• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Bokutdrag

Slik prøver din indre kritiker å beskytte deg

Din indre kritiker vokser frem gjennom følelsesmessig smerte, og det siste den ønsker, er at du skal oppleve noe så vondt igjen. Det skriver psykologene Aksel Inge Sinding og Sigrid Magelssen Skeide i boka «Selvkritisk».

SELVBEVISST: Din indre kritiker skaper mening av det vonde, gjennom å rette oppmerksomheten mot dine opplevde feil og mangler, skriver Aksel Inge Sinding og Sigrid Magelssen Skeide i dette bokutdraget. Foto: Tirachard Kumtanom, Pexels.

Aksel Inge Sinding & Sigrid Magelssen Skeide

Sist oppdatert: 03.02.22  |  Publisert: 03.02.22

Selvkritisk – et møte med din indre kritiker
Aksel Inge Sinding & Sigrid Magelssen Skeide
Gyldendal, 2021
(Artikkelen er et lett tilpasset bokutdrag.)

 

Forfatterinfo

Aksel Inge Sinding

Aksel Inge Sinding er klinisk psykolog ved Institutt for Psykologisk Rådgivning i Oslo, og kjent som «vandrepsykologen». Sinding er en flittig skribent og har blant annet utgitt bøkene Klok på følelser og Selvkritisk. Han medvirker også til nettstedet Følelseskompasset.no.

Sigrid Magelssen Skeide

Sigrid Magelssen Skeide er psykolog med spesialisering innenfor emosjonsfokusert terapi og emosjonsfokusert ferdighetstrening for foreldre.

Noen ganger er vår indre kritiker grei å ha. Den kan hjelpe oss med raskt å evaluere oss selv, skape et indre bilde av hva som trengs, og forhåpentligvis hjelpe oss videre.

Vår indre kritiker kan si at vi må lese mer til eksamen når vi plutselig innser at vi kan mye mindre enn våre medstudenter. Den kan få oss til å ta i et ekstra tak på hjemmebane når vi vet at partneren vår har stått alene med ting over en periode. Eller den kan få oss til å komme i gang med trening igjen når vi merker at ting har sklidd ut og vi ikke føler oss så vel i egen kropp som vi pleier.

Selvkritikk er som regel mest hjelpsom når den er fersk, dreier seg om noe som faktisk er relevant her og nå, kommer i en passende dose og gir oss en retning videre. Da kan vår indre kritiker være et nyttig vern mot nederlag. Men selvkritikk blir ofte mer destruktiv enn konstruktiv.

Destruktiv selvkritikk handler gjerne mer om deg som person, er overdreven ut fra situasjonen du står i, og bryter deg ned mer enn den hjelper deg.

Hvis du har sterk selvkritikk for noe i dag, er også sannsynligheten stor for at du har vært selvkritisk for det samme lenge. Det er som et vondt gufs fra fortiden, som kommer igjen og igjen. Hvorfor fortsetter vi å være selvkritiske, lenge etter at det som utløste det er ferdig? Hvorfor gir ikke vår indre kritiker seg?

Idet vi kjenner oss feil, uverdige, uønsket eller uelskelige, og føler at det er vår skyld og vårt ansvar at det er slik, blir våre hardeste indre kritikere født. Din indre kritiker skaper mening av det vonde, gjennom å rette oppmerksomheten mot dine opplevde feil og mangler. Men den indre kritikeren gir ikke bare en forklaring på det som skjer, som en historieforteller eller et livsvitne. Den blir også med deg videre, for å passe på at det ikke skjer igjen. Den blir en følgesvenn gjennom livet i gode og onde dager.

Din indre kritiker er innerst inne redd

Idet din indre kritiker oppstår, er det nærmest som om den trer ut av deg, ser tilbake på den sårede og skamfulle delen og feller en knusende dom, etterfulgt av et velment, men skadelig løfte: «Jeg ser at du har det vondt, og det er din feil. Og jeg skal gjøre alt jeg kan for at du aldri skal havne i samme situasjon og kjenne slik smerte igjen, gjennom å minne deg på dette.»

Kritikere vokser frem gjennom følelsesmessig smerte, og det siste de ønsker er at du skal oppleve noe så vondt igjen. Innerst inne, bak all forakt, avsky, sinne og kritiske stikk, kan den indre kritikeren forstås som en livredd vaktbikkje. Den kan be deg bli hjemme og unngå sosiale situasjoner for at du ikke skal kjenne andres brennende blikk og kjenne deg avvist igjen. Den kan be deg perfeksjonere innleveringen, presentasjonen eller ferdighetene dine for at du ikke skal dumme deg ut igjen. Den kan si at du er et forferdelig menneske som ikke burde være nær andre mennesker, for å unngå å bli utsatt for skadelige relasjoner igjen.

Fredrik kom i terapi for sterk sosial angst. Han følte det som om verden var full av forventninger og regler for hvordan han skulle fremstå og oppføre seg i enhver situasjon, som en film der han måtte følge et ferdigskrevet manus. Han måtte si de riktige ordene, ha det riktige ansiktsuttrykket, ha de rette meningene, ikke være for mye og ikke for lite. Denne konstante selvmonitoreringen var utmattende og gjorde all sosial kontakt til et slit.

Når vi jobbet med Fredriks historie, fortalte han om mange opplevelser med mobbing, avvisning og det å ha blitt stemplet som rar og kjedelig, både fra jevnaldrende og fra faren.

Han husket godt at faren var skuffet over ham og jevnlig sa ting som: «Jeg skjønner ikke hvordan jeg fikk en så merkelig sønn. Det må da gå an å snakke og te seg som et normalt menneske!» Fredrik opplevde det som enormt smertefullt at faren og de rundt ikke likte ham som han var.

Hans indre kritiker forsøkte alltid å få ham til å oppføre seg «korrekt» i enhver situasjon, for ikke å vise sitt innerste «rare og defekte jeg».

Slet med skam og selvkritikk etter voldtekten

Vilde opplevde et overgrep i midten av tjueårene. Hun var på hyttetur med venner og skulle sove på samme rom som en bekjent. De hadde flørtet litt i løpet av kvelden og var begge fulle da de gikk og la seg. Kvelden endte med at han hadde samleie med henne selv om hun sa nei flere ganger.

Dagen etter beskrev hun en følelse av at verden hadde rast sammen. De andre satt og lo og skravlet rundt frokostbordet, og hun gjorde sitt beste for å late som ingenting og le sammen med dem. De neste dagene var preget av tankekjør, angst, kaos og forvirring.

Hun fortalte ingen om det som hadde skjedd. Hun hadde en følelse av at det på en eller annen måte var hennes skyld, og hun ville ikke være en «dramaqueen», som hun sa. I flere år etterpå unngikk hun dating og gikk alltid tidlig hjem fra fest. Hun kritiserte seg selv for å ha vært skjødesløs og uansvarlig.

Over tid ble kritikken styggere. Da hun startet i terapi, beskrev hun at den indre kritikeren stadig fortalte henne at ingen kunne bli glad i henne, at hun aldri kom til å finne noen, at hun var stygg og ekkel. På sin egen, misforståtte måte forsøkte kritikeren å forhindre at hun skulle bli utsatt for noe fryktelig igjen.

Bli kjent med din indre kritiker gjennom nysgjerrighet og varme

Når vi jobber med indre kritikere i terapi, er det vanlig at vi etter en stund utforsker hva den indre kritikeren forsøker å få til ved å kritisere.

Ofte jobber vi med en dialog mellom selvet og den indre kritikeren, der klienten flytter seg frem og tilbake mellom to stoler som representerer hver del av seg. Vi stiller da spørsmålet direkte til den indre kritikeren: «Hva er det du prøver å oppnå med alt dette?» Nesten uten unntak kommer det samme svaret i en eller annen form: «Jeg prøver egentlig å beskytte deg. Jeg vil ikke at du skal ha det så vondt igjen som den gangen.»

Det er en utfordrende oppgave å trekke en linje fra hva din indre kritiker sier i dag, til noe du har opplevd før og forsøker å beskytte deg mot. Det er utallige faktorer i livet ditt som påvirker ditt forhold til deg selv, den indre kritikeren vokser frem over tid og temaet for selvkritikken kan endre seg.

Det er viktig å forstå hvordan din indre kritiker forsøker å beskytte deg.

Noen ganger er selvkritikken overraskende tydelig og gjenkjennelig og peker villig mot opplevelsene det dreier seg om. Men det du kritiserer deg selv for i dag, kan også være helt på overflaten og kun symbolisere noe større og viktigere. Det kan være som å studere et blad i hånden, for så å skulle si noe om greinene og stammen til treet det kom fra.

Det er viktig å forstå hvordan din indre kritiker forsøker å beskytte deg. Hvis vi er fastlåst i en forståelse av at den indre kritikeren er udelt ond og farlig, er det vanskelig å drive indre fredsarbeid. Du vil ikke lytte til eller ha empati med noen som du opplever kun er ute etter å skade deg eller ødelegge for deg. Hvis vi kan oppdage sårbarheten som ligger under overflaten i vår indre kritiker, kan døren åpnes for en mer fruktbar indre dialog.

Redaksjonen anbefaler

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

– For de aller fleste vil terapi oppleves som krevende

  • Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Skillet mellom ungdom og sykdom forsvinner

  • Nyheter, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Det er ikke grunnlag for å hevde at uforpliktende sex fører til narsissisme

  • Ytringer

Å få innsikt i livshistorier bidrar til økt forståelse i Eidskog kommune

  • Nyheter, Pluss

– Du vil jo få det bedre, men du vil også være syk nok til å få hjelp

  • Nyheter, Pluss

Om dette er i tråd med norske lover og regler, har vi et problem

  • Ytringer

Menn topper selvmords­statistikken: – På en måte dobbelt utsatt ved traumer

  • Nyheter, Pluss

Hvordan gamle mønstre kan få oss til å bli i usunne forhold

  • Ytringer

En kvinnelobby mobiliserer og ødelegger saklig debatt om gode boordninger for barna

  • Ytringer

Chatbot-terapi viser lovende resultater: – Ser ingen grunn til at vi som profesjon skal føle oss truet

  • Nyheter, Pluss

Åtte rusbehandlinger saksøkte Helse Sør-Øst – vant i retten

  • Nyheter, Pluss

Skam er den mest smertefulle følelsen vi har

  • Nyheter, Pluss

– Vi deler pasientenes verste øyeblikk. Det er veldig verdifullt

  • Nyheter, Pluss

Makten til å definere andre som kronisk psykisk syke, er livsfarlig

  • Ytringer

Derfor var Per Isdal ekspertvitne i Ingebrigtsen-saken: – Retten bør se at vold er mer enn fysisk vold

  • Nyheter, Pluss

Oppropet til Stine Sofies Stiftelse er et tragisk bomskudd

  • Ytringer

De jobbet med barnevern i Russland: – Det var ganske brutalt på innsiden

  • Nyheter, Pluss

Depresjon ødelegger motivasjonen – også etter at depresjonen er over

  • Nyheter, Pluss

Du må ikke ofre noe for å nå målene dine – du må prioritere

  • Nyheter, Pluss

Casual sex skaper narsissisme

  • Ytringer

Han var nær ved å gi opp å forske på barns opplevelser på barnehus, men studien hans fikk følger

  • Nyheter, Pluss

Skjult depresjon: – Mange skjønner ikke at de er deprimerte

  • Nyheter, Pluss

ME er noe helt annet enn langvarig utmattelse

  • Ytringer

Burde mennesker med traumer få medisiner?

  • Nyheter, Pluss

Gaza har blitt psykologens blindflekk

  • Ytringer

Den smertefulle lojalitetskonflikten og usynlige kampen i Ingebrigtsen-saken

  • Ytringer

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

              Sinte voksne barn

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025