• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Hvorfor begynner vi å unngå følelser?

Noen skroller som gale på telefonen når det koker på innsiden, andre passer på å holde seg i aktivitet så de slipper å kjenne etter. Når vi begynner å holde følelser på avstand, handler det ofte om at følelser har vært vanskelige å dele og forstå da vi vokste opp, skriver Johanne Refseth i boka «Psykolog med sovepose».

UFORSTÅELIG: Hva gjør vi mennesker når følelser ikke lenger er forståelige signaler vi kan handle ut fra, men kroppslig ubehag uten tydelig mål og mening? Når det som skulle være klar, lett forståelig info, blir til magevondt eller stiv nakke? Ja, da er det mange som begynner å gå utenom følelsene, skriver Johanne Refseth i dette bokutdraget. Foto: Privat

Johanne S. Refseth

Sist oppdatert: 05.05.22  |  Publisert: 05.05.22

Psykolog med sovepose
Johanne S. Refseth
Gyldendal, 2022
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Johanne S. Refseth

Johanne Refseth tilbyr foredrag, kurs og terapi gjennom sitt eget firma, lokalisert hos Psykologvirke i Oslo. Hun formidler også kunnskap om psykologi gjennom blogg og Instagram.

Følelser er kompasset som forteller oss hvor vi skal i livet. Mennesker som klarer å kjenne etter, forstå og handle ut fra følelsene sine, klarer i større grad å komme ut av destruktive situasjoner og velge det som er riktig på lang sikt. Denne evnen til å gå etter de viktige tingene i livet gir bedre mental helse.

Følelser er noe du kan merke i kroppen. Dette kan virke vagt, men det er så enkelt som at sorg kan gi deg tårer i øynene og vondt i hjertet. Tårer i øynene og vondt i hjertet er det du kan merke i kroppen.

Når følelser gir vondt i magen, muskelspenninger eller uklart hode

Så i prinsippet skulle vi altså bare kjenne etter denne fysiske delen av følelsen, forstå hvilken følelse det var, og handlet i tråd med den. Problemet er at kroppen selv kan begynne å holde følelsene nede. Dette skjer ofte hvis vi får en del negative opplevelser med følelser.

I praksis vil det si at du ikke merker energi og trygghet når du er sint, for eksempel, i stedet merker du litt diffuse symptomer som stive muskler, problemer med magen eller problemer med å tenke og sanse. Dette kan virke litt kryptisk, men det er rimelig normalt.

Har du noen gang gått rundt og følt deg anspent etter et brudd? I så fall er det en sånn reaksjon du har hatt. Da har alle følelsene du har knyttet til bruddet, blitt holdt nede av muskelspenning. Du kjenner altså ikke sorg, sinne eller kjærlighet, i stedet merker du bare at nakken blir stiv og ubehagelig.

En annen typisk ting er å bli urolig i magen når man har mye følelser. La oss si at du har et anspent forhold til sjefen din og vedkommende kommer inn på kontoret for å kritisere det siste prosjektet ditt. Det som da skjer, er at mens sjefen prater, får du tiltagende vondt i magen. Dette er en versjon av samme prosess: Du merker ikke sinne, i stedet merker du smerter i magen.

Slik fungerer et følelseslokk

Det er også sånn at disse reaksjonene går bort dersom du opplever følelsen. Det er for eksempel ganske vanlig å føle seg lettet og glad etter å ha grått skikkelig. Det som har skjedd da, er at den anspentheten som kroppen holdt følelsene i sjakk med, forsvant da følelsene ble merket. Det er det samme som har skjedd dersom du har opplevd at uroen i kroppen ble bedre etter at du fikk satt ord på en følelse eller en opplevelse du har. Altså når du liksom «får tak i» hva du mener. Her forsvinner uroen som følelsen ble holdt nede med når du setter ord på hva du synes.

Med andre ord så kan kroppen usynliggjøre det som egentlig skulle vært vårt indre kompass. I stedet for at vi merker kjærlighet, sorg, sinne eller frykt og tydelig vet hvilken vei vi skal gå i livet, så merker vi spente muskler, ubehag, uro i kroppen eller mageproblemer. Det tilsvarer at man har kompasset nederst i sekken i stedet for å ha det i hånda.

Jeg kaller dette følelseslokk fordi disse reaksjonene nettopp fungerer som et lokk over følelsene. Du merker ikke hva som foregår inni deg, i stedet merker du disse fysiske symptomene i kroppen.

La oss ta et annet eksempel: Du sitter intetanende hjemme i stua når kjæresten dumper ned i sofaen, gir deg et intenst blikk og sier at dere må prate. Han forteller at han ikke har troen på forholdet lenger, at han har truffet en annen, og at han vil gjøre det slutt. Mens han snakker, merker du at du blir svimmel, tankene går i stå, og du hører bare bruddstykker av det som blir sagt. Så hva er det som skjer her? Jo, det kjæresten sier vekker masse følelser i deg, men disse følelsene merker du ikke. I stedet kommer følelseslokket og sensurerer det.

Når du begynner å unngå følelser

Så hva gjør vi mennesker når følelser ikke lenger er forståelige signaler vi kan handle ut fra, men kroppslig ubehag uten tydelig mål og mening? Når det som skulle være klar, lett forståelig info, blir til magevondt eller stiv nakke? Ja, da er det mange som begynner å gå utenom følelsene. Vi gjør rett og slett ting som har den effekten at vi ikke kjenner det som foregår på innsiden. Dette kalles unngåelse.

De fleste av oss har noen favorittunngåelser vi tyr til: Noen skroller som gale på telefonen når det koker på innsiden, andre passer på å holde seg i aktivitet så de slipper å kjenne etter, mange unngår ting de vet vil vekke følelser i dem, mens en fjerde gruppe grubler så mye at de aldri rekker virkelig å kjenne etter. Det finnes tusenvis av måter å unngå på, rett og slett fordi alt som har den effekt at vi ikke kjenner hva vi føler, faller i kategorien unngåelse.

Kroppen bruker altså to triks for å holde følelser nede, det ene er en fysisk aktivering som overkjører følelsen, og det andre er unngåelse. Denne type reaksjoner er hverdagskost for de aller fleste av oss. Har du for eksempel vært i en konflikt der du i etterkant ble anspent i kroppen og tok deg selv i å tenke overdrevent mye på det som skjedde?

I så fall har du hatt slike reaksjoner. Spenningen i kroppen er reaksjonen som dekker over følelsen, og den overdrevne tenkningen er måten du ubevisst distraherer deg fra ubehaget på. Grunnen til at det å tenke mye kan være en distraksjon, er fordi det er veldig vanskelig å kjenne etter i kroppen dersom man er opptatt med å tenke.

Følelser kan være voldsomme og skremmende

Det kan virke fullstendig fjernt på den ene siden å ha et genialt kompass og på den andre siden å ha et system som sørger for at du ikke ser det. Men det er ofte en naturlig årsak til at det har blitt slik.

Når vi begynner å holde følelser på avstand på denne måten, så handler det ofte om at følelser ikke har vært helt lette å dele og forstå da vi vokste opp. Det betyr ikke at du nødvendigvis har hatt en vond barndom (selv om det kan være tilfelle for noen), men det betyr at det med følelser har vært vanskelig.

Det kan ha vært foreldre som har reagert negativt på dem, kompisgjenger der følelser var en no-go eller besteforeldre, lærere eller andre som sørget for at du begynte å holde det tilbake. Hvis du kombinerer det med sterke livsopplevelser som produserer mye følelser, så har du en krevende kombo for deg selv. På den ene siden har du mye følelser som skal bearbeides, og på den andre siden har du ingen å gå til med dem.

Saken er at følelser kan være ganske voldsomme, skremmende og uforståelige greier for barn. Dersom de ikke får hjelp av gode voksenpersoner til både å forstå, regulere og handle i henhold til dem, ja, da kan det rett og slett bli for mye. Det er på dette tidspunktet barn kan begynne å utvikle den type strategier for å unngå følelsene. Det er her vi begynner å miste kontakten med vårt eget kompass.

Når unngåelse av følelser blir et problem

Som sagt er de prosessene jeg beskriver her, helt vanlige. Det å bli anspent og overtenke når det er konflikter, tenke at man ikke vil ha kjæreste allikevel når man blir dumpa, det er hverdagskost i verden. Kanskje har vi en tendens til å jobbe ekstra mye når det blir vanskelig på hjemmebane, kanskje skroller vi altfor mye på telefonen når det koker inni oss, eller kanskje vi får vondt i hodet hver gang mamma er på besøk. Sånn er livet.

Disse prosessene er egentlig ikke noe problem så lenge vi vet at det er det vi driver med. Den stive nakken du får når svigerfar påpeker alle småfeilene du gjorde under oppussingen, er ikke farlig så lenge du er klar over hva det er. Når du vet at det handler om følelser, og tar en joggetur på kvelden for å kjenne litt på drittsinnet mot han der perfeksjonistiske fyren som absolutt skal kunne alt bedre enn svigersønnen. Når følelsene får slippe til, du kjenner deg lettet og hodepinen forsvinner, ja, da går det helt fint.

Problemet er når vi unngår følelser uten å vite at det er det vi driver med. Når vi blir anspent hver eneste gang vi har følelser, og vi ikke vet hvorfor det skjer. Når vi drar på utallige legeundersøkelser og går årevis til fysioterapeut uten å bli bedre.

Eller enda verre: Om vi er av dem som unngår ting som kan vekke følelser. En av dem som ikke tør å satse, ikke tør å elske eller ikke tør å prøve i tilfelle det går galt. Ja, da står vi plutselig i en situasjon der det vi gjør er ganske skadelig.

«Dårlig føleteknikk»

Løsningen blir å ordne opp i hodet vårt sånn at hjernen slutter å aktivere følelseslokket hver gang vi har følelser. Vi må rett og slett avlære en fysisk reaksjon i kroppen vår. Det høres komplisert ut, men i prinsippet er det ikke så annerledes enn å fikse en dårlig løpeteknikk. Dårlig løpeteknikk kan for eksempel gi smerter i beina. Disse smertene er fysiske og reelle, og de kan trenge akutt behandling. Men den varige løsningen er å fikse løpeteknikken din så du ikke overbelaster musklene dine.

Likeledes kan et følelseslokk ansees som en «dårlig føleteknikk», løsningen er å lære deg å føle følelsene dine så du ikke overbelaster systemet ditt hver gang de blir aktivert. Dette er jo et psykisk arbeid, men det er allikevel et helt annet arbeid enn å sette seg ned og bare prate om ting. Her er det mange som går feil: De forstår kanskje at symptomene er psykiske, og de går til psykolog. Men bare å prate om ting hjelper ikke nødvendigvis. Du må jobbe målrettet med å hjelpe angstsystemet til å slutte å reagere så sterkt på følelser. På mange måter ligner denne delen av terapien mer på trening, der du skal aktivere bestemte muskler, enn på samtaleterapi.

Dersom vi ikke kjenner til vår egen unngåelse, kan de bli tause følgere som kjører livets bil for oss. Umerkelig tar de over når vi møter drømmedama, styrer til høyre og utenom fordi det ville innebåret noen følelser å date henne. Eller kanskje gjør de at vi aldri tør å vise sårbarhet overfor kompisene og ender med ikke å ha noen nære vennskap. Noen går med kronisk dårlig mage fordi de har et følelseslokk som reagerer hver gang det er litt turbulens i livet deres.

Det er disse mekanismene som er så utrolig skadelige for oss. De aller færreste kommer til psykolog fordi de kjenner at de har noen vonde følelser inni seg som de har bruk for å snakke om. Den typiske klienten kommer til meg fordi de tenker for mye, fordi de ikke tør å involvere seg i forhold, fordi de ikke klarer å kontrollere sinnet sitt, fordi de sliter med stress eller kroppslig ubehag de ikke finner ut av – sånne ting. Det jeg hjelper med, er å få folk i kontakt med seg selv igjen. Lettere sagt enn gjort, men fullt mulig.

Redaksjonen anbefaler

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Økning i ADHD-diagnoser, mener FHI: Norsk spesialist reagerer på analysen

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Fortsatt ubesvart

  • Ytringer

Tech som terapi? Derfor stoler stadig flere på klokken og ringen for å unngå utbrenthet

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Refleksen som ble et liv

  • Ytringer

Er det vanskelig å få barna til å sove på sommerferie? Her er søvnekspertenes råd

  • Nyheter, Pluss

Når hjernen bremser: Hvorfor depresjon ikke bare handler om tristhet

  • Ytringer

Sammenbruddet hennes avslørte både ADHD, autisme og systemets blindsoner

  • Nyheter, Pluss

Det er særlig ett råd psykologen sjelden klarer å følge selv

  • Nyheter, Pluss

Skole, skjerm og stress – kan yoga være løsningen?

  • Nyheter, Pluss

«Psyk» og de brysomme blant oss

  • Ytringer

Ny møteplass for fagfeltet inviterer til dialog: – Ofte det som mangler i feltet

  • Nyheter, Pluss

Stortingspolitikere reagerer: – Varselet må tas på alvor

  • Nyheter, Pluss

Tverrfaglig blikk og subjektiv erfaring – det helsevitenskapen mangler

  • Ytringer

Det har vært løpende dialog mellom lokalavdelingene og valgkomiteen i Psykologforeningen

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025