Vår indre kritiker kan si at vi må lese mer til eksamen når vi plutselig innser at vi kan mye mindre enn våre medstudenter. Den kan få oss til å ta i et ekstra tak på hjemmebane når vi vet at partneren vår har stått alene med ting over en periode. Eller den kan få oss til å komme i gang med trening igjen når vi merker at ting har sklidd ut og vi ikke føler oss så vel i egen kropp som vi pleier.
Selvkritikk er som regel mest hjelpsom når den er fersk, dreier seg om noe som faktisk er relevant her og nå, kommer i en passende dose og gir oss en retning videre. Da kan vår indre kritiker være et nyttig vern mot nederlag. Men selvkritikk blir ofte mer destruktiv enn konstruktiv.
Destruktiv selvkritikk handler gjerne mer om deg som person, er overdreven ut fra situasjonen du står i, og bryter deg ned mer enn den hjelper deg.
Hvis du har sterk selvkritikk for noe i dag, er også sannsynligheten stor for at du har vært selvkritisk for det samme lenge. Det er som et vondt gufs fra fortiden, som kommer igjen og igjen. Hvorfor fortsetter vi å være selvkritiske, lenge etter at det som utløste det er ferdig? Hvorfor gir ikke vår indre kritiker seg?
Idet vi kjenner oss feil, uverdige, uønsket eller uelskelige, og føler at det er vår skyld og vårt ansvar at det er slik, blir våre hardeste indre kritikere født. Din indre kritiker skaper mening av det vonde, gjennom å rette oppmerksomheten mot dine opplevde feil og mangler. Men den indre kritikeren gir ikke bare en forklaring på det som skjer, som en historieforteller eller et livsvitne. Den blir også med deg videre, for å passe på at det ikke skjer igjen. Den blir en følgesvenn gjennom livet i gode og onde dager.
Din indre kritiker er innerst inne redd
Idet din indre kritiker oppstår, er det nærmest som om den trer ut av deg, ser tilbake på den sårede og skamfulle delen og feller en knusende dom, etterfulgt av et velment, men skadelig løfte: «Jeg ser at du har det vondt, og det er din feil. Og jeg skal gjøre alt jeg kan for at du aldri skal havne i samme situasjon og kjenne slik smerte igjen, gjennom å minne deg på dette.»
Kritikere vokser frem gjennom følelsesmessig smerte, og det siste de ønsker er at du skal oppleve noe så vondt igjen. Innerst inne, bak all forakt, avsky, sinne og kritiske stikk, kan den indre kritikeren forstås som en livredd vaktbikkje. Den kan be deg bli hjemme og unngå sosiale situasjoner for at du ikke skal kjenne andres brennende blikk og kjenne deg avvist igjen. Den kan be deg perfeksjonere innleveringen, presentasjonen eller ferdighetene dine for at du ikke skal dumme deg ut igjen. Den kan si at du er et forferdelig menneske som ikke burde være nær andre mennesker, for å unngå å bli utsatt for skadelige relasjoner igjen.
Fredrik kom i terapi for sterk sosial angst. Han følte det som om verden var full av forventninger og regler for hvordan han skulle fremstå og oppføre seg i enhver situasjon, som en film der han måtte følge et ferdigskrevet manus. Han måtte si de riktige ordene, ha det riktige ansiktsuttrykket, ha de rette meningene, ikke være for mye og ikke for lite. Denne konstante selvmonitoreringen var utmattende og gjorde all sosial kontakt til et slit.
Når vi jobbet med Fredriks historie, fortalte han om mange opplevelser med mobbing, avvisning og det å ha blitt stemplet som rar og kjedelig, både fra jevnaldrende og fra faren.
Han husket godt at faren var skuffet over ham og jevnlig sa ting som: «Jeg skjønner ikke hvordan jeg fikk en så merkelig sønn. Det må da gå an å snakke og te seg som et normalt menneske!» Fredrik opplevde det som enormt smertefullt at faren og de rundt ikke likte ham som han var.
Hans indre kritiker forsøkte alltid å få ham til å oppføre seg «korrekt» i enhver situasjon, for ikke å vise sitt innerste «rare og defekte jeg».
Slet med skam og selvkritikk etter voldtekten
Vilde opplevde et overgrep i midten av tjueårene. Hun var på hyttetur med venner og skulle sove på samme rom som en bekjent. De hadde flørtet litt i løpet av kvelden og var begge fulle da de gikk og la seg. Kvelden endte med at han hadde samleie med henne selv om hun sa nei flere ganger.
Dagen etter beskrev hun en følelse av at verden hadde rast sammen. De andre satt og lo og skravlet rundt frokostbordet, og hun gjorde sitt beste for å late som ingenting og le sammen med dem. De neste dagene var preget av tankekjør, angst, kaos og forvirring.
Hun fortalte ingen om det som hadde skjedd. Hun hadde en følelse av at det på en eller annen måte var hennes skyld, og hun ville ikke være en «dramaqueen», som hun sa. I flere år etterpå unngikk hun dating og gikk alltid tidlig hjem fra fest. Hun kritiserte seg selv for å ha vært skjødesløs og uansvarlig.
Over tid ble kritikken styggere. Da hun startet i terapi, beskrev hun at den indre kritikeren stadig fortalte henne at ingen kunne bli glad i henne, at hun aldri kom til å finne noen, at hun var stygg og ekkel. På sin egen, misforståtte måte forsøkte kritikeren å forhindre at hun skulle bli utsatt for noe fryktelig igjen.
Bli kjent med din indre kritiker gjennom nysgjerrighet og varme
Når vi jobber med indre kritikere i terapi, er det vanlig at vi etter en stund utforsker hva den indre kritikeren forsøker å få til ved å kritisere.
Ofte jobber vi med en dialog mellom selvet og den indre kritikeren, der klienten flytter seg frem og tilbake mellom to stoler som representerer hver del av seg. Vi stiller da spørsmålet direkte til den indre kritikeren: «Hva er det du prøver å oppnå med alt dette?» Nesten uten unntak kommer det samme svaret i en eller annen form: «Jeg prøver egentlig å beskytte deg. Jeg vil ikke at du skal ha det så vondt igjen som den gangen.»
Det er en utfordrende oppgave å trekke en linje fra hva din indre kritiker sier i dag, til noe du har opplevd før og forsøker å beskytte deg mot. Det er utallige faktorer i livet ditt som påvirker ditt forhold til deg selv, den indre kritikeren vokser frem over tid og temaet for selvkritikken kan endre seg.
Det er viktig å forstå hvordan din indre kritiker forsøker å beskytte deg.
Det er viktig å forstå hvordan din indre kritiker forsøker å beskytte deg. Hvis vi er fastlåst i en forståelse av at den indre kritikeren er udelt ond og farlig, er det vanskelig å drive indre fredsarbeid. Du vil ikke lytte til eller ha empati med noen som du opplever kun er ute etter å skade deg eller ødelegge for deg. Hvis vi kan oppdage sårbarheten som ligger under overflaten i vår indre kritiker, kan døren åpnes for en mer fruktbar indre dialog.