42 prosent av de psykiatriske døgnsengene i Norge har blitt fjernet på 23 år. De siste fire tiårene har 60 prosent av døgnplassene i Finland, Sverige og Danmark forsvunnet, skriver NRK.
I studien, omtalt av NRK, kom det frem at det har vært en stor økning i pasienter som blir plassert på psykiatriske omsorgsboliger med lav grad av støtte.
På samme tid får færre hjelp fra psykiatriske poliklinikker, hvor antall plasser ikke har økt samtidig som tallet på døgnsenger har sunket, forteller Erfan Jahangiri, forsker ved Oulu universitet.
– Det indikerer at folk som har psykiske lidelser ikke får den tjenesten de trenger fra poliklinikkene, og at det er grunnen til at de blir flyttet til omsorgsboliger uten adekvat behandling, forklarer han.
Støttet av WHO
Til NRK forteller Solveig Klæbo Reitan, professor i psykiatri ved NTNU, at det har blitt bygd opp nye tjenester i kommunene, og at de i spesialisthelsetjenesten har de gått over til poliklinisk behandling og andre tjenester utenfor sykehuset.
–Dette er en del av en faglig og politisk bevisst strategi som gjelder hele Europa, som også er støttet av Verdens Helseorganisasjon (WHO), sier hun.
Til NRK sier Helsedirektoratet at de ikke kan svare for om den finske studien er sammenlignbar med Norge. Dette er fordi de ikke er kjent med at det er norske undersøkelser på akkurat dette.
Sendes hjem for tidlig
Leder av Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP) Christine Lingjærde, sier til NRK at hun mener dette er en trend som også gjelder for Norge.
Hun uttaler også at helsetjenestene ikke har kapasitet til å hjelpe alle som er syke og at det er årsaken til at pasienter blir sendt hjem for tidlig uten ordentlig oppfølging.
– Det rammer først og fremst de sykeste, som ikke kan bli fulgt opp hjemme eller av kommunen, sier Lingjærde til NRK.
– Når det ikke er hjelp å få, er det vi pårørende som må stille opp. Vi blir omtalt som frivillige, men vi gjør det ikke frivillig, fordi det er noe vi må gjøre.
Deler bekymringen
Kommunikasjonsrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet, Per Aubrey, sier at de deler bekymringen til LPP om at tilbudet må styrkes.
Han sier at det i statsbudsjettet er en tydelig prioritering om å styrke tilbudet innen psykisk helse og øke døgnkapasiteten. Han forteller videre at de har gitt Helsedirektoratet i oppdrag og utvikle et verktøy for pårørendeavtaler, og at de har satt av egne midler i neste års statsbudsjett for tiltak som kan styrke pårørenderollen.
– Pårørende er en enorm ressurs for sine næreste og for samfunnet, og de må få god støtte. Ikke minst må vår felles helsetjeneste være gode til å lytte til og samarbeide med pårørende, som kjenner pasienten best, sier Aubrey til NRK.
Behov for mer forskning
Solveig Klæbo Reitan har lest studien og mener forskerne konkluderer på feil grunnlag.
– De viser til en rapport fra 2004 som sier at det kan hende at tjenestene i kommunene ikke er gode nok. Dette er en 20 år gammel antakelse. Den kan ikke bli brukt som ett premiss for en konklusjon nå, forklarer hun.
Jahangiri, en av forskerne, sier at det er behov for mer forskning for å kunne si noe om effektiviteten av behandlingen, og at de er bekymret for behandlingen av psykisk syke i Finland.
Studien er publisert i Psyciatria Fennica.