• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Når en barnebefolkning med alvorlige krigstraumer vokser opp

«Mens verden står og ser på den pågående og massive traumatiseringen av en hel barne- og ungdomsbefolkning, bør vi samtidig forberede oss til det enorme reparasjonsarbeidet som vil kreves i årene som kommer», skriver Emilie Sørås.

ARV: Psykologspesialist Emilie Sørås skriver i dette innlegget om krigstraumer som går i arv. Foto: Privat.

Emilie Sørås

Sist oppdatert: 09.11.23  |  Publisert: 09.11.23

Forfatterinfo

Emilie Sørås

Emilie Sørås er psykologspesialist i barne- og ungdomspsykologi og jobber som fagleder i spesialisthelsetjenesten.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Mens verden bevitner et pågående folkemord der barn drepes hver time, vet vi at selv når bombene stilner, er det langt fra over for de palestinske barna.

Det foreligger en hel del kunnskap om hvilke konsekvenser som kan forventes når barn vokser opp under okkupasjon og krig; spesifikt vet vi en god del om hvordan krig kan påvirke barns hjerne og psykiske utvikling. Når palestinske barn utsettes for alvorlige krigsskader fysisk og psykisk, mister familien sin, bevitner og utsettes for systematiske menneskerettighetsbrudd daglig, vil dette gi merkbare konsekvenser i flere barne- og ungdomsgenerasjoner i fremtiden.

For å forstå krigens konsekvenser for de overlevende barna, bør det vi vet om barns umiddelbare og langvarige reaksjoner etter traumer, kombineres med forståelsen av hvordan denne krigen vil påvirke hele barne- og ungdomsgenerasjoner i tiårene som kommer.

Traumer og barnehjernen

Traumereaksjoner betegner ettervirkningene av situasjoner der en persons liv, integritet og trygghet er truet. Barnehjernen er spesielt sårbar for påvirkning etter traumer. Når en barnehjerne utsettes for traumer, spesielt over tid, vil det settes varige spor som vil kunne prege barnet og dets omgivelser resten av livet.

Posttraumatiske stressreaksjoner er normale og relativt umiddelbare reaksjoner som oppstår når mennesker utsettes for ekstreme påkjenninger i situasjoner der deres liv og sikkerhet er i fare. Flashbacks, gjenopplevelser i våken tilstand og i søvn, følelsesmessig nummenhet og frakobling fra virkeligheten er normale reaksjoner etter alvorlige livshendelser.

Når barn utsettes for traumatiske hendelser over tid, som palestinske barn som lever i konstant og livstruende fare over lengre tidsperioder, går de inn i en vedvarende tilstand av alarmberedskap. Hode og kropp er i høyspenn; man blir årvåken og på vakt konstant. Som barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk skriver i Adresseavisa er dette en tilstand som står i sterk kontrast til en sunn psykologisk utvikling hos barnet. De ekstreme erfaringene som disse barna utsettes for daglig, setter seg i barnekroppen, den emosjonelle aktiveringen biter seg fast, påvirker hjernestrukturen og danner livslange spor.

Barna lærer at verden er ond og utrygg

Barneårene er vesentlige for å tilegne seg lærdom om verden og andre mennesker. Barnet skal lære om omverdens gode og onde sider, og nyansene i mellom. Å forstå nyanser er motsatsen til å se verden i svart-hvitt, god eller ond, og gir mulighet for å utvikle refleksjonsevne og en dypere forståelse av verden og andre mennesker. Gode evner til å tenke nyansert kan beskytte mot psykisk uhelse og gjør det lettere å skape gode relasjoner til andre, som igjen er vesentlig for å fremme psykisk helse.

Å vokse opp under okkupasjon og krig gir barn nyttig, men også destruktiv lærdom omkring menneskeverd og relasjoner mellom mennesker. Nyansene forsvinner og barna vil raskt lære at menneskeheten er preget av hat og vold, og at mennesker har ulik verdi. Barna lærer at de og deres familie og folkeslag er kilde til et så sterkt hat at verdensledere og hele nasjoner mener de ikke har livets rett. De lærer at verden er utrygg og ond, og at frihet er en utopi som verden mener de ikke er berettiget til.

Når de palestinske barna mister sine nærmeste og opplever å stå helt alene i det de oppfatter som en brutal og livsfarlig verden, vil barnet kunne få betydelige utfordringer i relasjoner til andre mennesker videre i livet. Barn med en slik grunnleggende utrygghetsfølelse kan ofte streve med selvfølelse, regulering av følelser og kan utvikle vansker med å forstå egne og andres tanker, følelser og behov. Dette vil igjen øke risikoen betydelig for utvikling av et bredt spekter av psykiske vansker og det vil kunne bli utfordrende å forholde seg til andre mennesker.

Hat og hevn som eneste løsning

Hat og hevnlyst er kraftfulle følelser som kan styre hvordan vi forholder oss til verden og som kan minimere andre følelser og egenskaper som er nødvendige for å knytte bånd til andre, samt leve i harmoni med andre mennesker.

I palestinernes tilfelle har 56 år med okkupasjon og undertrykkelse allerede gitt en bred plattform til et voksende hat. De pågående massakrene som frarøver barna muligheter for en barndom og som forårsaker at barn mister hele familien sin, vil følgelig påføre barna massiv fortvilelse og sorg. Disse reaksjonene, i kombinasjon med en opplevelse av å ha vært utsatt for grov urettferdighet og systematisk diskriminering over tid, vil kunne gi grobunn for et stadig voksende hat.

LES OGSÅ: Slik kan du snakke med barn og unge om krig (+)

Barn som vokser opp under slike forhold vil ha behov for å rette hatet mot en ekstern fiende, og vil ha et økt behov for tilhørighet i grupperinger som representerer en motsats til de undertrykkende maktstrukturer. Tidligere traumatiserte og diskriminerte grupper vil videre kunne utsette andre grupper av mennesker for den samme uretten og påføre den samme dødsangsten de selv ble utsatt for. Slik som et barn som kun har opplevd urett vil, via sosial læring, ha høyere sannsynlighet for å utsette andre for urett, kan hatet flytte seg fra et folkeslag eller en gruppering over til den neste.

Arven etter en traumatisert barnebefolkning

Konsekvenser av traumer hos en generasjon kan videre påvirke neste generasjons fungering og psykiske helse. Dersom den traumatiserte voksne opplever verden som utrygg og full av ondskap, vil noe av denne utryggheten kunne overføres til barnet gjennom den voksnes handlinger og levde liv. Barn av foreldre med komplekse traumereaksjoner kan preges av de voksnes erfaringer på utallige måter i et komplekst samspill mellom arv og miljø. Slik kan traumene påvirke fremtidige generasjoner også i fredstid.

For de palestinske barna er det ikke bare de umiddelbare konsekvensene av å miste familie og alt man eier, å bevitne eller å bli utsatt for lemlestelse, og stå alene i en brutal virkelighet hvor verden oppleves å være imot en, som vi bør være bekymret for. I asken av denne krigen står en emosjonelt og psykisk skadet barne- og ungdomsbefolkning, en del av dem vil i flere generasjoner fremover bære preg av en frarøvet barndom, krigstraumer og et stadig voksende hat rettet mot omverden.

LES OGSÅ: Hva er egentlig psykologens rolle i krig? (+)

Mens verden står og ser på den pågående og massive traumatiseringen av en hel barne- og ungdomsbefolkning, bør vi samtidig forberede oss til det enorme reparasjonsarbeidet som vil kreves i årene som kommer. En del av de psykiske skadene hos barna vil være så enorme at de vil være nærmest uopprettelige. Et arbeid for best mulig ivaretakelse av de overlevende vil ikke bare være vesentlig for de traumatiserte enkeltindividene, men også for å forhindre et hat som vokser i generasjon etter generasjon og potensielt kulminerer i at historien gjentar seg atter en gang.

LES OGSÅ: Militærpsykiateren fra Kompani Lauritzen: – Vi burde bare satse på kvinner i forsvaret (+)

Redaksjonen anbefaler

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Når volden ikke kan ses – og smerten ikke blir trodd

  • Ytringer

Fire av fem jenter mener sosiale medier forstyrrer synet på eget utseende

  • Nyheter, Pluss

Den omdiskuterte barneloven er nå vedtatt i Stortinget

  • Nyheter, Pluss

«This is Tel Aviv calling»: Når propagandamaskinen kverner

  • Ytringer

Et forhold preget av narsissisme setter dype spor

  • Nyheter, Pluss

Når barnets beste blir et argument mot likestilt foreldreskap. En kritisk lesning av høringsuttalelser

  • Ytringer

Innvandrerbarn og lengselen etter et symbolsk hjem

  • Ytringer

Ledere kan masse – men lite om det aller viktigste, mener ledelsesekspert

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Bak bjellen: Kan vi være psykologer uten Ivan Pavlovs vitenskapelige arv?

  • Ytringer

Mange kvinner lever med store smerter i årevis uten å få svar

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025