For de som rammes av narsissistisk sinne, betyr det ikke så mye om årsaksforklaringen er sånn eller sånn. Det er lite de kan gjøre for å endre personen som utøver aggressive handlinger.
Endringen må komme fra personen selv, hvis hen er motivert for å gå i terapi, eksempelvis ved Alternativ til vold.
Terapi ved narsissistisk sinne
I terapi kan en utforske sammenhenger rundt genetikk, familie- og oppvekstforhold. Det er aktuelt å undersøke om det har vært noen traumer i barndommen som kan bidra til en narsissistisk væremåte, hvordan temperamentet var i barndom og oppvekst, hvordan familiedynamikken og foreldrene var, og om det har vært og er vanskelig å kontrollere emosjoner.
En kan forsøke å identifisere hva som trigger sinnet. Det kan være en redsel for å bli avslørt, en sårbarhet på grunn av behov for beundring, et umettelig behov for bekreftelser eller en avhengighet av andres gunst og beundring, som oppleves utilfredsstilt. Og hva bunner dette i så fall i?
Triggerne kan komme av misunnelse, en følelse av å være mindreverdig, følelser av skam fra barndommen, sort/hvitt-tenkning – en veksling mellom å se på mennesker som idoler eller syndebukker – eller en underliggende følelse av at «selvet» er splittet i to, der man har en falsk side som vises utad og en skamfull del som holdes skjult.
Mangler vilje til å erkjenne egen sårbarhet
Dette vil sannsynligvis være noe av tematikken som berøres i et terapiløp, dersom den som har et slikt sinne er villig til å utforske det nærmere.
Mange med narsissistiske trekk er imidlertid ikke villige til å utforske spørsmål om egen sårbarhet. De kjemper jo hardt hver dag for å overbevise både seg selv og andre at de er best, og tanker om sårbarhet blir derfor svært truende for deres selvbilde.
Fagpersoner er også uenige i om i hvilken grad terapi fungerer. Det vil i alle tilfeller være snakk om et langvarig terapiløp med en terapeut som har god kunnskap innen feltet og er villig og rustet til å stå i de belastningene terapien innebærer.
Sinnemestring og å lære å leve mer «vanlig»
Personen må jobbe med å ta ansvar for aggressive handlinger hun eller han har gjort i fortiden og for fremtidige handlinger og lære at det narsissistiske sinnet har en negativ effekt både for en selv og andre.
Sinnemestring med ulike teknikker kan være sentralt. Behandlingen kan også bestå i å finne glede i «vanlige» aktiviteter som eksempelvis naturopplevelser, ikke aktiviteter som innebærer status eller at andre gjør noe for en.
Å unngå sosiale medier eller andre steder der det søkes narsissistisk påfyll kan være aktuelt. Det gir en avstand til forsterkningsbehovet. Den sosiale sammenligningen minsker, og sannsynligheten for å ikke føle seg bra nok reduseres.
Ansvar for aggresjonen
Det kan hende personer rundt narsissisten forsøker å ta ansvar for at stemningen skal være så bra som mulig, og forsøker å tilfredsstille narsissistens behov for å unngå sinne. Dette er imidlertid en umulig oppgave. Det blir som om å gi en treåring en kjærlighet på pinne hver gang barnet har et raseriutbrudd.
Å overse et slikt sinne er heller ikke mulig. Det er ikke så lett som å bare slutte å gi kjærlighet på pinne. Personer rundt narsissisten vil alltid komme i en skvis når de utsettes for mye aggresjon, og som nærpersoner kan de være fanget i det, fysisk og følelsesmessig. Det vil uansett ikke bli riktig hva de gjør, for sinnet kan være en brikke i et manipulasjonsmønster.
Det er en naturlig reaksjon å på ulike måter forsøke å dempe sinnet, særlig hvis det er en familiesituasjon med barn til stede. Å forsøke å tilfredsstille narsissisten vil imidlertid bare virke mot sin hensikt, men en må selvsagt være forsiktig med hvordan en takler situasjonen med hensyn til sikkerhet.
Råd til de som er utsatt for narsissistisk sinne
Å endre livet hvis en har vært utsatt for mye narsissistisk sinne kan være en stor utfordring, og for å komme videre kreves mental styrke. En kan bruke ulike strategier for å jobbe mot frykt, i terapi eller ved hjelp av et støtteapparat.
Det kan ta tid å bygge seg opp etter slike brudd. Lære å ta vare på seg selv. Angst, lært hjelpeløshet, vanskeligheter med å ta egne avgjørelser, grubling, konsentrasjonsvansker, muskelsmerter, hodepine og migrene, fibromyalgi, ME og søvnvansker er bare noen av symptomene som er rapportert etter et liv med en slik dynamikk.
Mange som har levd i familier eller parforhold med narsissistisk sinne, har blitt isolert fra andre, og kan ha lite nettverk. Det kan være aktuelt å gjenoppta gamle kontakter, tenke gjennom hvem en kan stole på og starte der. Å snakke med en advokat med erfaring på området kan være avgjørende.
Det kan være behov for å bekjempe frykt og skam og i mange tilfeller en frykt for å stå alene. Det kan være behov for å gjøre drastiske endringer i livet, som å bryte med en mor, far, bror, søster eller partner.
Hvis dynamikken utspiller seg på jobben, kan det være aktuelt å bytte jobb, bli overført til en annen avdeling eller lignende.
Pårørende sliter også med skyld og skam
Nærpersoner til narsissister sliter ofte med skyld og skam, også lenge etter et eventuelt brudd med partner, kollega eller familiemedlem. De som vokser opp med slike mekanismer i familien «lærer» dette hver dag.
- Det er ofte en enten-eller-tilpassing i familien:
En kan lære å bli en som alltid jobber med mål om å oppnå fred og ro, gjør det narsissisten(e) vil. Den som tilpasser seg, påtar seg andres skyld og skam. Det er ikke rom for denne personens følelser, da det er narsissistens følelser som styrer det hele. Spesielt blir sinne lagt lokk på hos den som tilpasser seg. Det er en «ikke tillatt følelse» i en slik dynamikk. - Omvendt kan en komme til å lære den narsissistiske atferden selv i oppveksten, av foreldre, søsken eller andre som er tett på.
Narsissisten tildeler gjerne familiemedlemmer roller som de selv ikke har bedt om, som syndebukk eller gullunge.
Hva bør en gjøre?
Hvis en velger å fortsette i relasjonen er det av stor betydning å lære grensesetting.
En kan føle seg låst, med en følelse av å være «damned if you do and damned if you don´t». De fleste opplever likevel å få et mye bedre liv hvis de våger å bryte relasjonen.
Å trene seg på å være alene kan være aktuelt hvis det er en del av problematikken. Å ta vare på seg selv og å gjøre aktiviteter som gir påfyll er viktig for å skape et bedre liv.
Det er nødvendig å lære om de narsissistiske mekanismene for at dynamikken ikke skal gjenta seg i andre relasjoner, og det kreves også en bestemthet ved grensesetting hvis en merker at gamle mønstre er i ferd med å gjenta seg.
I jobbsammenheng anbefales det å dokumentere ting som foregår, unngå å være alene med personen, snakke med fortrolige som ikke har bindinger til narsissisten, få råd fra HR og unngå å bli fanget i triangulering eller bli tildelt roller av narsissisten. Hvis en kan endre noe i sin stilling, er det en fordel å søke seg lengst mulig bort fra personen, fysisk og organisatorisk.
En må ikke anerkjenne narsissistisk aggresjon
Samfunnsmessig, i media og i kommunikasjon i små og store miljøer må en jobbe for at narsissistisk aggresjon ikke skal anerkjennes. Fryktkulturer må identifiseres, komme frem i lyset. Det finnes som regel en person på toppen med medhjelpere i slike kulturer, som må stoppes.
Vi må lære om dynamikken, tørre å snakke sammen og å stoppe det. Og de som forteller om det må få støtte. Ved å bagatellisere voldshandlinger og feie det bort som humor eller bruke fraser som «hunden bjeffer mer enn han biter», bidrar bare til gaslighting av ofrene og validering vold og aggresjon i samfunnet.
Her kan du lese mer fra Mia Tuft om narsissisme:
Hva er narsissistisk aggresjon?
Narsissismens ABC
Det narsissistiske empatispillet
Hvem blir narsissistiske sendebud – og hva gjør de?
Kilder og ressurser:
Krizan Z, Johar O. Narcissistic rage revisited. J Personal Soc Psychol.2015;108(5):784-801.
Green A, Charles K. Voicing the victims of narcissistic partners: A qualitative analysis of responses to narcissistic injury and self-esteem regulation. SAGE Open. 2019;9(2). doi.org/10.1177/2158244019846693
YouTube:
Psych2Go:
8 Signs You Are Dealing with Narcissistic Abuse
Holding onto Anger is like Drinking Poison
6 Differences Between Healthy and Unhealthy Love
Dursula Ramani, klinisk psykolog:
What is narcissistic rage?
Fear of anger in people who have been in narcissistic relationships
