• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Slik kan du snakke med barn og unge om frykt for krig og atomhendelser

Helsedirektoratet har sammen med Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress laget en rekke råd til voksene, om hvordan de kan snakke med barn og unge som er urolige for krig og atomhendelser.

ATOMFRYKT: Barn får med seg mer enn man kanskje tror, det kan være lurt å ta en prat om bekymringer som kan oppstå.Foto: Illustrasjonsfoto, Pexels

Susanne Blindheim

Sist oppdatert: 14.11.22  |  Publisert: 14.11.22

Rådene kan benyttes av helsepersonell, lærere, barnehagepersonell og foreldre for å hjelpe dem å snakke med barn som er urolige. Og ikke minst hjelpe barna med sine bekymringer og frykter.

Krigen i Ukraina har gjort at de fleste av oss vet mer om atomulykker og farene med dette.

Voksene bli mer urolige, og dette kan barna rundt dem merke godt.

Barna får med seg mer enn man tror

Helsedirektør Bjørn Guldvog, sier til Helsedirektoratet at barn ofte får med seg mer enn man tror.

– De kan bli bekymra når de ser nyhetssendinger, er på sosiale medier og følger med på de voksnes samtaler og reaksjonene de voksene har på nyhetene.

Tipsene for en god samtale med et bekymret barn
  • Som voksen er det lurt å være oppdatert og informert på situasjonen

Barn trenger informerte voksne. Det er viktig å være oppdatert på situasjonen slik at man kan svare barna på hva de lurer på og virke trygg.

  • Når du er trygg, føler barna seg trygge

Når barn er redde og utrygge, trenger de trøst for å følge seg trygge. For de minste barna vil det å vise at man er en trygg voksen person og forsikre de om at de er trygge være det viktigste. For de eldre barna fra småskolealder og oppover vil det i tillegg være viktig med informasjon om hva som skjer.

  • Spør hva barna lurer på, og svar så godt du kan

De bekymringene et barn har kan være veldig ulike fra hva du som voksen bekymrer deg for. Det kan for eksempel være at barnet ditt er redd for kjæledyret sitt, ikke nødvendigvis langtidskonsekvensene av en atomhendelse, som voksne ofte kan være bekymret for.

  • Si til barna at det er normalt å følge seg bekymret over det som skjer

Det kan også være lurt å snakke med barna flere ganger. Det er ikke nødvendigvis kun en samtale som skal til. Noen barn kan ha behov for å snakke om bekymringene sine flere ganger.

  • Gi pauser fra bekymring

Det kan være god nytte i å prøve å distrahere barna fra bekymringer. La barna snakke om det, men ikke la det ta for mye tid. Sett av tid til å fokusere på andre ting i hverdagen.

Redaksjonen anbefaler

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

De siste årene har et nytt ideal vokst frem: Vi skal oppdra «robuste barn»

  • Ytringer

– Lek i skolen er avgjørende for at barn skal lære å mestre livet

  • Nyheter, Pluss

KI-drevet journalføring rulles snart ut på nasjonal skala. Da må vi forstå regelverket

  • Nyheter, Pluss

– Det folk med angst trenger, er å snakke om angsten sin

  • Nyheter, Pluss

Depresjon og utmattelse henger sammen. Forklaringen kan ligge i cellene

  • Nyheter, Pluss

Hva med de voksnes skjermbruk?

  • Ytringer

Å bli speilet er ikke det samme som å bli sett

  • Ytringer

Sosialantropologen sier heller «sår» enn «traumer»

  • Nyheter, Pluss

Ja til det tredje rommet

  • Ytringer

Slik kan psykologer måle om traumebehandling faktisk virker

  • Nyheter, Pluss

Tid i naturen forandrer hjernen til det bedre

  • Nyheter, Pluss

Mer enn bare parforholdet går tapt ved et samlivsbrudd

  • Nyheter, Pluss

Når voksnes ord og holdninger vandrer videre i barn

  • Ytringer

De psykiske vanskene kan komme årevis etter katastrofen

  • Nyheter, Pluss

Lennart Lorås har kjent på en faglig uro i familieterapifeltet. Nå har han skrevet bok

  • Nyheter, Pluss

Vektstigma: – Vi aksepterer en diskriminering vi aldri ville godtatt ellers

  • Nyheter, Pluss

Trening er den beste måten å bekjempe depresjon på, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Derfor er forsoning så vanskelig – og hva hjernen har med det å gjøre

  • Nyheter, Pluss

Jo mer du frykter å bli gammel, desto raskere aldres kroppen din

  • Nyheter, Pluss

ChatGPT kan forverre alvorlige psykiske lidelser. Det bekymrer Psykologforeningen

  • Nyheter, Pluss

Du kan bruke fantasien for å lindre vonde minner fra barndommen

  • Nyheter, Pluss

Ikke alle med OCD blir bedre av behandling. Norske forskere har undersøkt hva som trengs for at behandlingen lykkes

  • Nyheter, Pluss

Seks vanlige feller for følelsesbevisste foreldre

  • Ytringer

De tydeligste tegnene på at forholdet nærmer seg slutten

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026