• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Slik prøver din indre kritiker å beskytte deg

Din indre kritiker vokser frem gjennom følelsesmessig smerte, og det siste den ønsker, er at du skal oppleve noe så vondt igjen. Det skriver psykologene Aksel Inge Sinding og Sigrid Magelssen Skeide i boka «Selvkritisk».

SELVBEVISST: Din indre kritiker skaper mening av det vonde, gjennom å rette oppmerksomheten mot dine opplevde feil og mangler, skriver Aksel Inge Sinding og Sigrid Magelssen Skeide i dette bokutdraget. Foto: Tirachard Kumtanom, Pexels.

Aksel Inge Sinding & Sigrid Magelssen Skeide

Sist oppdatert: 03.02.22  |  Publisert: 03.02.22

Selvkritisk – et møte med din indre kritiker
Aksel Inge Sinding & Sigrid Magelssen Skeide
Gyldendal, 2021
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Aksel Inge Sinding

Aksel Inge Sinding er psykolog og klinikkleder ved IPR Asker.

Sigrid Magelssen Skeide

Sigrid Magelssen Skeide er psykolog med spesialisering innenfor emosjonsfokusert terapi og emosjonsfokusert ferdighetstrening for foreldre.

Noen ganger er vår indre kritiker grei å ha. Den kan hjelpe oss med raskt å evaluere oss selv, skape et indre bilde av hva som trengs, og forhåpentligvis hjelpe oss videre.

Vår indre kritiker kan si at vi må lese mer til eksamen når vi plutselig innser at vi kan mye mindre enn våre medstudenter. Den kan få oss til å ta i et ekstra tak på hjemmebane når vi vet at partneren vår har stått alene med ting over en periode. Eller den kan få oss til å komme i gang med trening igjen når vi merker at ting har sklidd ut og vi ikke føler oss så vel i egen kropp som vi pleier.

Selvkritikk er som regel mest hjelpsom når den er fersk, dreier seg om noe som faktisk er relevant her og nå, kommer i en passende dose og gir oss en retning videre. Da kan vår indre kritiker være et nyttig vern mot nederlag. Men selvkritikk blir ofte mer destruktiv enn konstruktiv.

Destruktiv selvkritikk handler gjerne mer om deg som person, er overdreven ut fra situasjonen du står i, og bryter deg ned mer enn den hjelper deg.

Hvis du har sterk selvkritikk for noe i dag, er også sannsynligheten stor for at du har vært selvkritisk for det samme lenge. Det er som et vondt gufs fra fortiden, som kommer igjen og igjen. Hvorfor fortsetter vi å være selvkritiske, lenge etter at det som utløste det er ferdig? Hvorfor gir ikke vår indre kritiker seg?

Idet vi kjenner oss feil, uverdige, uønsket eller uelskelige, og føler at det er vår skyld og vårt ansvar at det er slik, blir våre hardeste indre kritikere født. Din indre kritiker skaper mening av det vonde, gjennom å rette oppmerksomheten mot dine opplevde feil og mangler. Men den indre kritikeren gir ikke bare en forklaring på det som skjer, som en historieforteller eller et livsvitne. Den blir også med deg videre, for å passe på at det ikke skjer igjen. Den blir en følgesvenn gjennom livet i gode og onde dager.

Din indre kritiker er innerst inne redd

Idet din indre kritiker oppstår, er det nærmest som om den trer ut av deg, ser tilbake på den sårede og skamfulle delen og feller en knusende dom, etterfulgt av et velment, men skadelig løfte: «Jeg ser at du har det vondt, og det er din feil. Og jeg skal gjøre alt jeg kan for at du aldri skal havne i samme situasjon og kjenne slik smerte igjen, gjennom å minne deg på dette.»

Kritikere vokser frem gjennom følelsesmessig smerte, og det siste de ønsker er at du skal oppleve noe så vondt igjen. Innerst inne, bak all forakt, avsky, sinne og kritiske stikk, kan den indre kritikeren forstås som en livredd vaktbikkje. Den kan be deg bli hjemme og unngå sosiale situasjoner for at du ikke skal kjenne andres brennende blikk og kjenne deg avvist igjen. Den kan be deg perfeksjonere innleveringen, presentasjonen eller ferdighetene dine for at du ikke skal dumme deg ut igjen. Den kan si at du er et forferdelig menneske som ikke burde være nær andre mennesker, for å unngå å bli utsatt for skadelige relasjoner igjen.

Fredrik kom i terapi for sterk sosial angst. Han følte det som om verden var full av forventninger og regler for hvordan han skulle fremstå og oppføre seg i enhver situasjon, som en film der han måtte følge et ferdigskrevet manus. Han måtte si de riktige ordene, ha det riktige ansiktsuttrykket, ha de rette meningene, ikke være for mye og ikke for lite. Denne konstante selvmonitoreringen var utmattende og gjorde all sosial kontakt til et slit.

Når vi jobbet med Fredriks historie, fortalte han om mange opplevelser med mobbing, avvisning og det å ha blitt stemplet som rar og kjedelig, både fra jevnaldrende og fra faren.

Han husket godt at faren var skuffet over ham og jevnlig sa ting som: «Jeg skjønner ikke hvordan jeg fikk en så merkelig sønn. Det må da gå an å snakke og te seg som et normalt menneske!» Fredrik opplevde det som enormt smertefullt at faren og de rundt ikke likte ham som han var.

Hans indre kritiker forsøkte alltid å få ham til å oppføre seg «korrekt» i enhver situasjon, for ikke å vise sitt innerste «rare og defekte jeg».

Slet med skam og selvkritikk etter voldtekten

Vilde opplevde et overgrep i midten av tjueårene. Hun var på hyttetur med venner og skulle sove på samme rom som en bekjent. De hadde flørtet litt i løpet av kvelden og var begge fulle da de gikk og la seg. Kvelden endte med at han hadde samleie med henne selv om hun sa nei flere ganger.

Dagen etter beskrev hun en følelse av at verden hadde rast sammen. De andre satt og lo og skravlet rundt frokostbordet, og hun gjorde sitt beste for å late som ingenting og le sammen med dem. De neste dagene var preget av tankekjør, angst, kaos og forvirring.

Hun fortalte ingen om det som hadde skjedd. Hun hadde en følelse av at det på en eller annen måte var hennes skyld, og hun ville ikke være en «dramaqueen», som hun sa. I flere år etterpå unngikk hun dating og gikk alltid tidlig hjem fra fest. Hun kritiserte seg selv for å ha vært skjødesløs og uansvarlig.

Over tid ble kritikken styggere. Da hun startet i terapi, beskrev hun at den indre kritikeren stadig fortalte henne at ingen kunne bli glad i henne, at hun aldri kom til å finne noen, at hun var stygg og ekkel. På sin egen, misforståtte måte forsøkte kritikeren å forhindre at hun skulle bli utsatt for noe fryktelig igjen.

Bli kjent med din indre kritiker gjennom nysgjerrighet og varme

Når vi jobber med indre kritikere i terapi, er det vanlig at vi etter en stund utforsker hva den indre kritikeren forsøker å få til ved å kritisere.

Ofte jobber vi med en dialog mellom selvet og den indre kritikeren, der klienten flytter seg frem og tilbake mellom to stoler som representerer hver del av seg. Vi stiller da spørsmålet direkte til den indre kritikeren: «Hva er det du prøver å oppnå med alt dette?» Nesten uten unntak kommer det samme svaret i en eller annen form: «Jeg prøver egentlig å beskytte deg. Jeg vil ikke at du skal ha det så vondt igjen som den gangen.»

Det er en utfordrende oppgave å trekke en linje fra hva din indre kritiker sier i dag, til noe du har opplevd før og forsøker å beskytte deg mot. Det er utallige faktorer i livet ditt som påvirker ditt forhold til deg selv, den indre kritikeren vokser frem over tid og temaet for selvkritikken kan endre seg.

Det er viktig å forstå hvordan din indre kritiker forsøker å beskytte deg.

Noen ganger er selvkritikken overraskende tydelig og gjenkjennelig og peker villig mot opplevelsene det dreier seg om. Men det du kritiserer deg selv for i dag, kan også være helt på overflaten og kun symbolisere noe større og viktigere. Det kan være som å studere et blad i hånden, for så å skulle si noe om greinene og stammen til treet det kom fra.

Det er viktig å forstå hvordan din indre kritiker forsøker å beskytte deg. Hvis vi er fastlåst i en forståelse av at den indre kritikeren er udelt ond og farlig, er det vanskelig å drive indre fredsarbeid. Du vil ikke lytte til eller ha empati med noen som du opplever kun er ute etter å skade deg eller ødelegge for deg. Hvis vi kan oppdage sårbarheten som ligger under overflaten i vår indre kritiker, kan døren åpnes for en mer fruktbar indre dialog.

Redaksjonen anbefaler

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Gode mennesker har et personlighetstrekk til felles

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Alle prøvene er normale, men du føler deg ikke frisk: – Vi har manglet et språk for disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Motivasjon er overvurdert, mener militærpsykiater

  • Nyheter, Pluss

Traumer kan feste seg i nervesystemet: – Det er prisen vi betaler for å overleve

  • Nyheter, Pluss

Da Nadia Ansar prøvde psykedelisk terapi, opplevde hun «en psykisk død»

  • Nyheter, Pluss

Mye stressa? Det kan skyldes tarmbakteriene dine

  • Nyheter, Pluss

Den moderne besteforeldrerollen: – Mer krevende enn mange tror

  • Nyheter, Pluss

Denne sunne vanen kutter risikoen for demens med 38 prosent

  • Nyheter, Pluss

Mener «ta kampen» er en farlig metafor

  • Nyheter, Pluss

Tre timer eller mer på skjerm ser ut til å svekke livskvaliteten til ungdom

  • Nyheter, Pluss

De flinke som strever: Derfor er de vanskeligst å oppdage

  • Nyheter, Pluss

Bare én runde i badstuen er nok til å styrke immunforsvaret

  • Nyheter, Pluss

Når den psykologiske tryggheten svekkes på jobb, beskytter de ansatte seg selv fremfor fellesskapet

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Narsissisme tærer på parforholdet over tid. Forskere har kartlagt hvordan

  • Nyheter, Pluss

Han tror vi legger for stor vekt på samtale i behandling

  • Nyheter, Pluss

Reagerer på nye retningslinjer for langvarig utmattelse: – En egen retningslinje kun for ME, er et absolutt krav

  • Nyheter, Pluss

– Før fikk de kritikk for ikke å lese. Nå får de kritikk for å lese på feil språk

  • Nyheter, Pluss

Fem taktikker kjennetegner språket til en manipulator

  • Nyheter, Pluss

– Vi snakker ofte for vanskelig til barn

  • Nyheter, Pluss

Mellom måling og mening: Teoriens plass i moderne psykologi

  • Ytringer

Mange barn og unge får ikke hjelpen de trenger: – Burde rett og slett ikke være mulig

  • Nyheter, Pluss

Demens og ALS kobles til høye nivåer av sukker i tarmfloraen

  • Nyheter, Pluss

Aldona flyttet til fjells for å redde livet sitt: – Jeg visste ikke hvem jeg var hvis jeg ikke presterte

  • Nyheter, Pluss

ADHD-hjernen endrer seg når barn bruker kropp og sinn samtidig

  • Nyheter, Pluss

– Vi må tåle mer

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    Den som forlater en narsissist, bør være godt forberedt

                      En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                        Hva skal til for å komme over et traume?

                          Dette er den skjulte formen for narsissisme

                            Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                              De tre søylene for god psykisk helse

                                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                  Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                    Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                      Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                          Narsissisme – kan du holde ut?

                                            Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                              Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                                Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Linkedin Instagram

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2026