• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Følelsene våre i øyeblikket påvirker hvordan vi oppfatter verden

Hvis du prøver å overbevise en person om at verden er slik som du ser den, risikerer du at hen føler seg misforstått og alene i smerten sin, skriver psykolog Aksel Inge Sinding i dette utdraget fra boka «Sa jeg noe feil?».

ULIKE OPPLEVELSER: Et ufravikelig prinsipp i empatisk arbeid er å huske at du aldri fullt og helt kan forstå akkurat hvordan et annet menneske har det, skriver Aksel Inge Sinding i dette bokutdraget. Foto: Pexels

Aksel Inge Sinding

Sist oppdatert: 29.03.23  |  Publisert: 13.03.23

Sa jeg noe feil?
Aksel Inge Sinding
Gyldendal, 2023
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Aksel Inge Sinding

Aksel Inge Sinding er klinisk psykolog ved Institutt for Psykologisk Rådgivning i Oslo, og kjent som «vandrepsykologen». Sinding er en flittig skribent og har blant annet utgitt bøkene Klok på følelser og Selvkritisk. Han medvirker også til nettstedet Følelseskompasset.no.

Når datteren min er sur, er alle dumme. Her forleden kjørte vi bil etter en morgen med krangling og småkjefting fra alle mann, og lydsporet fra baksetet var som følger: «Dumme pappa. Dumme mamma. Dumme bil. Dumme tak. Dumme buss. Dumme vei. Dumme skyer. Dumme lys.» Alt hun så, var dumt. Og dette fenomenet gjelder ikke bare barnehagebarn. Det gjelder alle som har evnen til å føle.

Når vi føler noe, former følelsen vår opplevelse av verden.

Når jeg blir sint, blir du stygg

Det du føler, påvirker hva du ser etter, hvordan du oppfatter det, hvordan du tolker ting, og hva du oppsøker. Derfor kan soldater som kommer hjem fra krig med overveldende opplevelser i bagasjen, fortsatt være på utkikk etter fiender og reagere med panikk på en ballong som sprekker.

Hvis du er misfornøyd med antrekket ditt på en fest, kan du føle andres blikk hvile på deg og at de snakker bak ryggen din. Hvis du har en slurvete og rotete kollega du forakter, kan alt ved ham bli irriterende. Til og med måten han tygger på. En annen som ikke har en tilsvarende opplevelse av denne kollegaen, vil ikke merke seg det samme. Tyggingen forsvinner i mengden av andre lyder og merkes som irrelevant informasjon av hjernen. Som grunnleggeren av emosjonsfokusert terapi, Leslie Greenberg, en gang sa: «When I get angry, my wife gets ugly.»

Jeg husker en gang jeg var i matbutikken og gikk forbi en gjeng gutter som var tidlig i tenårene. Forrest gikk en høy, kjekk og muskuløs gutt, full av ungdommelig stolthet. Han hadde kraftig og mørk stemme, tøyset med kompisene og pratet som om han eide butikken. Bakerst gikk en guttsom var omtrent to hoder lavere og ganske puslete. Hetta på genseren var dratt godt over hodet, hendene gjemt i lomma på magen og blikket var festet i bakken.

Den høye gutten enset meg ikke da jeg gikk forbi. Den minste så flyktig opp og møtte blikket mitt, så jeg smilte vennlig til ham. Brått hørte jeg ham si, med den sprekkete stemmen pubertale gutter kan ha: «Hei, gutta. Det er sjukt klein stemning i den butikken her ass.» Jeg flirte for meg selv. For det var ikke butikken eller meg som var klein. Det var den kjipe flauheten og selvbevisstheten ungdom nærmest bader i, som formet opplevelsen hans. Hvis du har en tenåring som ofte synes du er klein og håpløs, handler det altså vel så mye om hva tenåringen føler, som hva du gjør.

Å møte noen der de er

Vår følelsesmessige tilstand i øyeblikket påvirker altså hvordan vi oppfatter verden. For å kunne møte andre med empati er det helt avgjørende å forstå dette. Når du står foran mennesker som føler noe annet enn deg, opplever de også verden annerledes enn deg.

Der du ser muligheter, kan de se tap og sorger. Når du kjenner pågangsmot, kan de oppleve uoverkommelige hindringer. Du kjenner deg tydelig, mens de kan oppfatte deg som skremmende. Du kan stå og beundre et nydelig menneske du er glad i, mens personen selv kan føle seg som et stusslig og verdiløst menneske som ikke fortjener noens kjærlighet.

Hvis du prøver å overbevise en person om at verden er slik som du ser den, risikerer du at han eller hun føler seg misforstått og alene i smerten sin. Hvis du bagatelliserer den irrasjonelle frykten noen kjenner på, blir personen mer redd. Hvordan kan du beskytte vedkommende hvis du ikke engang forstår at det er fare på ferde?

Og her er poenget: For å hjelpe noen med å håndtere følelsen de er i, må du vise at du forstår hvordan de har det. Det er dette vi kaller å møte noen der de er.

Hvordan sette seg inn i en annens opplevelse

En av de vanligste hindringene mot å sette ord på andres følelser og opplevelser er vår egen frykt for å ta feil. Vi er redde for at vi ikke klarer å forstå hvordan andre egentlig har det, at vi kommer til å si noe feil eller vil såre eller for- nærme den andre.

Det gir mening at vi blir usikre. Det er jo sjelden du har opplevd akkurat det samme som den du snakker med. Og til og med når du har opplevd så å si det samme, har du ikke gjort det med det unike følelsesapparatet den andre personen har. Vedkommende vil uunngåelig ha sin unike opplevelse som ikke er identisk med din. Et ufravikelig prinsipp i empatisk arbeid er nettopp å huske at du aldri fullt og helt kan forstå akkurat hvordan et annet menneske har det. Hvis vi glemmer dette, kan vi bli bastante, upresise eller definerende. Vi kan imidlertid nærme oss den andres opplevelse – mer enn vi tror. Men hvordan gjør vi dette?

La meg starte med følgende erklæring: Du vet mye mer enn du tror om det å være et menneske. Gjennom livet har du uunngåelig opplevd gleder, sorger, frykt, skuffelse, fortvilelse, tungsinn, avvisninger, tankekjør og kanskje tidvis også å mislike deg selv. Mest sannsynlig besøker du ikke disse erfaringene i deg selv så ofte. De fleste av oss liker å holde fortidens smerte på en armlengdes avstand. Det kan også hende at du ikke helt har ordene for å uttrykke hvordan disse opplevelsene var for deg.

Men opplevelsene er der – og du har muligheten til å benytte dem for å kunne forstå og hjelpe andre. Dette krever innsats. Innsats gjennom virkelig å anstrenge deg for å prøve å forstå den andre. Og det krever mot. Mot til å bruke eget følelsesregister og egne minner for å forstå dybden i og våge å ta inn over seg hvordan den andre faktisk har det.

Faktisk lytting

Det hele starter med oppmerksomhet, lytting og tilstedeværelse. Hvis du er som folk flest, bruker du mye tid i dine egne tanker når andre snakker. Dette kan betegnes som en slags indre lytting. Vi lytter til våre tanker om situasjonen eller tanker om hva den andre sier, og ikke til hva hun eller han faktisk sier.

Du kan merke at du befinner deg i denne modusen hvis du avbryter ofte, i hodet ditt planlegger hva du skal si, eller bare venter på en anledning til å si det. Da er du lite til stede sammen med den andre i øyeblikket og mest oppmerksom på din egen opplevelse. Når samtalepartneren forteller om en vanskelig konflikt på jobben, kan hodet ditt spinne rundt hva du tenker det egentlige problemet er, hva de bør gjøre for å fikse det, eller hva du skal ha på deg på fest samme kveld.

Faktisk lytting handler om å flytte oppmerksomheten vekk fra egne tanker og oppfatninger og over på den andre. Hva sier hen? Hvilke ord brukes? Er det noe som virker ekstra viktig? Sier han eller hun noe ferdigformulert og bearbeidet, eller leter vedkommende aktivt for å sette ord på opplevelsen sin her og nå?

Er det noen ord, bilder eller poenger personen vender tilbake til, eller som går igjen flere ganger? Hvordan høres stemmen ut? Er den rolig, hektisk eller gråtkvalt? Det er også mye informasjon i hva du ser. Hvordan ser ansiktet ut? Er det enkelte temaer der personen blir aktivert eller berørt? Hvordan sitter og ter den andre seg? Møter eller unngår personen blikket ditt?

Hvordan er det å være dette mennesket akkurat nå?

Nå kommer jeg dessverre til å gjøre det enda litt mer komplisert. Tilstedeværelse innebærer også å merke seg hva som foregår i deg når den andre snakker. Dette er imidlertid ikke det samme som å være i egne tanker. Det dreier seg om at du merker deg hva dine egne følelser forteller deg om den andres opplevelse.

Det kan være å merke at du blir berørt, og bruke dette som en pekepinn på at personen trenger omsorg eller en klem. Det kan være å merke at du strever med å henge med, noe som kan tyde på at den andre også er litt kaotisk. Det kan være å merke at du blir sint på vegne av samtalepartneren din, noe som kan hjelpe vedkommende til å føle at han eller hun har rett til å stå opp for seg selv. Merk imidlertid at dine følelser kan dreie seg mer om ditt eget liv enn om den andres. Du kan for eksempel få vondt hvis den andre minner deg på noe du synes er vanskelig i ditt liv, eller bli redd for hans eller hennes smerte fordi det føles umulig å hjelpe til eller lindre den.

Synes du dette blir litt mye å ta hensyn til? Det kan jeg godt skjønne. Ironisk nok kan det å få masse tips om lytting og tilstedeværelse gjøre oss mindre lyttende og tilstedeværende igjen. Det blir rett og slett for mye for hjernen å følge med på. Derfor skal jeg gi deg et forenklet stalltips som pleier å fungere for meg:

Når jeg skal sette meg inn i en annens opplevelse, ser jeg for meg at jeg trer ut av mitt eget hode og går inn i den andres hode og ser verden derfra. Kjenner etter hvordan det er i den kroppen. Basert på hva personen forteller og viser – hvordan er det å være og leve som dette mennesket akkurat nå? Hva foregår? Hva er vondt? Hva trenger hen? Og så prøver jeg å sette ord på det.

Redaksjonen anbefaler

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Når volden ikke kan ses – og smerten ikke blir trodd

  • Ytringer

Fire av fem jenter mener sosiale medier forstyrrer synet på eget utseende

  • Nyheter, Pluss

Den omdiskuterte barneloven er nå vedtatt i Stortinget

  • Nyheter, Pluss

«This is Tel Aviv calling»: Når propagandamaskinen kverner

  • Ytringer

Et forhold preget av narsissisme setter dype spor

  • Nyheter, Pluss

Når barnets beste blir et argument mot likestilt foreldreskap. En kritisk lesning av høringsuttalelser

  • Ytringer

Innvandrerbarn og lengselen etter et symbolsk hjem

  • Ytringer

Ledere kan masse – men lite om det aller viktigste, mener ledelsesekspert

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Bak bjellen: Kan vi være psykologer uten Ivan Pavlovs vitenskapelige arv?

  • Ytringer

Mange kvinner lever med store smerter i årevis uten å få svar

  • Nyheter, Pluss

Visse personlighetstrekk gjør det vanskeligere å sovne

  • Nyheter, Pluss

Fire spørsmål for å forstå deg selv bedre

  • Nyheter, Pluss

Årevis på antidepressiver gir flere og verre abstinenser, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

For Mari-Mette ble mat svaret på enhver følelse

  • Nyheter, Pluss

Anger – veien til selvinnsikt og vekst

  • Ytringer

Gutter er mer sårbare enn jenter allerede under svangerskapet

  • Nyheter, Pluss

Behandling av ME – på ville veier?

  • Ytringer

Hvorfor tror noen personer med psykose at de er Jesus?

  • Nyheter, Pluss

En ny barnelov må sette barna først

  • Ytringer

Bred enighet om rusreformen: – Viktig steg i riktig retning, mener Psykologforeningen

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025