Dagens Medisin skriver at det ble registrert en nedgang i trivsel og en økning i symptomer på angst og depresjon blant barn og unge over ti år under pandemien.

Det viser en sammenfatning av 89 studier fra siste år. Studiene viser tegn til at det over tid var en negativ utvikling etter hvert som pandemien vedvarte, skriver avisen.

Folkehelseinstituttet oppsummerer det med at pandemien hadde en slitasje eller langtidseffekt på barn og unge.

– I behandlingsapparatet for psykiske vansker viste studiene først en nedgang i forespørsler og deretter en mulig økning til et høyere nivå enn før pandemien. Forekomsten av spiseforstyrrelser ser ut til å ha økt i løpet av pandemien, sier prosjektleder og forsker Heid Nøkleby i FHI.

Det vises også til at det er sannsynlig at voldshendelser ble underrapportert under pandemien.

Resultatene tyder på at færre voldsutsatte enn normalt søkte hjelp, og færre tilfeller av vold eller overgrep mot barn og unge ble fanget opp i skole-, helse- og sosialtjenestene, sier Nøkleby.

Totalt omfatter rapporten fra FHI 265 studier. Det er fortsatt flest publikasjoner fra første halvdel av pandemien.