidsmiljø. Nå blir loven enda tydeligere

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Forskere «fant» tvangshandlinger i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Akutt og kronisk depresjon ser forskjellig ut i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Barn er så prisgitt foreldrenes kjærlighet. Derfor er det ekstra vondt når psykisk vold rammer dem

  • Nyheter, Pluss

Musikk hver dag kan beskytte mot demens

  • Nyheter, Pluss

– Å fjerne en diagnose kan i mange tilfeller være helsefremmende

  • Nyheter, Pluss

Fjernet angst ved å «nullstille» hjerneområde

  • Nyheter, Pluss

Team Pølsa viser oss at inkludering betyr mer enn å bli sett

  • Ytringer

Psykologen som ikke tror på psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Stress som sirkulerer i hjernen, øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Hvor kommer den sterke reaksjonen fra? Et lite essay om vanskelige følelser

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025