• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Ytringer

Trivsel blant de ansatte og kvalitet på arbeidet, hvordan oppstår sånt?

Jobbtilfredsheten vår er en overordnet vurdering av hvor fornøyd vi er med jobbsituasjonen. Men hva betyr egentlig trivsel og tilfredshet for produktiviteten vår og kvaliteten på arbeidet vi leverer? Forskerne ser stadig flere interessante sammenhenger, skriver Espen Houge.

JOBBTILFREDSHET: En god del av jobb­tilfredsheten vår er rett og slett utenfor organisasjonens kontroll. Men arbeidsgivere som er opptatt av lønnsomhet, har likevel mye å hente på å være opptatt av de ansattes jobbtilfredshet, skriver Espen Houge. Foto: Andrea Piacquadio, Pexels.

Espen Syse Houge

Sist oppdatert: 29.06.21  |  Publisert: 29.06.21

Forfatterinfo

Espen Syse Houge

Espen Syse Houge jobber som prosjektkoordinator i Prosperastiftelsen, og driver konsulentselskapet Houge Organisasjonspsykologi. Han har mastergrad i arbeids- og organisasjonspsykologi fra Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Hvor tilfreds er du i ditt arbeid? Merker du noen forskjell på ytelsesnivået ditt avhengig av om du er fornøyd eller misfornøyd med egen jobbsituasjon?

La oss se nærmere på forskningen som er gjort på sammenhengen mellom jobbtilfredshet, ytelse og jobbprestasjon, og hvordan arbeidsplassen gjennom praktiske tiltak kan tilrettelegge forholdene slik at jobbtilfredshet enklere oppstår.

Jobbtilfredshet er en overordnet vurdering av hvor fornøyd vi er med jobben vår. Ut ifra hvilken rolle man har i organisasjonen, oppstår det forskjellige oppfatninger av betydningen av jobbtilfredshet.

Ledere vil vite om tilfredse medarbeidere er mer produktive enn andre, og hva virksomheten kan gjøre for å øke jobbtilfredsheten.

Fra et medarbeiderperspektiv er innsikt i og tilstedeværelse av tilfredshet viktig i seg selv, for det påvirker den subjektive opplevelsen av hvordan det er å være på jobb (Dirlam & Zheng, 2017).

Tilfredshet og prestasjon: Sju mulige sammenhenger

Det har vært forsket mye på sammenhengen mellom jobbtilfredshet og prestasjon. Den vitenskapelige interessen slo for alvor inn på 1920–1930-tallet med de berømte Hawthorne-studiene og begynnelsen av HR-bevegelsen. En hovedkonklusjon den gang var at arbeidsgivere som engasjerte seg i de ansattes trivsel på jobb, fikk mer produktive ansatte.

I 1955 publiserte forskerne Brayfield og Crockett datidens mest innflytelsesrike gjennomgang på sammenhengen mellom jobbtilfredshet og prestasjon, hvor de i tillegg inkluderte andre relevante faktorer, som antallet ulykker, fravær og gjennomtrekk (å slutte i jobben). De konkluderte med at det slett ikke var noen signifikant sammenheng mellom jobbtilfredshet og prestasjon. Men denne gjennomgangen hadde én sentral vitenskapelig begrensning – nemlig at det på den tiden ikke var veldig mange publiserte studier å gjennomgå.

I etterkant av denne store kontroversen har det vært mange studier som har undersøkt den samme sammenhengen. Et utfall av dette er at vi i dag skiller mellom ikke mindre enn syv ulike måter å betrakte forholdet mellom tilfredshet og ytelse. Disse er:

  1. Jobbtilfredshet fører til økt jobbprestasjon, altså at man yter mer fordi man liker arbeidet sitt.
  2. Jobbprestasjon fører til økt jobbtilfredshet, altså at man liker arbeidet fordi man får det til.
  3. Jobbtilfredshet og jobbproduktivitet påvirker hverandre gjensidig.
  4. Jobbtilfredshet og jobbprestasjon henger sammen, men bare fordi en annen variabel påvirker dem, f.eks. klarhet i jobbeskrivelsen eller tilstrekkelig mestringstro.
  5. Jobbtilfredshet og jobbprestasjon henger kausalt sammen, men styrkeforholdet reguleres av en annen variabel, f.eks. i hvilken grad organisasjonen belønner godt utført arbeid.
  6. Jobbtilfredshet og jobbprestasjon består egentlig av andre faktorer, som gode følelser og egen effektivitet, og det er heller disse som henger sammen med hverandre.
  7. Jobbtilfredshet og jobbprestasjon har ingen sammenheng.

Med såpass mange forskjellige oppfatninger rundt jobbtilfredshet og jobbprestasjon er det ikke overraskende at resultatene varierer på tvers av de forskjellige studiene som gjort.

Jobbkompleksitet og personlighet spiller også inn

I 2001 gjorde de amerikanske forskerne Jugde, Thoreson, Bono og Patton en metaanalyse av 312 studier med totalt 54 417 deltagere. De fant at jobbtilfredshet faktisk har en moderat positiv sammenheng med prestasjon. Spørsmålet er fremdeles hvilken retning som er mest gjeldende: fører høyere jobbtilfredshet til høyere jobbprestasjon (se punkt 1), eller er det motsatt (se punkt 2)? Forskerne hevder at begge årsakskjedene kan ha samme betydning, og at forholdet i stor grad påvirkes av andre faktorer (altså punkt 4 og 5).

Særlig to faktorer gjør seg gjeldende i denne sammenhengen. Jobbkompleksitet handler om hvor enkelt eller utfordrende arbeidet er. Man fant at tilfredshet -> prestasjon var sterkere for utfordrende jobber. En forklaring som forskerne spekulerer i, er at utfordrende og autonome jobber utgjør såkalte «svake situasjoner». Når det er færre situasjonsbetingede begrensninger og krav til opptreden, altså når man i større grad får organisere og styre sin egen jobbhverdag, får individuelle egenskaper og holdninger (jobbtilfredshet) større rom til å påvirke ens atferd (jobbprestasjon), noe som resulterer i en sterkere sammenheng mellom holdning og atferd.

Den andre faktoren forskerne påpeker er personlighet. Forholdet mellom tilfredshet og prestasjon er sterkere hos de med lav planmessighet. De som skårer høyt på planmessighet tenderer å arbeide hardt og utføre arbeidsoppgavene uansett hvilke holdninger de har overfor disse. Høy planmessighet betyr at man foretrekker orden, disiplin, forpliktelse og gjennomtenkning.

Slike resultater kan ha stor betydning for den enkelte, men også for hele organisasjonen. Forskerne Harter, Schmidt og Hayes gjorde i 2002 en metaanalyse bestående av rundt 8000 bedriftsenheter fordelt på 36 selskaper. De fant at ansattes generelle tilfredshet kunne relateres til økt kundetilfredshet, produktivitet og lønnsomhet, mindre gjennomtrekk og færre ulykker.

Betydningen av opplæring, variasjon og autonomi

Siden jobbtilfredshet ser ut til har noe for seg når det kommer til både prestasjon og andre organisatoriske utfall, hvordan kan vi så skape dette? Professor Anna Sutton (2021) anbefaler at vi tar utgangspunkt i en modell som heter Job Descriptive Index, som vurderer hvor mye eller lite forskjellige faktorer bidrar til tilfredshetsnivået. I denne modellen påvirkes generell tilfredshet av hvor fornøyd man er med lønn, kolleger, arbeidet i seg selv, muligheter for karriereprogresjon, og tilsyn.

En vanlig tanke er at lønn er det viktigste virkemiddelet man tar i bruk for å gjøre medarbeidere tilfredse. Det viser seg derimot at hvor fornøyd man er med lønna si og arbeidet totalt sett, ikke henger så tett sammen som mange ser ut til å tro. Det som avgjør hvor tilfreds man er med lønna, er vurderingen av hva man får sammenlignet med andre, enten i eller utenfor organisasjonen.

Skal man være fornøyd med lønna, må man kjenne at man belønnes rettferdig sammenlignet med andre. Den faktoren som er sterkest knyttet til tilfredshet, er kjennetegn ved arbeidet i seg selv, ikke nødvendigvis lønn eller de sosiale omgivelsene (Judge & Kammeyer-Mueller, 2012).

Forskerne Barling, Kelloway og Iverson (2003) fant i sin studie at arbeidsoppgaver kjennetegnet av høy kvalitet, altså det som innebærer mye opplæring, variasjon og autonomi, er sterkere knyttet til jobbtilfredshet. Det stemmer overens med Hackman og Oldhams jobbkarakteristikamodell (1976), som hevder at opplevelsen av meningsfullt arbeid, følelse av ansvar for resultatene, og kunnskap om hvordan man kommer andre til nytte, også påvirker ens oppfatning av jobbtilfredshet.

Men mye av jobbtilfredsheten vår avhenger også av den personen vi er, og ikke faktorer knyttet til arbeidet eller i organisasjonen (Judge & Kammeyer-Mueller, 2012). Det ser ut som at enkelte mennesker, spesielt de som skårer høyt på personlighetstrekkene ekstroversjon og emosjonell stabilitet, oftere er tilfredse med jobben sitt.

En god del av jobb­tilfredsheten vår er rett og slett utenfor organisasjonens kontroll.

Ekstrovertes utøvelse av entusiasme, tendens til å være vennlig og sosial, og positive utstråling ser særlig ut til å henge sammen med jobbtilfredshet (Harari, Thompson & Viswesvaran, 2018). Dette er nyttig å ta i betraktning når organisasjonsutviklere skal utfører undersøkelser for å måle det generelle tilfredshetsnivået i organisasjonen – eller også kundetilfredshet.

En god del av denne tilfredsheten er rett og slett utenfor organisasjonens kontroll. Når det er sagt, så er det vel på en annen side ingen som vil klage eller være misfornøyd med å være fornøyd på jobben?

Kilder

Barling, J. Kelloway, E. & Iverson, R. D. (2003). High-quality work, job satisfaction, and occupational injuries. Journal of Applied Psychology, 88(2), 276–283. doi:10.1037/0021-9010.88.2.276

Brayfield, A. H. & Crockett, W. H. (1955). Employee attitudes and employee performance. Psychological Bulletin, 52, 396–424. doi:10.1037/h0045899

Dirlam, J. & Zheng, H. (2017). Job satisfaction development trajectories and health. A life course perspective. Social Science and Medicine, 178, 95–103. doi:10.1016/j.socscimed.2017.01.040

Hackman, J. R. & Oldham, G. R. (1976). Motivation through the design of work: Test of a theory. Organizational Behavior and Human Performance, 16(2), 250–279. doi:10.1016/0030-5073(76)90016-7

Harari, M. B., Thompson, A. H. & Viswesvaran, C. (2018). Extraversion and job satisfaction: The role of trait bandwidth and the moderating effect og status goal attainment. Personality and Individual Differences, 123, 14–16. doi:10.1016/j.paid.2017.10.041

Harter, J. K., Schmidt, F. L. & Hayes, T. L. (2002). Business-unit-level relationship between employee satisfaction, employee engagement, and business outcomes: A meta-analysis. Journal of Applied Psychology, 87(2), 268–279. doi:10.1037/0021-9010.87.2.268

Judge, T. A. & Kammeyer-Mueller, J. D. (2012). Job attitudes. Annual Review of Psychology, 63, 341–367. doi:10.1146/annurev-psych-120710-100511

Judge, T. A., Thoreson, C. J., Bono, J. E. & Patton, G. K. (2001). The job satisfaction–job performance relationship: A qualitative and quantitative review. Psychological Bulletin, 127(3), 376–407. doi:10.1037/0033-2909.127.3.376

Sutton, A. (2021). Work Psychology in Action. (2. utg.). New York: Red Globe Press.

Redaksjonen anbefaler

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Hva sier mødre er grunnen til at de mistet kontakt med sine voksne barn?

  • Nyheter, Pluss, Ukas forskning

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Mener denne ballen kan revolusjonere behandling av psykiske lidelser

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Uvanlig selvutvikling: Alma er en av mange som bevisst oppsøker avvisning – trenden brer om seg

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Skal du ansette? Disse personlighets­trekkene bør du være oppmerksom på

  • Arbeidsliv, Nyheter, Organisasjonspsykologi, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg konstant sliten? Kanskje hviler du på feil måte

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Siste saker

Flere transpasienter kan ha vært utsatt for konverterings­­terapi på sykehus: – Gode grunner til å opprette tilsyn, sier Venstre-politiker

  • Nyheter, Pluss

Selektiv eller legitim Gaza-aktivisme?

  • Ytringer

Barneloven: Sofie vs. Sophos

  • Ytringer

Dataspill er viktigere for barna dine enn du kanskje tror, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ble utsatt for vold i forholdet: – Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten muligheten til å skrive sanger om det

  • Nyheter, Pluss

Terapirommet krymper i skyggen av det målbare

  • Ytringer

Magasinet Psykisk helse får ros og kritikk etter vedtaket om avvikling

  • Nyheter, Pluss

Frykter dommen mot Gjert Ingebrigtsen er med på å bagatellisere psykisk vold

  • Nyheter, Pluss

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Når volden ikke kan ses – og smerten ikke blir trodd

  • Ytringer

Fire av fem jenter mener sosiale medier forstyrrer synet på eget utseende

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025