• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Å vere ME-pasient i Norge er ein absurd situasjon å stå i

Kvifor slit eg med den same problemstillinga som eg gjorde for ti år sidan? skriv Agnete Skrede, som er ramma av ME.

HÅP: ME er ei global helsekrise, som ein må ta på alvor. Gi oss som er ramma av ME eit reelt håp, skriv Agnete Skrede i dette innlegget. Illustrasjon: Solveig E. Hopland.

Agnete Skrede

Sist oppdatert: 25.03.22  |  Publisert: 25.03.22

Forfatterinfo

Agnete Skrede

Agnete Skrede er utdanna byggingeniør, men måtte seie opp jobben då ho blei ramma av ME. Ho og familien er initiativtakarar til ME-konferansen i Stryn, i Sogn og Fjordane, som vart arrangert for tredje gong i 2021.

Korleis kan samfunnet vere likegyldige til den uretten pasientgruppa har blitt utsett for i fleire tiår? Menneske lid av sjukdomen myalgisk encefalopati. Når ein har vald å jobbe innanfor helse- og sosialfag, anten i kommunen, på sjukehus, eller i politikken, kan ein ikkje unngå temaet. Media har også eit stort og tyngande ansvar i det som blir formidla rundt sjukdomen.

Legar og helsevesen har høyrt om sjukdomen, men manglar kunnskap om han. På medisinstudiet er det sjeldan noko om ME i pensum. Det er oppsiktsvekkande kor lite pengar som blir løyvd til forsking, særleg med tanke på kor mange vi er som er ramma.

Når vi sender invitasjonar til ME-konferansen i Stryn på Vestlandet, er det alltid vanskeleg å finne tid til å delta. Det handlar om prioritering og å sette seg inn i kunnskap som kan hjelpe ei pasientgruppe, i likskap med andre pasientar ein har ansvar for.

Eg meiner sjølv at når eg skriv om behova til pasientgruppa, kva vi treng av hjelp, så er det ting som er enkelt å ta tak i. Det skjer likevel ingenting. Kvifor slit eg med den same problemstillinga, når det kjem til for eksempel hjelpesentralen, som eg gjorde for ti år sidan?

Vi er mellom 10.000 og 20.000 menneske med ME i Norge. Våre pårørande er dei som må stå på kvar einaste dag for å hjelpe oss. Det er ein absurd situasjon å vere i, i Norge, der helsetenestene er i verdsklassen.

For å forstå kor viktig tryggleik er, må ein ha opplevd det motsette

For å forstå kor mykje tilliten betyr, kor mykje tryggleiken betyr, i møte med helsetenesta, må ein kanskje ha opplevd det motsette. Nemleg å føle seg utrygg. Å oppleve at bruene av tillit blir brende ned. Kjenne på frustrasjonen over eit rettssystem som sviktar rundt deg, sjølv om ein engasjerer dei beste advokatar. Eg kunne sikkert vore klar over dette, utan å gå gjennom det sjølv.

Eg har eit sterkt ønske om at folk skal oppdatere seg på ny kunskap om ME. Det er grunnen til at eg i fleire år har brukt alt av krefter for å kjempe. Det, og eit håp om hjelp.

Det er sju år sidan rapporten frå Institute of Medicine (IOM) i USA kom, der 15 forskarar gjekk gjennom 9000 forskingsartiklar og konkluderte med at ME er ein alvorleg, fysisk, kronisk og kompleks multisystemsjukdom, som gir sterkt nedsett funksjon.

Forsking på ME er ikkje interessant

ME ligg på botnen av lista av sjukdomar det er interesse for å både forske på og få kunnskap om. Det er ingen tvil om at ME er ein invalidiserande sjukdom. Ein sjukdom som kan ha store konsekvensar for den enkelte, pårørande og samfunnet.

Likevel, sju år seinare, er forskning og behandlingstilbod atter ein gong tema i Norge. Det har gått sju år sidan Columbia University Mailman School of Public Health sende ut ei pressemelding om at forskarar fann robuste bevis på at ME er ein biologisk sjukdom. Det er på høg tid at dette blir tatt på alvor, også i Norge.

Leiaren for IOM-rapporten, Ellen Wright Clayton, er professor i jus og pediatri. Ho sa vi «ein gong for alle måtte slå i hjel ideen om at ME er psykosomatisk eller at pasientane diktar opp sjukdomen, eller at dei berre er late». Rapporten konkluderte med at samfunnskostnaden i USA er om lag 150 milliardar kroner i året. Med tanke på kor øydeleggande denne sjukdomen er, burde det vore satsa kraftig på å auke økonomiske midlar til forsking, og stimulere til framgang i dette feltet.

Det må bli etablert biomedisinske senter innan ME i alle fylke, som kan utrede, behandle og ha eit tilbod til dei sjukaste pasientane. Slike senter må halde seg til Verdens helseorganisasjon si klassifisering av ME som ei nevrologisk liding, og bør vere oppdatert på den nyaste forskninga innan biomedisinsk fagfelt.

ME-sentera burde drive med forskning og samarbeide med andre som forskar internasjonalt. I tillegg koordinere med dei ambulante tenestane, til pasientane som er alvorleg sjuke.

Bør bli behandla med respekt og forståing

I år er det 30 år sidan den internasjonale ME-dagen vart arrangert for første gong, 12. mai 1992. Tenk om vi hadde fått eit betre tilbod til ME-pasientar, eit likeverdig tilbod som er lovfesta i helse- og omsorgstenestelova. Eit tilbod andre pasientgrupper tek for gitt.

Vi er mange som har sagt klart og tydeleg frå om at ME-pasientar må bli behandla med respekt og forståing, og få den hjelpa vi treng frå helsetenesta. Det har vi sagt i årevis. Vi treng fleire økonomiske midlar til biomedisinsk forskning. Flere lovfesta rettar.

Kva har samfunnet å tene på å la denne pasientgruppa lide, utan noko tilstrekkeleg tilbod? På verdsbasis er det mellom 17 og 30 millionar menneske som har ME, og som ei følgje av koronaviruset stig tala. ME er ei global helsekrise, som ein må ta på alvor. Gi oss som er ramma av ME eit reelt håp.

Redaksjonen anbefaler

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

De fleste behandlinger mot depresjon tar for seg feil følelser, mener forskere

  • Nyheter, Pluss

Flere voksne barn kutter kontakten med foreldrene sine. Dette kan være grunnen

  • Nyheter, Pluss

Angsten i våre barn

  • Ytringer

Stadig flere får en autismediagnose: – En økning vi må innrømme at vi ikke forstår

  • Nyheter, Pluss

Tourettes syndrom og tvangslidelser deler nettverk i hjernen

  • Nyheter, Pluss

Alle prøvene er normale, men du føler deg ikke frisk: – Vi har manglet et språk for disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Motivasjon er overvurdert, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Traumer kan feste seg i nervesystemet: – Det er prisen vi betaler for å overleve

  • Nyheter, Pluss

Da Nadia Ansar prøvde psykedelisk terapi, opplevde hun «en psykisk død»

  • Nyheter, Pluss

Mye stressa? Det kan skyldes tarmbakteriene dine

  • Nyheter, Pluss

Den moderne besteforeldrerollen: – Mer krevende enn mange tror

  • Nyheter, Pluss

Denne sunne vanen kutter risikoen for demens med 38 prosent

  • Nyheter, Pluss

Mener «ta kampen» er en farlig metafor

  • Nyheter, Pluss

Tre timer eller mer på skjerm ser ut til å svekke livskvaliteten til ungdom

  • Nyheter, Pluss

De flinke som strever: Derfor er de vanskeligst å oppdage

  • Nyheter, Pluss

Bare én runde i badstuen er nok til å styrke immunforsvaret

  • Nyheter, Pluss

Når den psykologiske tryggheten svekkes på jobb, beskytter de ansatte seg selv fremfor fellesskapet

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Narsissisme tærer på parforholdet over tid. Forskere har kartlagt hvordan

  • Nyheter, Pluss

Han tror vi legger for stor vekt på samtale i behandling

  • Nyheter, Pluss

Reagerer på nye retningslinjer for langvarig utmattelse: – En egen retningslinje kun for ME, er et absolutt krav

  • Nyheter, Pluss

– Før fikk de kritikk for ikke å lese. Nå får de kritikk for å lese på feil språk

  • Nyheter, Pluss

Fem taktikker kjennetegner språket til en manipulator

  • Nyheter, Pluss

– Vi snakker ofte for vanskelig til barn

  • Nyheter, Pluss

Mellom måling og mening: Teoriens plass i moderne psykologi

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026