Slik svarer helsepolitisk talsperson i Senterpartiet, Kjersti Toppe, på spørsmål om partiets politikk for psykisk helse.
1. Hva mener Senterpartiet er den største utfordringen knyttet til psykisk helse i dag?
– Det er å få et behandlings- og oppfølgingstilbud som virker, i både kommunehelsetjenesten og lavterskeltilbud. Vi må ha bedre tilgang til hjelp og øke kapasiteten på sykehusene. Det er for mange som blir avvist og ikke finner den hjelpen de har behov for, sier Toppe og legger til:
– Det er et stort problem at de mest alvorlig syke ikke får døgnbehandling eller den tryggheten de har behov for over tid. Det er ganske alvorlig og vi trenger en satsing der.
2. Hva vil dere gjøre med det?
– Vi går til valg på en ny opptrappingsplan for psykisk helse, lignende den vi hadde fra 1998 til 2008, men nå vil vår hovedsatsing skje i kommunene og på sykehusene.
– Nå har det vært så mange lovnader og strategier, handlingsplaner og gylne regler, men nedbyggingen fortsetter, og tilbudet i kommunene blir dårligere. Det er en større sykdomsbelastning enn tidligere, og flere blir dømt til behandling på grunn av at justisen har endret seg.
– Vi vil altså ha en opptrappingsplan, stoppe nedbyggingen, ha en særskilt satsing på barn og unge, og en nasjonal plan for rekruttering av helsepersonell. Alt dette må inn i en langsiktig plan, vi trenger en snuoperasjon og helhetlig satsing.
3. Hvor mye satte dere av til psykisk helsevern i det alternative statsbudsjettet?
– Vi hadde øremerket 300 millioner kroner mer enn regjeringen og 100 millioner mer til psykisk helse i kommunene i dette statsbudsjettet. I den satsingen hadde vi spesielt psykisk helse i barnevernet og i fengsel.
– I tillegg styrket vi kommuneøkonomien med 3,5 milliarder kroner og sykehusene med en milliard kroner. For kommunene betyr dette ganske mye, og det vil også bety noe for den psykiske helsetjenesten, sier Toppe.
4. Hvilke utfordringer knyttet til psykisk helse vil dere prioritere i årene fremover?
– Nedbyggingen av døgnplassene og det å stoppe bygging av sykehus som dimensjonerer for færre sengeplasser, men også barne- og ungdomspsykiatrien, lavterskeltilbud i kommunene, og alderspsykiatrien. Det er det viktigste.
5. Hvis dere hadde full råderett, hvordan ville det psykiske helsevernet sett ut i dag?
– Tjenestene hadde i alle fall vært mer tilgjengelige, og det hadde vært slutt på den forskjellsbehandlingen som skjer i dag. Man hadde hatt nødvendig kapasitet på sykehusene og tilbudet i kommunehelsetjenesten hadde vært godt nok bygd ut, sammenlignet med i dag. Vi må også evaluere pakkeforløpet og sørge for at det virker, og ikke fører til færre timer i behandling for pasienten.
Toppe forteller at Senterpartiet også ønsker en evaluering av tvangslovgivningen:
– Vi har ikke konkludert med noe, men vi får en del henvendelser fra personell og andre etater der det har vært en enorm økning i tilfeller der politiet må ta seg av psykisk syke. Hvis det går opp i politiet og ned i helsevesenet, er vi like langt kommet, sier hun.
– Vi er bekymret for av liv kan gå tapt, rett og slett, fordi alvorlig psykisk syke blir overlatt til seg selv og blir enda sykere før de får hjelp. Det var det som ble sagt før endringen. Vi må følge med på om slike endringer fungerer, så vi vil ha en gjennomgang av det.
Toppe og Senterpartiet er også opptatt av å finne behandlinger som fungerer best, men mener helsepolitikken er opptatt av andre ting:
– I barne- og ungdomspsykiatrien er det viktig å ha bevissthet om hvilken behandling som virker, men helsepolitikken har vært mer opptatt av å telle på ventetid. Det viktigste er at de finner en behandling som virker, og hvordan det går med den. Vi må få et mer helhetlig blikk på hvordan vi hjelper folk, det er ikke bare helsevesenet som kan hjelpe disse menneskene, mange ting kan være like viktige.
– Senterpartiet ønsker en helhetlig plan som omfatter oppfølging utenfor helsevesenet, og å behandle mennesket, ikke diagnosen. Det har vi ikke lyktes med i psykiatrien. Det er diagnosen, og ikke mennesket som blir behandlet, avslutter hun.