• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Ansatte
    • Tekstbidrag
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Ansatte
    • Tekstbidrag
Søk
Lukk

Økofascisme: Høyreekstreme klima- og miljøvernere vekker uro med skremmende retorikk

Økofascismen er på fremmarsj flere steder i verden, også i Norge, men hva betyr det egentlig? Psykologisk.no har snakket med en forsker, en fagbokforfatter og en utbryter.

EKSTREMISME: Den «grønne» fascismen vokser frem på nett, hvorfor er det slik? Vi spurte (f.v.) universitets­lektor Kristian Bjørkelo, utbryter Lasse Josephsen og stipendiat Maria Darwish. Foto: Sigve Ferstad, Arnfinn Pettersen & Maria Elisson.

Andrea Sørøy

Sist oppdatert: 06.10.21  Publisert: 29.08.21

Klima- og miljøvern blir ofte tilskrevet venstresiden på den politiske aksen, men er på ingen måte begrenset til det.

– Det er ingen måte å komme utenom klimaspørsmålet på lenger, og når klimaet forverres, vil det separatistiske tiltrekke seg flere fordi vi blir reddere og reddere, sier Maria Darwish.

Hun tar for tiden doktorgrad i kjønnsstudier ved Örebro Universitet, og undersøker økofascisme og hvilket forhold økofascistene har til kjønn, kjærlighet og natur.

Til Psykologisk.no sier hun at det kan være vanskelig å definere hvem økofascistene er, og hvor utbredt de er.

– Det er et litt ullent begrep, og blir kasta rundt om mange forskjellige grupper. Det blir også brukt av høyresiden som vil diskreditere de på venstresiden som ønsker strenge reguleringer med tanke på klima og miljø, sier hun.

– Men økofascismen er knyttet til fascismen og hvordan høyreekstreme forholder seg til klima, natur og verden. For dem er overbefolkning en av de største klimatruslene, samtidig som de er opptatt av å bevare «den hvite rasen». De ignorerer all statistikk og forskning som viser at overkonsum i Vesten er et problem.

Frykter overbefolkning

De er mer eller mindre internett-baserte grupper, og opptatt av å løse utfordringene knyttet til klima og miljø med høyreekstremistiske ideologier, fremhever Darwish.

Ifølge en fersk rapport fra Politiets sikkerhetstjeneste, PST forventes høyreekstreme digitale nettverk å prege trusselbildet fremover. Høyreekstremister tilpasser budskapet sitt i form og innhold for å tiltrekke seg nye tilhørere. Overlapp fra høyreekstrem ideologi til antistatlige konspirasjonsteorier, og øko-fascisme, forventes å vedvare, skriver PST i rapporten.

Rasehierarki og frykten for å miste ressurser en sentral del av tankesettet til økofascismen, ifølge PST. Det ligger en frykt for å miste privilegier og ressurser til andre folkeslag som økofascistene mener ikke hører hjemme i et vestlig samfunn.

Maria Darwish hevder at økofascistisk retorikk har blitt viktigere ikke bare for høyrevridde partier, men også for moderate partier.

– Metoden og retorikken kommer til å påvirke politikken fremover slik at stater som i utgangspunktet er moderate, blir mer separatistiske. Det kommer til å bli bygget gjerder istedenfor å dele ressursene, sier hun.

En rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) har gått gjennom flere studier om radikalisering og ekstremisme, og peker på at radikalisering er en følge av komplekse prosesser.

Enkelte radikaliserte har levd et liv preget av usikkerhet, og det å slutte seg til ekstremisme eller andre ytterliggående grupper gi en opplevelse av mening og sammenheng. Rapporten viser at det foreløpig ikke er økt forekomst av psykiske lidelser blant ekstremister, men stiller spørsmål om radikalisering i seg selv kan bidra til psykisk uhelse.

Rekrutteres på nettet

Lasse Josephsen var selv en sint, ung mann på internett, men ble aldri radikalisert eller tok del i økofascismen, incelbevegelsen eller nynazismen. Det han har lært av foraene han frekventerte i, er at man ikke skal undervurdere påvirkningskraften til disse miljøene.

– Det begynner i det stille, men kan plutselig eksplodere. Jeg skal aldri undervurdere nørdete subkulturelle greier igjen, sier han.

Josephsen hadde ting å være sinna for. Faren hans, som spilte i punkeband, var rusmisbruker og fikk ikke den hjelpen han hadde behov for. Samtidig snakket venstresiden om «hvite privilegerte menn».

Det finnes studier som viser at radikalisering oftere kommer fra sosiale behov, fremfor ideologi, sa psykolog Cathrine Moestue i et intervju med Psykologforeningen i 2018. Hun mener at det er på selve rekrutteringsprosessen man bør se på, fremfor individet som har blitt radikalisert.

Josephsen følger fremdeles med på foraene, og skal skriver nå en bok om incels, som er en av de ekstreme gruppene man kan finne der.

– De opererer med trender på samme måte som andre subkulturer i samfunnet. Det har vært ganske lærerikt, man ser jo at de har en egen logikk og observerer oppmerksomheten de får etter å ha utført et terrorangrep, for eksempel.

Flere slutter seg åpent til ideologien

Kristian Bjørkelo er universitetslektor ved Universitetet i Bergen, og fulgte ekstreme grupper tett tidlig på 2000-tallet, noe som resulterte i boken Ekstremisme (Humanist forlag, 2016). Han forteller at det å knytte samfunnsproblemer opp til høyreekstrem ideologi er en godt brukt metode for de høyreekstreme gruppene.

– Forsøkene på å gjøre fascismen mer spiselig har vært gjennom å ta for seg aktuelle utfordringer samfunnet står overfor, den fascistiske tenkemåten sniker seg inn gjennom naturfokuset, sier Bjørkelo, og utdyper:

– Økofascismen er på ingen måte et nytt fenomen. Slik jeg ser det, har den sitt opphav i den nazistiske fascismen. Det er ikke et menneskevennlig økologisk perspektiv, for å si det sånn.

Ifølge Lasse Josephsen er det svært få som har kalt seg økofascister gjennom tidene, men det er flere som åpent slutter seg til denne ideologien i dag.

– Vi har blant annet Pine Tree Gang, som vedkjenner at de er økofascister, og Brenton Tarrant og Christchurch-skytingen. Det er en egen subkultur som har sine egne helter.

Har utviklet en egen sjargong

Som mange andre subkulturer har økofascistene også utviklet sine egne slagord og en egen sjargong.

– «Remember what they stole from us», «Save the bees, not the refugees» og «Reject modernity, embrace tradition»er noen av slagordene som går igjen på foraene, sammen med bilder av naturskjønne omgivelser, sier Josephsen.

Josephsen sier at han ikke føler samhold eller finner mening i disse nettforaene i dag, men følger med på utviklingen av dem. Han trakk seg vekk fra miljøene da han så bekjente slutte seg til nynazismen.

– Jeg unngår å delta i subkulturer og observerer dem heller kjølig fra sidelinja. I dag ser jeg på utviklingen med avsky, sier han.

Siste saker

Kan kunnskap om tarmfloraen hjelpe anoreksipasienter?

  • Nyheter

Voksne med ADHD sliter mer psykisk

  • Nyheter, Sakset

Hva er fordeler og ulemper med å finne kjærligheten på nett?

  • Nyheter, Pluss

Antibiotika kan gjøre oss mer oppmerksomme på negative følelser

  • Nyheter, Pluss

– Det kan være vanskelig å vite om man blir utsatt for psykisk vold eller ikke

  • Pia og psyken

Led den berømte statslederen av depresjon – eller ikke?

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Bør flere psykologer rette blikket fremover?

  • Nyheter, Pluss

Hvordan ser nåtidens elskovsveiledning ut?

  • Ytringer

Perfeksjonister er mer utsatt for alkoholisme

  • Nyheter, Pluss

Vil fase ut kommersielle tjenester, men holder døren på gløtt: – De tar en risiko

  • Nyheter, Pluss

Politikk framfor kvalitet i barnevernet i Oslo?

  • Ytringer

Kan mikrodosering av psykedelisk sopp gi bedre mental helse?

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

      Sinte voksne barn

        Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

          Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

            En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

              – Psykisk vold dreper kjærlighet

                Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                  De tre søylene for god psykisk helse

                    Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                      Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                        Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                              Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                Hva skal til for å komme over et traume?

                                  Dette er den skjulte formen for narsissisme

                                    Narsissisme – kan du holde ut?


                                      Redaksjonen anbefaler

                                      Mirakla si tid er ikkje over

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Gjeldsrådgivning for psykiske helse­problemer kan være ekstremt lønnsomt – en usystematisk oversikt

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      Hvorfor så mange menn drømmer om yngre kvinner

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      Barnehagen som depresjons­forebyggende arena

                                      • Forebygg depresjon med Arne Holte

                                      En klassisk studie av læring

                                      • Månedens klassiker

                                      Søsterkjærlighet

                                      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                                      En klassisk studie av hjernen

                                      • Månedens klassiker

                                      Led den berømte statslederen av depresjon – eller ikke?

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      Tid for sakteterapi?

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Livet ved Walden Pond: Et eksperiment i livskunst

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                                      Dårlig lytting finnes overalt, og det er en av hovedårsakene til at det går i stå mellom mennesker

                                      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

                                      For stolt til å gi seg?

                                      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                                      Andrea Sørøy

                                      Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                      • Psykologisk.no AS​
                                        Apotekergata 10
                                        0180 Oslo
                                        912 389 782 MVA
                                      • Tips oss
                                      • Bli annonsør
                                      • Bli bidragsyter
                                      • Redaksjon
                                      • Personvern
                                      • Ansvarlig redaktør
                                        Pål Johan Karlsen
                                      • Redaksjonssjef
                                        Jonas Hartford Sundquist
                                      • Markedssjef
                                        Vera Thorvarsdottir
                                      Facebook-f Twitter Linkedin

                                      Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                      Kopibeskyttet © 2022