• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Hvordan påvirker prevensjonsmidler en ung hjerne?

– Vi trenger informasjon om hva syntetiske hormoner gjør med hjernen, slik at vi kan ta informerte avgjørelser, sier medforfatter og professor i psykologi, Benedetta Leuner.

PREVENSJON: Forskere ved The Ohio State University har sett endringer i hjernen hos rotter som mottar hormonelle prevensjonsmidler. Foto: Unsplash, Reproductive Health Supplies Coalition.

Synnøve Fonneland

Sist oppdatert: 23.11.22  |  Publisert: 23.11.22

Hormonelle prevensjonsmidler, som p-piller, blir ofte anbefalt når unge jenter skal begynne på prevensjon. De blir ansett som trygge og effektive i å forhindre graviditet.

Men hvor trygge er de egentlig?

Forskere ved The Ohio State University har undersøkt hva slags effekt hormonelle prevensjonsmidler har på tenåringshjernen, opplyser universitetet i en pressemelding.

– Det vi trenger er å bli informert

Tidligere forskning har koblet bruk av hormonelle prevensjonsmidler i tidlig ungdomsalder med risiko for depresjon i voksen alder.

Derfor ønsket forskerne å undersøke hvordan de syntetiske hormonene påvirker prefrontal cortex, det fremste området i pannelappen, der humøret vårt blir regulert.

Dette området kan kalles for den tenkende hjernen. Det er også her vi bearbeider informasjon, planlegger og tar avgjørelser.

Forskerne poengterer at det er viktig å lære hvordan prevensjonsmidler påvirker en hjerne som er i utvikling.

– Prevensjon har hatt en stor positiv innvirkning på kvinners helse og autonomi – så det er ikke slik at vi foreslår at ungdommer ikke skal ta hormonelle prevensjonsmidler, sier medforfatter Benedetta Leuner i pressemeldingen.

Hun er professor i psykologi ved The Ohio State University. Hun fortsetter:

– Det vi trenger er å bli informert om hva syntetiske hormoner gjør med hjernen, slik at vi kan ta informerte avgjørelser – og hvis det kommer med en risiko, må det bli overvåket. Hvis du da bestemmer deg for å bruke hormonell prevensjon, vil du vie mer oppmerksomhet til varselsignaler fordi du er klar over mulige humørrelaterte bivirkninger.

– Det er mye vi ikke vet om hormonelle prevensjonsmidler

I det nye eksperimentet testet forskerne syntetiske hormoner på rotter. Disse hormonene finner vi hormonelle prevensjonsmidler som p-piller, p-plaster og p-sprøyter.

Rottene mottok en kombinasjon av syntetisk østrogen og progesteron. Dette fikk de i en periode på tre uker fra de var cirka en måned gamle. Det tilsvarer tidlig ungdomsår hos mennesker.

Forskerne kunne bekrefte at kombinasjonen forstyrret rottenes reproduktive syklus, slik som hos mennesker.

Resultatene viste at disse syntetiske hormonene er koblet til forstyrret overføring mellom celler i prefrontal cortex.

Rottene som mottok prevensjon, produserte også høyere nivåer av stresshormonet kortikosteron, enn det rottene i kontrollgruppen gjorde. Kortikosteron ligner stresshormonet kortisol hos oss mennesker.

Blodprøver viste at rottene produserte mer kortikosteron enn rottene i kontrollgruppen, et tegn på at de var stresset, og nivået av stresshormonet fortsatte å være høyt. Binyrene deres hadde blitt større, noe som kan tilsi at hormonproduksjonen var konsistent høyere enn hos kontrollgruppen.

Tap av eksitatoriske synapser kan føre til depresjon

Forskerne så også nærmere på hva som skjer i forbindelsene mellom nervecellene.

En synapse er et møtepunkt mellom to nerveceller der et nervesignal kan overføres fra en nervecelle til en annen.

En analyse av rottenes prefrontale cortex viste en nedgang av såkalte eksitatoriske synapser, det vil si synapser som fører til aktivering. Det var derimot ingen forandring i inhibatoriske synapser, synapser som hemmer respons.

Dette fenomenet kan føre til en ubalanse i normale signaliseringsmønstre og resultere i endret atferd.

Tapet av eksitatoriske synapser i prefrontal cortex har blitt koblet til risiko for kronisk stress og depresjon i tidligere forskning.

– Hva dette betyr for funksjonen til bestemte sykluser, vet vi ikke enda. Men dette gir oss en anelse om hvor vi skal se videre når det gjelder hva de funksjonelle utfallene kan være, sier medforfatter Kathryn Lenz.

Hun er også professor i psykologi ved universitetet.

– Et vanskelig spørsmål å besvare

Til tross for den store bruken av hormonelle prevensjonsmidler er det mye vi ikke vet om dem.

– Vi vet ikke hvordan de påvirker tenåringens hjerne og atferd, poengterer Lenz.

– Ungdomsårene er en kritisk periode med dramatiske hjerneforandringer og hormonelle forandringer som vi har forsket lite på og som vi ikke har fått en forståelse for enda.

Forskerne skal utføre flere studier for å finne ut av effekten hormonelle prevensjonsmidler har på hjernen mellom puberteten og sen ungdomstid.

– Dette er en problematisk tid å studere en hjerne i utvikling fordi den hele tiden gjennomgår forandring, sier Leuner.

Hvorfor de syntetiske hormonene har den effekten de har, er fortsatt et åpent spørsmål, poengterer hun.

– Dette er syntetiske hormoner, så påvirker de hjernen på grunn av deres syntetiske egenskaper, eller påvirker de hjernen fordi de blokkerer for naturlig produserte hormoner? Det er et vanskelig spørsmål å besvare, men et viktig et.

Studien ble presentert under konferansen Neuroscience 2022.

Redaksjonen anbefaler

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Nyutdannet psykolog: – Det kom til et punkt hvor jeg druknet i pasienter

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Når volden ikke kan ses – og smerten ikke blir trodd

  • Ytringer

Fire av fem jenter mener sosiale medier forstyrrer synet på eget utseende

  • Nyheter, Pluss

Den omdiskuterte barneloven er nå vedtatt i Stortinget

  • Nyheter, Pluss

«This is Tel Aviv calling»: Når propagandamaskinen kverner

  • Ytringer

Et forhold preget av narsissisme setter dype spor

  • Nyheter, Pluss

Når barnets beste blir et argument mot likestilt foreldreskap. En kritisk lesning av høringsuttalelser

  • Ytringer

Innvandrerbarn og lengselen etter et symbolsk hjem

  • Ytringer

Ledere kan masse – men lite om det aller viktigste, mener ledelsesekspert

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Bak bjellen: Kan vi være psykologer uten Ivan Pavlovs vitenskapelige arv?

  • Ytringer

Mange kvinner lever med store smerter i årevis uten å få svar

  • Nyheter, Pluss

Visse personlighetstrekk gjør det vanskeligere å sovne

  • Nyheter, Pluss

Fire spørsmål for å forstå deg selv bedre

  • Nyheter, Pluss

Årevis på antidepressiver gir flere og verre abstinenser, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

For Mari-Mette ble mat svaret på enhver følelse

  • Nyheter, Pluss

Anger – veien til selvinnsikt og vekst

  • Ytringer

Gutter er mer sårbare enn jenter allerede under svangerskapet

  • Nyheter, Pluss

Behandling av ME – på ville veier?

  • Ytringer

Hvorfor tror noen personer med psykose at de er Jesus?

  • Nyheter, Pluss

En ny barnelov må sette barna først

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025