• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Eit levd liv og alle tinga som ligg att

Det er ein vemodig jobb å rydde etter eit liv. Nokon burde skrive ein song om dette, skriv Ranveig Bungum.

VERDA: Du kjem til denne verda. Og på eitt eller anna tidspunkt så startar du å samle på ting og ta vare på ting, skriv Ranveig Bungum. Foto: 24x7photo.com, Flickr.

Ranveig Lovise Bungum

Sist oppdatert: 17.02.22  |  Publisert: 09.11.21

Forfatterinfo

Ranveig Lovise Bungum

Ranveig Lovise Bungum bur i Bergen kommune. Som etterlaten etter sjølvdrap har ho skrive fleire tekstar med denne tematikken. Til vanleg jobbar ho som rådgjevar ved pedagogisk psykologisk ressurssenter i Øygarden kommune, den nest største kommunen i Vestland fylke.

Har du tenkt på dette med å samle på ting? Du kjem til denne verda. Og på eitt eller anna tidspunkt så startar du å samle på ting og ta vare på ting.

Har du tenkt på kvifor vi gjer det? Kvifor er det slik at du mange år etter at du var ferdig med finskriftboka frå 3.klasse, faktisk finn den igjen? Kvifor tok du vare på den? Kva skulle den fortelje? Kanskje synes du at du hadde lagt så mykje arbeid i boka at det var for gale å kaste den? La gå med den finskriftboka. Men kvifor tok du vare på alle dei utskrivne kladdebøkene i matematikk frå 6. klasse? Kvifor tok du vare på russedressen din? Kvifor har du ikkje kasta drikkekoppen med den opptygde tuten som eldstemann brukte for 20 år sidan?

Nokon meiner at vi tek vare på ting fordi vi tinga fortel oss sjølve og andre om kven vi er. Tinga våre fortel historia vår. Er det slik det er, trur du?

Ei fleecejakke

Det er den første morgonen i det nye livet. Natta som akkurat er ferdig, har vore den tyngste i livet til no. Dagen før vakna eg saman med han som denne morgonen ikkje er her lenger. Den tomme delen av senga vår, sida av senga der han låg, blir det talande, skrikande provet på det meiningslause som har skjedd. Han er borte, gjekk ut av livet, på eigen hand.

Eg set meg på sengekanten, bøyer meg fram og gjev rullegardina det puffet den treng for å trekke seg opp. Eg ser at sola faktisk har stått opp. Det er med undring eg registrerer nettopp dette. Den mørke og vonde natta er over, det er faktisk lyst ute.

Eg reiser meg og går rundt senga. På golvet ser eg at det ligg eitt par skitne sokkar og ei t-skjorte på vranga. På stolen ligg turbuksa hans og ei fleecejakke. Eg bøyer meg ned og plukkar opp t-skjorta. Eg legg ansiktet inntil t-skjorta og trekk inn lukta av han som er borte.

Kva skal eg gjere med dette, tenker eg? Skal eg legge kleda i skittentøyskorga, for så å bere dei ned i vaskerommet og vaske dei, henge dei opp og så legge dei på plass i kommoden, slik eg så mange gonger har gjort? Eller skal eg kaste dei?

I det eg bøyer meg ned og plukkar opp desse kleda, forstår eg at ein stor og tung jobb ligg framfor meg. Eg skal rydde etter eit liv og eit samliv som likevel ikkje vart.

Ei minneeske

Det er ein vemodig jobb å rydde etter eit liv. Nokon burde skrive ein song om nettopp dette. Eg skriv ikkje songar – eg skriv dette.

Etter kvart som eg ryddar ser eg at alle tinga hans fortel ei historie. Dei fortel ei historie om kven han var. Mannen min var ein som ganske tidleg i livet sitt starta å samle på ting. Leikebilar, bamsar, Donald, Sølvpilen, frimerke, bilete, kassettar, små plastfigurar, kladdebøker, teikningar – alle desse tinga fortel meg kven han var som barn, kven han var som ungdom og kven han var før han trefte meg. Alt dette har han samla i ei kasse. Eg ser kor fint han har lagt alt nedi, alt har sin plass oppi der.

I ei anna kasse ligg alle LP-platene hans. Dei kosta ei formue den gongen dei vart kjøpt. No er dei fint plasserte i ei pappkasse og berre ventar på å bli tatt fram igjen. For han må ha tenkt det, at han skulle ta dei fram igjen. For eg finn to platespelarar, som ikkje fungerer. Oppå den eine platespelaren ligg ei lita eske. Inni eska er det ein heilt ny stift som passar til den eine platespelaren. Så hadde han altså ein plan om å få spelt dei gamle LP-platene sine igjen.

Skap for skap, hylle for hylle – eg går gjennom alt som er hans. Viktige papir, uviktige papir – alt må sjekkast slik at eg ikkje kastar noko som kan fortelje meg meir om kven han var og kvifor han gjorde som han gjorde.

I ei minneeske samlar eg dei tinga som er ekstra nære for meg. Kort eg har skrive til han og dei han skreiv tilbake til meg. Oppi der ligg og teikningar frå jentene –«Til verdas beste pappa», står det på dei med store barnlege bokstavar. Til slutt tar eg av meg gifteringen min. Eg legg den saman med hans ring oppi minneeska.

Eit analogt liv, eit digitalt liv

Nettene er ikkje til å halde ut. Den tomme delen av senga er så tom. Stillheita i natta er så stille. Eg saknar lyden av pusten hans. Eg saknar å kunne lirke handa mi inn i handa hans. Å la vere å gå og legge seg, er i lengda inga god løysing.

Ein morgon står eg opp og hektar av hans del av senga. Eg legg den ut for sal og etter eitt par dagar kjem det ei dame og kjøper senga. Ho skal ha den på hytta si, fortel ho. No er det ei enkelseng igjen – ei halv seng til eit halvt liv, slik kjennes det.

Det er eit analogt liv, og det er eit digitalt liv. Det digitale livet må det óg ryddast i. Mailen hans, dokument som er lagra, bilete – noko skal slettast, noko skal takast vare på. Eg lukkar hans digitale liv og.

Det er ein tung og vemodig jobb å rydde etter eit levd liv. Det kjennes som om eg aldri skal bli ferdig. Nokre gonger grin eg, andre gonger er eg sint. Inni mellom snakkar eg halvhøgt til han som er borte og spør han kvifor han tok vare på alt dette. Eg kjenner at han liksom er der, sit på stolen i hjørnet og ser på meg. Når eg merkar det, så grin eg, fortvilinga og saknet er så stort.

Eg tenker på at nokon ein gong skal rydde opp etter mitt liv.

Eg tenker på at nokon ein gong skal rydde opp etter mitt liv. Eg har og samla på mange ting slik som klede, bøker, fine pyntekoppar, alle mappene mine på datamaskina mi, bilete på telefonen. Ting som fortel meg sjølv og andre om kven eg er.

Når den tida kjem at nokon skal rydde etter mitt liv, så vil eg sørgje for å ha rydda litt betre på førehand enn han som eg no har rydda etter. Du finn til dømes ikkje skitne sokkar igjen på golvet etter meg når eg går ut i verda kvar morgon.

Ranveig Lovise Bungum har òg skrive ei tekst som høyrer til «Eit levd liv og alle tinga som ligg att», kalla «Ein gravstein».

Redaksjonen anbefaler

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Det finnes veier ut av håpløsheten

  • Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Tilknytning: Når barndommen gjentar seg i parforholdet

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Siste saker

At psykologer står opp mot urett, er ikke et tegn på selektive verdier

  • Ytringer

Vil du forstå deg selv bedre? Start med å finne «din indre journalist»

  • Nyheter, Pluss

Må man si alt for å kunne si noe?

  • Ytringer

Fra «verdens beste fødeland» til plassmangel

  • Nyheter, Pluss

Folk med dårlig råd er mer ensomme

  • Nyheter, Pluss

Tre vanlige råd til utbrente – og hvorfor de ikke hjelper

  • Nyheter, Pluss

Stresshormon påvirker risikoen for demens

  • Nyheter, Pluss

Anne Gro har jobbet som psykolog i 30 år. Så ble hun selv psykisk syk

  • Nyheter, Pluss

Flere transpasienter kan ha vært utsatt for konverterings­­terapi på sykehus: – Gode grunner til å opprette tilsyn, sier Venstre-politiker

  • Nyheter, Pluss

Selektiv eller legitim Gaza-aktivisme?

  • Ytringer

Barneloven: Sofie vs. Sophos

  • Ytringer

Dataspill er viktigere for barna dine enn du kanskje tror, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ble utsatt for vold i forholdet: – Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten muligheten til å skrive sanger om det

  • Nyheter, Pluss

Terapirommet krymper i skyggen av det målbare

  • Ytringer

Magasinet Psykisk helse får ros og kritikk etter vedtaket om avvikling

  • Nyheter, Pluss

Frykter dommen mot Gjert Ingebrigtsen er med på å bagatellisere psykisk vold

  • Nyheter, Pluss

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025