Jeg er skuffet. Det er som om norske kommuner ikke tar ungdoms psykiske helse på alvor. I norske kommuner har vi etablert et apparat for ungdommene klokken 08:30. Disse ungdommene må bare passe inn, hvis de skal få den hjelpen de trenger. Paradokset er at hvis man er syk, er det ikke en selvfølge at man passer inn i boksen som skal hjelpe deg.
For mange år siden var jeg med på oppstarten av et helt nytt tilbud for barn og unge. Det het Ung Arena. Det første senteret sto klart på Grønland. Jeg kom et år etter oppstarten, men var heldig nok til å få lov til å være med å forme hvordan tilbudet skulle bli. Lavterskel, samtaler når du trenger det, gratis, åpne dører – det skulle føles som å være hjemme. Vi kunne også møte ungdommen der de trengte å møte oss. Jeg følte at teamet hadde en felles visjon: Alle har rett til å prate, og vi skal være her, både for stort og smått. Ungdommens ønsker og behov var sentrale.
Lappeteppe-tilnærmingen: Mange tjenester, fragmentert resultat
Dessverre har Ung Arena på Grønland, slik jeg og mange av mine tidligere kollegaer kjente det, forandret seg til å passe mer inn i denne boksen. Nå må ungdom passe inn for å få hjelp, noe som er det motsatte av det vi ønsket å skape. Det etableres flere Ung Arena sentre, og en av grunnene er nok at mange av tilbudene som allerede finnes i kommunene, ikke passer for ungdom.
Jeg har alltid sett på måten vi løser tilbud til barn og unge som et lappeteppe. Hvis en av tjenestene våre ikke fungerer optimalt, legger vi bare til noe nytt. Slik ble Ung Arena til også – det som eksisterte fra før, var ikke tilstrekkelig ungdomsvennlig. Dessuten forholder ungdom seg til mellom 20 og 30 tjenester i byene, noe som er altfor mye, spør du meg. Ville du klart å forholde deg til så mye, eller ville du foretrukket én eller to å forholde deg til?
Ungdom trenger ikke flere tjenester
Jeg trodde fornuftig ledelse handlet om å ta ansvar og tenke litt nytt. Å se hva som ikke fungerer og gjøre det bedre, eller stenge det ned og erstatte det med noe som fungerer med én gang. Fungerer ikke helsestasjonen, hva er egentlig poenget med å etablere et Ung Arena senter? Er det ikke bedre å forbedre helsestasjonen? Ung Arena-modellen har et verdisett og prinsipper som skal hjelpe ungdom. Det handler om å være ungdomsvennlig.
Ungdom trenger ikke mange tjenester, de trenger tjenester som fungerer. Ja, det er spennende med nye metoder, men hvis man vil gjøre noe som fungerer for ungdom, må man tørre å være dristig. Gjøre en tjeneste bedre, og gjerne etter ungdomsvennlige prinsipper. Legge ned tjenesten hvis den absolutt ikke fungerer, men for all del sørge for at ungdom har noen å snakke med. Det bør ikke være vanskelig for ungdommen å få den hjelpen de sårt trenger.
Så hvis vi skal konkludere med noe, når norske kommuner ikke tar tjenesteutvikling på alvor og ikke lager gode nok tjenester for unge, tar de heller ikke ungdommens psykiske helse på alvor. Og helt ærlig må vi slutte å lappe på.
Er vi helt likegyldige?
Så, når man ser på den generelle likegyldigheten norske kommuner utviser når det kommer til tjenesteutvikling og deres manglende evne til å skape tilfredsstillende tjenester for de unge, blir det vanskelig å tro at de virkelig prioriterer ungdommens psykiske helse. Det er på tide å innse at små justeringer ikke holder. Det er på tide å slutte å surre rundt problemet.
Kanskje hvis beslutningstakerne faktisk tok seg tid til å ta en grundig titt på forskningen som allerede finnes og ungdommens egne behov og tilbakemeldinger, kunne vi få se noen faktiske endringer. Men inntil da ser det ut til at vi fortsatt må vente på at noen virkelig tar ansvar og gjør det som faktisk fungerer, for dette er jo åpenbart for mye å forvente. Vi må lage den ene tjenesten som faktisk fungerer. Men jeg skal velge å ha litt håp, men da må noen faktisk gjøre noe.