Under Arendalsuka ble det holdt en åpen samtale om såkalte incels og psykisk helse blant gutter og menn. Det er lite forskning på feltet, og de er vanskelige å finne. Det er usikkert hvor mange som slutter seg til bevegelsen i Norge.
Samtalen ble arrangert av Reform – Ressurssenter for menn, og handlet om gutter og menn som kjenner på utenforskap. Reform jobber nå på et kartleggingsprosjekt der de prøver å få kunnskap om incels i Norge, og prosjektleder Danel Hammer sier det er flere retninger innenfor incelbevegelsen.
– Det er en veldig vanskelig gruppe å forske på, det er vanskelig å vite hvor de er og hvor mange det er. Det finnes også forskjellige grupper av incels, som incels without hate. Det kan være ensomme menn, som faktisk er incels, men som ikke kan kjenne seg igjen i kvinnehatet, sier hun.
Begrepet incel oppsto på 1990-tallet og omfattet da både menn og kvinner. Ordet er en forkortelse for involuntary celibate, ufrivillig sølibatær. Det dreier seg ofte om mangel på nærhet og intimitet, og utenforskap. I dag eksisterer det incelmiljøer på ulike internettfora, og flere terrorhandlinger har blitt knyttet til bevegelsen. Blant annet Philip Manshaus i Norge og Alec Misassian i Canada.
SAMTALE: Fra venstre ser vi prosjektleder i Reform, Danel Hammer, Martine Antonsen i Mental Helse Ungdom, og André Dahl, advokatfullmektig i advokatfirmaet Elden og nestleder i styret til Reform.
Hammer i Reform sier det ofte er et stort utseendefokus, både med tanke på egen kropp og andres kropp, i disse foraene på internett. Mange unge gutter har levd i total isolasjon i årevis, og sliter med dårlig selvbilde. Flere av Reforms informanter forteller at de ikke har fått en klem på mange år.
Hammer i Reform sier at noe som går igjen i incelbevegelsen er at ensomheten oppleves som noe skamfullt, og at mennene sier at det eneste stedet man som singel og «sexløs» mann kan finne felleskap, er gjennom denne internettvirkeligheten.
Dyrker det negative
Martine Antonsen er leder i Mental Helse Ungdom og forteller at de ikke opplever en økt radikalisering blant ungdommer som tar kontakt med dem. Hun mener man må se på hvorfor gutter og menn ender opp på nettfora som kan radikalisere dem.
– Vi blir ofte kontaktet av unge som sliter og trenger å bli hørt. De sliter med å finne miljøer de kan være seg selv i, og kan da ende opp på fora der man dyrker det negative.
Geir Lippestad, forsvarsadvokat og leder i partiet Sentrum, mener gutter trenger et bedre språk for å sette ord på følelsene sine.
– Dette starter allerede i grunnskolen. Kvinner har lettere for å se utfordringene, mens gutter ikke klarer å sette ord på det. Det er ikke guttenes feil, vi må gi dem kompetansen til det, hvordan vi skal snakke om følelser, kjenne på tap og takle utenforskap. Noen vil bli radikalisert likevel, men det vil bli færre, sier han.
Han mener forebygging av radikalisering og følelsesmessig kompetanse bør inn i skolen, og at sosial bærekraft er viktig.
– Én ting er å ikke ha en kjæreste, en annen er å ikke ha noen å dele livet med. Man får ikke den stoltheten av å klare seg selv, og så får man stigmaet av å ikke høre til hos noen i tillegg. Et tegn på at man trenger massiv hjelp er om han hater jøder, hater muslimer, hater kvinner, eller hater seg selv, sier han.
– Må ikke stemple dem
André Dahl, som er tidligere justispolitiker i Høyre og nestleder i styret i Reform, mener incels bør bli tatt på alvor, men at man skal være forsiktig med å stemple dem.
– Man tar ikke et oppgjør med noe ved å stemple det som stakkarslig. Man må gå i kjernen av følelsene de sitter med, og ikke incels som en gruppe man skal forske på, sier han.
Også journalist og samfunnsdebattant Ingeborg Senneset var til stede på arrangementet, og mener det må være rom for å snakke om ensomme menn uten å stemple dem som farlige.
– Vi kan ikke snakke om dem som om de er en tikkende bombe. Vi har et ensomhetsproblem. Under pandemien har flere opplevd ensomhet, men hva med de som har vært ensomme i ti år, spør hun.
– Ta deg sammen-kulturen er helt vill
Senneset mener det ikke er en løsning å få det inn som pensum på skolen.
– De kan ikke fikse dette selv. Gutter og jenter lærer seg å takle problemer på ulike måter, og denne «ta seg sammen»-kulturen er helt vill, sier hun, og peker på at menn som sliter, fremdeles opplever å bli latterliggjort.
– Det er vi voksne som må starte med den jobben, sier hun.
JOURNALIST: Journalist og samfunnsdebattant Ingeborg Senneset deltok under Arendalsuka.
Både Antonsen, Dahl, Senneset og Lippestad er enige i at holdningene i samfunnet er et problem.
– Vi må se på holdningene og hva som skjer på utdanningsinstitusjoner og i familiene. Det er viktig å bli eksponert for positive kvinnelige rollemodeller i livet, det er vanskelig å hate moren sin hvis hun er en god mor, sier Dahl.
– Det handler om ressurser og hvordan vi ser på de menneskene som er i ferd med å forsvinne, sier Lippestad.
– Det er viktig hvilket fokus vi har og å se på måten vi bruker språket vårt på. Vi må snakke om de ti som tok sitt eget liv, og ikke han ene som begikk terror, mener Antonsen i Mental Helse Ungdom.
