• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Jan Storø og Ine Haver bruker stråmenn for å diskreditere en meningsmotstander

«Fredagens innlegg av Jan Storø og Ine Haver i Psykologisk.no er et interessant eksempel på hvordan man forsøker å diskreditere en meningsmotstander i kampen om sannheten om Forandringsfabrikken», skriver Hadle Blikra.

STRÅMANN: Man kan mistenke at Storø og Haver ikke husker hva de selv har uttalt, skriver Hadle Blikra. Foto: Privat og skjermdump.

Hadle Blikra

Sist oppdatert: 14.03.23  |  Publisert: 13.06.22

Forfatterinfo

Hadle Blikra

Hadle Blikra er barnevernsleder i Sogn barnevern og tidligere styremedlem i Norsk barnevernleder­organisasjon (NOBO).

Dette er en ytring. Den gir uttrykk for skribentenes meninger. Denne ytringen er et svar på Jan Storø og Ine Havers innlegg publisert 10. juni.

Storø og Haver gjør et vesentlig poeng av at Snartland er tabloid og heller ikke er etterrettelig i debatten. Litt snurt er de også over at det bare er deres etternavn som blir brukt når Snartland omtaler og siterer dem. Ifølge dem selv gjør det dem til ansiktsløse figurer.

De bruker første halvdel av innlegget til en noe paternalistisk hovering over et innlegg Vegard Snartland, førstelektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, med tittelen: «Samarbeidet med Forandrings­fabrikken gjør barnevernsutdanningen bedre».

Snartland evner nok å svare ut innlegget fra Storø og Haver selv, men innlegget gir uansett grunn til å kommenteres også fra en leser.

Forståelig at en reagerer, men…

Men hva er det egentlig de bruker halve artikkelen på å forsøke å detronisere Snartland for? Hva er kritikken? Jo, Snartland bommer på hvilken artikkel han siterer fra når han i nærmest i en bisetning refererer Storø og Haver. Og han er upresis når han her, i sitats form, gjengir at de skal ha skrevet sitatet «sårbare unge som bretter ut sine vondeste øyeblikk offentlig».

Det er for så vidt forståelig at en kan reagere formalistisk på presisjonsnivået til en debattant som i sin ytring siterer fra feil artikkel. Men jeg undrer meg stort over at de samme debattantene Storø og Haver lager et så stort poeng over at det er én setning i Snartlands ytring de reagerer på.

At de gjør et vesentlig poeng av at de aldri skal ha uttrykt «bretter ut» eller «vondeste øyeblikk» i setningen de er sitert på av Snartland. De hevder at dette er formuleringer som Snartland selv har konstruert opp.

Men har han det? Er det slik at Snartland har tillagt Storø og Haver et meningsinnhold som han ikke har dekning for?
Er ikke Snartland til å stole på?

Eller er det slik at Storø og Haver prøver seg på en klassisk stråmannsargumentasjon i sitt forsøk på å dupere og diskreditere førstelektoren ved Universitetet i Sørøst-Norge?

Meningsinnholdet er der

Setningen som Snartland siterer, og som Storø og Haver reagerer så inderlig sterkt på, er altså: «sårbare unge som bretter ut sine vondeste øyeblikk offentlig».

Om vi leser hva Storø og Haver er sitert på i Klassekampens utgave fra 1. juni, med overskriften «Fagfolk krever gransking», så finner vi igjen det samme meningsinnholdet som Storø og Haver hevder de ikke har uttrykt.

Det er altså ikke fra et innlegg, slik Snartland har kommet i skade for å hevde – men fra en journalistisk artikkel hvor Storø og Haver er sitert. Og jeg siterer fra artikkelen:

– Det er veldig alvorlig at barn opplever å bli presset til å dele ting fra sitt liv de ikke ønsker. Sånn kan vi ikke ha det, sier Haver.

Hun og Storø mener både avsløringer om ulovlige arbeidsforhold og at barn har blitt bedt om å tilpasse egne historier til stiftelsens agenda, er uakseptabelt. Mest alvorlig ser de likevel på fortellingene om at barn har blitt presset til å dele vonde private historier offentlig.

– En ting er når voksne deler sine erfaringer, men her snakker vi om sårbare unge i helt ned i 14–15-årsalderen som bretter ut sine vondeste opplevelser offentlig. Det kan ha konsekvenser og ettervirkninger ungdommene ikke er i stand til å vurdere.»

Storø og Haver uttaler altså til journalisten i Klassekampen følgende som de er sitert på: «…sårbare unge i helt ned i 14–15-årsalderen som bretter ut sine vondeste opplevelser offentlig».

Husker ikke Storø og Haver hva de selv har uttalt?

Men i ytringen i Psykologisk.no hevder de samme to:

Innholdet i dette er svært annerledes enn de ordene Snartland tilligger oss. Det ligger en tabloid dramatikk i Snartlands hjemmekomponerte «sitat» som vi aldri ville ha brukt. Uttrykket «bretter ut» er Snartlands egen konstruksjon. Det er også han som har formulert «vondeste øyeblikk», noe vi aldri har skrevet om.

Så man kan enten mistenke Storø og Haver for å ikke å huske hva de selv har uttalt til Klassekampen 1. juni, de kan ha glemt å sørge for sitatsjekk – eller det kan være et forsøk på en stråmannsargumentasjon for å diskreditere en meningsmotstander.

Uansett – et slikt debattklima er uverdig og det lyder hult når de i samme ytring skriver at de ønsker å bidra til å løfte diskusjonen opp på et mer prinsipielt nivå – for å sitere fra ytringen: «Vi ønsker reell debatt, ikke ordkrig».

Redaksjonen anbefaler

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Ut av depresjon: – Slik snur du den destruktive sirkelen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Siste saker

Helsedirektoratet vil overta spesialist­utdanningene. Psykolog­foreningen ber om en grundigere utredning

  • Nyheter, Pluss

En traumebehandling funker bedre enn andre mot kompleks PTSD

  • Nyheter, Pluss

Samtaleterapi er nyttig for folk i sorg

  • Nyheter, Pluss

Derfor skjuler vi sannheten

  • Ytringer

Mange synes det er så vondt å miste håret at de isolerer seg

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan «lekke» fra tarmene. Men et protein reparerer lekkasjen

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelse – mer enn bare biologi

  • Ytringer

Skal forske på om morkake påvirker risikoen for schizofreni senere i livet

  • Nyheter, Pluss

Diagnosemanualen ICD-11 kom allerede i 2019. Den norske versjonen blir tidligst klar til bruk i 2028

  • Nyheter, Pluss

Vi kan ha glede og vanskelige ting samtidig

  • Nyheter, Pluss

Det er bra for hjernen å være besteforelder

  • Nyheter, Pluss

Med et mer bevisst perspektiv på oss selv kan vi regulere opplevelsen av livets intensitet

  • Ytringer

– Konspirasjonstro er ikke psykisk sykdom. Det er et samfunnsproblem

  • Nyheter, Pluss

Spiseforstyrrelser: Kan man bli helt frisk?

  • Ytringer

Snart oppdateres diagnosekriteriene for traumer: Ny traumediagnose kommer

  • Nyheter, Pluss

Folk som sover dårlig, er oftere ensomme

  • Nyheter, Pluss

Barn blir bare bedre til å føle av å få lov til å føle, ifølge psykolog

  • Nyheter, Pluss

Stillhet er bra for hjernen, forklarer hjerneforsker. Sånn bruker du stillheten til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Når kroppene snakker sammen i terapi

  • Ytringer

«Nora» var sykmeldt med angst og utmattelse. Så sluttet Nav å gi henne sykepenger

  • Nyheter, Pluss

En særegen musikk lindrer angst

  • Nyheter, Pluss

Kan vanskelige barn bli litt for snille voksne?

  • Nyheter, Pluss

En genetisk fordel gjør at noen holder seg skarpe og friske langt inn i alderdommen

  • Nyheter, Pluss

Når postnummeret ditt avgjør hvilken hjelp familien din får

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026