Følelser er noe du kan merke i kroppen. Dette kan virke vagt, men det er så enkelt som at sorg kan gi deg tårer i øynene og vondt i hjertet. Tårer i øynene og vondt i hjertet er det du kan merke i kroppen.
Når følelser gir vondt i magen, muskelspenninger eller uklart hode
Så i prinsippet skulle vi altså bare kjenne etter denne fysiske delen av følelsen, forstå hvilken følelse det var, og handlet i tråd med den. Problemet er at kroppen selv kan begynne å holde følelsene nede. Dette skjer ofte hvis vi får en del negative opplevelser med følelser.
I praksis vil det si at du ikke merker energi og trygghet når du er sint, for eksempel, i stedet merker du litt diffuse symptomer som stive muskler, problemer med magen eller problemer med å tenke og sanse. Dette kan virke litt kryptisk, men det er rimelig normalt.
Har du noen gang gått rundt og følt deg anspent etter et brudd? I så fall er det en sånn reaksjon du har hatt. Da har alle følelsene du har knyttet til bruddet, blitt holdt nede av muskelspenning. Du kjenner altså ikke sorg, sinne eller kjærlighet, i stedet merker du bare at nakken blir stiv og ubehagelig.
En annen typisk ting er å bli urolig i magen når man har mye følelser. La oss si at du har et anspent forhold til sjefen din og vedkommende kommer inn på kontoret for å kritisere det siste prosjektet ditt. Det som da skjer, er at mens sjefen prater, får du tiltagende vondt i magen. Dette er en versjon av samme prosess: Du merker ikke sinne, i stedet merker du smerter i magen.
Slik fungerer et følelseslokk
Det er også sånn at disse reaksjonene går bort dersom du opplever følelsen. Det er for eksempel ganske vanlig å føle seg lettet og glad etter å ha grått skikkelig. Det som har skjedd da, er at den anspentheten som kroppen holdt følelsene i sjakk med, forsvant da følelsene ble merket. Det er det samme som har skjedd dersom du har opplevd at uroen i kroppen ble bedre etter at du fikk satt ord på en følelse eller en opplevelse du har. Altså når du liksom «får tak i» hva du mener. Her forsvinner uroen som følelsen ble holdt nede med når du setter ord på hva du synes.
Med andre ord så kan kroppen usynliggjøre det som egentlig skulle vært vårt indre kompass. I stedet for at vi merker kjærlighet, sorg, sinne eller frykt og tydelig vet hvilken vei vi skal gå i livet, så merker vi spente muskler, ubehag, uro i kroppen eller mageproblemer. Det tilsvarer at man har kompasset nederst i sekken i stedet for å ha det i hånda.
Jeg kaller dette følelseslokk fordi disse reaksjonene nettopp fungerer som et lokk over følelsene. Du merker ikke hva som foregår inni deg, i stedet merker du disse fysiske symptomene i kroppen.
La oss ta et annet eksempel: Du sitter intetanende hjemme i stua når kjæresten dumper ned i sofaen, gir deg et intenst blikk og sier at dere må prate. Han forteller at han ikke har troen på forholdet lenger, at han har truffet en annen, og at han vil gjøre det slutt. Mens han snakker, merker du at du blir svimmel, tankene går i stå, og du hører bare bruddstykker av det som blir sagt. Så hva er det som skjer her? Jo, det kjæresten sier vekker masse følelser i deg, men disse følelsene merker du ikke. I stedet kommer følelseslokket og sensurerer det.
Når du begynner å unngå følelser
Så hva gjør vi mennesker når følelser ikke lenger er forståelige signaler vi kan handle ut fra, men kroppslig ubehag uten tydelig mål og mening? Når det som skulle være klar, lett forståelig info, blir til magevondt eller stiv nakke? Ja, da er det mange som begynner å gå utenom følelsene. Vi gjør rett og slett ting som har den effekten at vi ikke kjenner det som foregår på innsiden. Dette kalles unngåelse.
De fleste av oss har noen favorittunngåelser vi tyr til: Noen skroller som gale på telefonen når det koker på innsiden, andre passer på å holde seg i aktivitet så de slipper å kjenne etter, mange unngår ting de vet vil vekke følelser i dem, mens en fjerde gruppe grubler så mye at de aldri rekker virkelig å kjenne etter. Det finnes tusenvis av måter å unngå på, rett og slett fordi alt som har den effekt at vi ikke kjenner hva vi føler, faller i kategorien unngåelse.
Kroppen bruker altså to triks for å holde følelser nede, det ene er en fysisk aktivering som overkjører følelsen, og det andre er unngåelse. Denne type reaksjoner er hverdagskost for de aller fleste av oss. Har du for eksempel vært i en konflikt der du i etterkant ble anspent i kroppen og tok deg selv i å tenke overdrevent mye på det som skjedde?
I så fall har du hatt slike reaksjoner. Spenningen i kroppen er reaksjonen som dekker over følelsen, og den overdrevne tenkningen er måten du ubevisst distraherer deg fra ubehaget på. Grunnen til at det å tenke mye kan være en distraksjon, er fordi det er veldig vanskelig å kjenne etter i kroppen dersom man er opptatt med å tenke.
Følelser kan være voldsomme og skremmende
Det kan virke fullstendig fjernt på den ene siden å ha et genialt kompass og på den andre siden å ha et system som sørger for at du ikke ser det. Men det er ofte en naturlig årsak til at det har blitt slik.
Når vi begynner å holde følelser på avstand på denne måten, så handler det ofte om at følelser ikke har vært helt lette å dele og forstå da vi vokste opp. Det betyr ikke at du nødvendigvis har hatt en vond barndom (selv om det kan være tilfelle for noen), men det betyr at det med følelser har vært vanskelig.
Det kan ha vært foreldre som har reagert negativt på dem, kompisgjenger der følelser var en no-go eller besteforeldre, lærere eller andre som sørget for at du begynte å holde det tilbake. Hvis du kombinerer det med sterke livsopplevelser som produserer mye følelser, så har du en krevende kombo for deg selv. På den ene siden har du mye følelser som skal bearbeides, og på den andre siden har du ingen å gå til med dem.
Saken er at følelser kan være ganske voldsomme, skremmende og uforståelige greier for barn. Dersom de ikke får hjelp av gode voksenpersoner til både å forstå, regulere og handle i henhold til dem, ja, da kan det rett og slett bli for mye. Det er på dette tidspunktet barn kan begynne å utvikle den type strategier for å unngå følelsene. Det er her vi begynner å miste kontakten med vårt eget kompass.
Når unngåelse av følelser blir et problem
Som sagt er de prosessene jeg beskriver her, helt vanlige. Det å bli anspent og overtenke når det er konflikter, tenke at man ikke vil ha kjæreste allikevel når man blir dumpa, det er hverdagskost i verden. Kanskje har vi en tendens til å jobbe ekstra mye når det blir vanskelig på hjemmebane, kanskje skroller vi altfor mye på telefonen når det koker inni oss, eller kanskje vi får vondt i hodet hver gang mamma er på besøk. Sånn er livet.
Disse prosessene er egentlig ikke noe problem så lenge vi vet at det er det vi driver med. Den stive nakken du får når svigerfar påpeker alle småfeilene du gjorde under oppussingen, er ikke farlig så lenge du er klar over hva det er. Når du vet at det handler om følelser, og tar en joggetur på kvelden for å kjenne litt på drittsinnet mot han der perfeksjonistiske fyren som absolutt skal kunne alt bedre enn svigersønnen. Når følelsene får slippe til, du kjenner deg lettet og hodepinen forsvinner, ja, da går det helt fint.
Problemet er når vi unngår følelser uten å vite at det er det vi driver med. Når vi blir anspent hver eneste gang vi har følelser, og vi ikke vet hvorfor det skjer. Når vi drar på utallige legeundersøkelser og går årevis til fysioterapeut uten å bli bedre.
Eller enda verre: Om vi er av dem som unngår ting som kan vekke følelser. En av dem som ikke tør å satse, ikke tør å elske eller ikke tør å prøve i tilfelle det går galt. Ja, da står vi plutselig i en situasjon der det vi gjør er ganske skadelig.
«Dårlig føleteknikk»
Løsningen blir å ordne opp i hodet vårt sånn at hjernen slutter å aktivere følelseslokket hver gang vi har følelser. Vi må rett og slett avlære en fysisk reaksjon i kroppen vår. Det høres komplisert ut, men i prinsippet er det ikke så annerledes enn å fikse en dårlig løpeteknikk. Dårlig løpeteknikk kan for eksempel gi smerter i beina. Disse smertene er fysiske og reelle, og de kan trenge akutt behandling. Men den varige løsningen er å fikse løpeteknikken din så du ikke overbelaster musklene dine.
Likeledes kan et følelseslokk ansees som en «dårlig føleteknikk», løsningen er å lære deg å føle følelsene dine så du ikke overbelaster systemet ditt hver gang de blir aktivert. Dette er jo et psykisk arbeid, men det er allikevel et helt annet arbeid enn å sette seg ned og bare prate om ting. Her er det mange som går feil: De forstår kanskje at symptomene er psykiske, og de går til psykolog. Men bare å prate om ting hjelper ikke nødvendigvis. Du må jobbe målrettet med å hjelpe angstsystemet til å slutte å reagere så sterkt på følelser. På mange måter ligner denne delen av terapien mer på trening, der du skal aktivere bestemte muskler, enn på samtaleterapi.
Dersom vi ikke kjenner til vår egen unngåelse, kan de bli tause følgere som kjører livets bil for oss. Umerkelig tar de over når vi møter drømmedama, styrer til høyre og utenom fordi det ville innebåret noen følelser å date henne. Eller kanskje gjør de at vi aldri tør å vise sårbarhet overfor kompisene og ender med ikke å ha noen nære vennskap. Noen går med kronisk dårlig mage fordi de har et følelseslokk som reagerer hver gang det er litt turbulens i livet deres.
Det er disse mekanismene som er så utrolig skadelige for oss. De aller færreste kommer til psykolog fordi de kjenner at de har noen vonde følelser inni seg som de har bruk for å snakke om. Den typiske klienten kommer til meg fordi de tenker for mye, fordi de ikke tør å involvere seg i forhold, fordi de ikke klarer å kontrollere sinnet sitt, fordi de sliter med stress eller kroppslig ubehag de ikke finner ut av – sånne ting. Det jeg hjelper med, er å få folk i kontakt med seg selv igjen. Lettere sagt enn gjort, men fullt mulig.
