• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Kan Forandringsfabrikken lenger kalle seg kunnskapssenter?

«Det er bare å konkludere med at Forandringsfabrikkens praksis er langt utenfor hva som står beskrevet i de generelle forskningsetiske retningslinjene», skriver Juni Raak Høiseth.

IKKE REPRESENTATIVT: Flere forskningsprosjekter har brukt Forandringsfabrikkens ungdommer som informanter. Det har med andre ord blitt publisert flere vitenskapelige artikler som baserer seg på meninger fra ungdom som er instruert til å mene det samme, skriver Juni Raak Høiseth. Foto: KBT.

Juni Raak Høiseth

Sist oppdatert: 14.03.23  |  Publisert: 03.06.22

Forfatterinfo

Juni Raak Høiseth

Juni Raak Høiseth er faglig rådgiver hos Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT). Hun jobber blant annet med brukermedvirkning for barn og unge, undersøkelser og ulike former for formidlingsmetoder som inkluderer barn og unge.

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Da jeg startet å skrive dette innlegget for noen dager siden, skrev jeg følgende avsnitt: «Jeg skriver såkalt kunnskapssenter fordi det ser ut til at enkelte i denne debatten ser ut til å tvile på denne kunnskapen. Så langt vil jeg ikke dra det. Disse barna og ungdommene besitter mye kunnskap om hvordan det er å være barn og unge i et hjelpesystem».

Så kom saken om tidligere ansatte som fortalte at de ble bedt om å lyve, jukse med tall og at det er svært få krav til systematikk på kunnskapssenteret. Da kunne jeg ikke lenger stå for det jeg hadde tenkt å skrive.

Det vil si – jeg kan helt klart stå for at barn og unge med egenerfaring besitter mye kunnskap om hvordan det er å være brukere av et hjelpesystem. Det skal vi ikke betvile. Vi skal heller ikke betvile at denne kunnskapen er uhyre viktig, og at barn og unges stemmer skal høres.

Men i og med at det nå fremkommer at de som har jobbet på dette «såkalte» kunnskapssenteret selv tviler på at de formilder majoriteten av barnas meninger, kan de faktisk ikke kalle seg et kunnskapssenter. I tillegg kommer det fram at ungdommene som har vært tilknyttet organisasjonen sier at de har blitt instruert av Forandringsfabrikken til å dikte opp, eller overdrive råd og erfaringer.

Hvor representativt er dette da?

Med tanke på hvilken makt Forandringsfabrikken har når det kommer til å formidle barn og unges erfaringer både til fagfolk, studenter og politikere, er det som framkommer her svært alvorlig. Dessverre stopper ikke alvorlighetsgraden av dette med Forandringsfabrikkens egne rapporter, undersøkelser og formidlingsmetoder.

Jeg setter det kanskje litt på spissen her, men det er faktisk slik at i flere forskningsprosjekter som omhandler barn og unges erfaringer med hjelpetjenester, har forskerne rekruttert ungdommer fra Forandringsfabrikken som informanter. Det har med andre ord blitt publisert flere vitenskapelige artikler som muligens baserer seg på erfaringer og meninger fra ungdommer som er instruert til å mene det samme. Hvor representativt er dette da?

Som tidligere prosjektkoordinator og nåværende faglig rådgiver i KBT (Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling) har jeg i nærmere 9 år jobbet med brukermedvirkning for barn og unge. Jeg vil anslå at jeg har intervjuet rundt 100 barn og unge om deres erfaringer i møte med ulike hjelpesystemer i løpet av disse årene.

Felles for disse intervjuene er at ungdommene formidler ulike ting, opplevelser og meninger. Selvfølgelig er det hovedfunn og trender i dette materialet også, men mange av funnene fra vårt datamateriale skiller seg fra det Forandringsfabrikken gjentatte ganger formidler. Mitt inntrykk er ikke at ungdommer nødvendigvis opplever at diagnoser er dårlige, ei heller at de ofte møtes av kalde behandlere.

Jeg har heller aldri hørt noen av ungdommene jeg har intervjuet si at de ønsker at behandlere skal møte dem med kjærlighet, slik som Forandringsfabrikken til stadighet formidler. Forandringsfabrikken har til og med fått begrepet innført i barnevernloven, men kan man pålegge noen å møte andre med kjærlighet? Ungdommene jeg har snakket med trekker fram at de ønsker å bli tatt på alvor og at behandlere skal vise en genuin interesse for dem som person. De ønsker seg omsorg og trygghet. Men de har aldri nevnt kjærlighet.

Skeptiske fagpersoner

Jeg møter og samarbeider med en rekke fagpersoner innen psykisk helse og barnevernsfeltet som stiller seg svært kritiske til Forandringsfabrikken og deres metoder. De poengterer, som det også trekkes fram i flere andre artikler publisert de siste dagene, at det er vanskelig å få til en dialog med dem, og at de i tillegg er oppriktig bekymret for den psykiske helsen til ungdommene som formidler historiene sine på en scene.

Jeg er selv også svært skeptisk til Forandringsfabrikkens formidlingsform. Jeg er sterkt skeptisk til å lage «show» av det. Jeg er skeptisk til at barn og unge blir plassert på en scene og instruert, slik ungdommene selv sier, til å presentere vonde historier som i visse tilfeller heller ikke er sanne. Jeg tror ikke det er det som skal til for å forandre Norge, som Forandringsfabrikken sier at de jobber for.

Barn og unges medvirkning blir ikke styrket ved at foredragene og hovedfunnene blir krydret med proffenes egne vonde erfaringer slik at publikum tar til tårene. Jeg tror heller ikke at man blir tatt mer seriøst og klarer å formidle budskapet sitt på en bedre måte når man blir instruert til å snakke barnespråk. Snarere tvert imot. I samtaler jeg har hatt med fagpersoner er det nettopp det motsatte som kommer frem. Dette fører faktisk til at de ikke blir tatt seriøst. Det er både trist og alvorlig.

Forandringsfabrikken er ikke de eneste som besitter denne kunnskapen

Bjørndal, Arianson og Skivenes skriver i sitt innlegg at Forandringsfabrikken er viktig og at de har vært etterspurt over hele landet av kommuner, skoler, politi, profesjonsutdanninger med mer. De sier at det er overtydelig at Forandringsfabrikken trengs, og at de oppleves som nyttige.

Jeg er ikke sikker på om det alltid er Forandringsfabrikken som trengs, jeg tror det er barn og unges stemmer og kunnskap som trengs. Forandringsfabrikken har blitt store og det er mye takket være enormt stor statlig støtte. I dette landet har vi flere seriøse brukerorganisasjoner med dyktige ansatte og en rekke frivillige som besitter mye kunnskap på dette feltet. Problemet er bare at de har ikke kapasitet til å svare ut alle henvendelsene de får.

Brukerorganisasjoner og andre aktører på feltet, får gjerne kun en brøkdel av den støtten Forandringsfabrikken mottar for å fremme barn og unges stemme. Brukerorganisasjoner er i de fleste tilfeller seriøse aktører som besitter mye kunnskap som de i stor grad ønsker å dele – både med fagpersoner, studenter og politikere.

Men det er faktisk slik at det ofte er økonomi som er til hinder for at all denne kunnskapen kan bli formidlet. Jeg håper på det sterkeste at både Hdir, Bufdir, Udir og andre både offentlige og private aktører som forvalter ulike tilskuddsordninger på dette feltet vil se nærmere på hvem, hva og hvor mye tilskudd som blir gitt til hva.

Stortingspolitiker Tage Pettersen (H) sier til Psykologisk.no at han oppfatter at saken primært handler om arbeidsforhold i Forandringsfabrikken. Han påpeker at dette ikke er et tema som hører hjemme i stortingssalen, men eventuelt i en styrings- eller bevilgningsdialog med departement og direktorat. Jeg håper virkelig det blir tatt opp der!

Langt utenfor de forskningsetiske retningslinjene

For å avslutte det hele – dette er ikke en sak som primært handler om arbeidsforhold i Forandringsfabrikken. Dette handler om så mye mer. Vi kan med rette kalle Forandringsfabrikkens undersøkelser og rapporter for forskning, hvis vi tar utgangspunkt i  OECDs definisjon av forskning- og utviklingsarbeid.

Men forskningens prinsipper er respekt, gode konsekvenser, rettferdighet og integritet. Personer som deltar i forskning, som informanter eller i andre roller, skal behandles med respekt. Som forsker skal man etterstrebe at ens aktivitet har gode konsekvenser, og at mulige uheldige konsekvenser er akseptable. Et hvert forskningsprosjekt skal være rettferdig utformet og utført. Forskeren plikter å følge anerkjente normer og å opptre ansvarlig, åpent og ærlig overfor kolleger og offentlighet.

Dersom vi skal ta for oss alle aspektene i sakene som nå har blitt publisert, både når det kommer til interne arbeidsforhold, bruken av ungdommene og formidlingen av kunnskap, da er det bare å konkludere med at dette er langt utenfor hva som står beskrevet i de generelle forskningsetiske retningslinjene.

Redaksjonen anbefaler

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Så du har fått diagnosen ADHD. Hva nå?

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Chatbot-terapi viser lovende resultater: – Ser ingen grunn til at vi som profesjon skal føle oss truet

  • Nyheter, Pluss

Åtte rusbehandlinger saksøkte Helse Sør-Øst – vant i retten

  • Nyheter, Pluss

Skam er den mest smertefulle følelsen vi har

  • Nyheter, Pluss

– Vi deler pasientenes verste øyeblikk. Det er veldig verdifullt

  • Nyheter, Pluss

Makten til å definere andre som kronisk psykisk syke, er livsfarlig

  • Ytringer

Derfor var Per Isdal ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken: – Retten bør se at vold er mer enn fysisk vold

  • Nyheter, Pluss

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

  • Ytringer

De jobbet med barnevern i Russland: – Det var ganske brutalt på innsiden

  • Nyheter, Pluss

Depresjon ødelegger motivasjonen – også etter at depresjonen er over

  • Nyheter, Pluss

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Gaza har blitt psykologens blindflekk

  • Ytringer

Den smertefulle lojalitetskonflikten og usynlige kampen i Ingebrigtsen-saken

  • Ytringer

Veien ut av depresjon går gjennom andres medfølelse

  • Nyheter, Pluss

Det må legges mer vekt på manipuleringens makt i foreldrekonflikter

  • Ytringer

En annerledes terapi: – Ikke helt som du ser for deg

  • Nyheter, Pluss

– Den nye barneloven svikter barna som lever med vold

  • Nyheter, Pluss

Hersketeknikker hindrer fremskritt i forståelsen av ME

  • Ytringer

– Psykologer må slutte å være så redde for å mene noe

  • Nyheter, Pluss

Kommer lykke utenfra eller innenfra? Denne studien har svar

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025