Tolv dager etter innleggelse på psykiatrisk avdeling ble «Hanna» funnet livløs på en madrass på gulvet. Hun var plassert alene på en skjermet enhet. Rommet var nakent, skittent og nedslitt.
Dødsfallet fant sted våren 2019. Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) leverte en i fjor en rapport som beskrev hendelsen og forholdene på Blakstad sykehus.
Hanna skal ha blitt behandlet av over 40 ulike helsearbeidere. Hun oppholdt seg under fengselslignende forhold, der hun måtte sove på gulvet og kun fikk to lufteturer i løpet av tolv dager. Obduksjonen viste store mengder av medisiner i blodet – dødsårsaken var en antatt blandingsforgiftning av ulike legemidler.
Ukom er en uavhengig, statlig virksomhet som har fått i oppdrag å undersøke alvorlige hendelser og andre alvorlige forhold i helse- og omsorgstjenesten i Norge.
Nå har undersøkelseskommisjonen publisert en ny rapport, som tar for seg utformingen av skjermingsenheter i det psykiske helsevernet.
Uverdige forhold
Skjerming innebærer at pasienten ikke skal være sammen med de andre pasientene på avdelingen. Hanna ble plassert på et skjermingsrom fordi hun var urolig og bråkte mye. Ifølge Ukom var de fysiske forholdene ved denne skjermingsenheten var svært dårlige.
Lokalene beskrives som trange og sterile. Det var lytt i lokalet og dårlig akustikk. Rommene skal ha vært skitne, og vinduene tilsmusset. Søl og søppel fra pasienter i etasjen over gjorde det umulig å se ut. Problemer med støy førte også til at pasientens seng ble fjernet, så rommet hennes var uten inventar.
De fysiske forholdene kan ha gjort Hannas psykiske tilstand verre, ifølge Ukom:
«Uro og støy førte til økt bruk av restriksjoner og dempende medisiner. Den samlede medisineringen kom etter hvert opp på et svært risikofullt nivå», heter det i rapporten. Hvorfor var forholdene på enheten såpass uverdige?
Ukom mener ansatte må ha blitt resignerte, og at det ikke fantes nok kapasitet til å sørge for at lokalene ble vedlikeholdt ordentlig. Det kunne også handle om såkalt «husblindhet» – noe som oppstår når vi blir så vant med våre omgivelser at vi ikke lenger ser hvor ille det er.
Risiko for brudd på menneskerettighetene
Skjerming i psykisk helsevern baseres på ideen om at reduksjon av sanseinntrykk har en positiv klinisk effekt. Ukom påpeker at praksisen med skjerming er omdiskutert, og eksperter mener kunnskapsgrunnlaget generelt er svakt.
Til nå har det hovedsakelig bare vært sivilombudsmannen som har holdt et øye med lokalene i psykisk helsevern. Oppgaven har vært å sikre at grunnleggende menneskerettigheter ivaretas. Ukom viser til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter: ”Alle som er berøvet friheten, skal behandles humant, og med respekt for menneskets iboende verdighet.” Likevel finnes det ingen minstekrav for hvordan skjermingsrom skal være utformet.
Tvangslovutvalget understreker i en utredning hvor viktig de fysiske omgivelsene er for et menneskes mentale helse. De trakk fram en studie som viste at endring av de fysiske omgivelsene reduserte bruken av isolasjon, skjerming og mekaniske tvangsmidler med 82,3 prosent.
Ukom mener det er nødvendig at kontrolltiltakene innebærer en høyere standard enn risikoen for brudd på menneskerettighetene.
Krav om fargebruk og møbler
Derfor foreslår Ukom i sin oppfølgingsrapport en faglig begrunnet minstestandard for hvordan pasientrom som innredes. Det bør for eksempel foreligge krav til fargebruk, møbler, utsmykning, dagslys og støyforhold. Den nye rapporten fra Ukom gir anbefalinger til helsemyndigheter og rettsinstanser.
Det understrekes at tilfriskning må være målet, også for pasienter som skjermes av hensyn til andre. Rommene bør for eksempel ha utsikt til natur eller andre beroligende omgivelser, ifølge rapporten. Lokalene må være tilrettelagt for å kunne få besøk, og det må være mulig å bevege seg ordentlig både innendørs og utendørs.
Ukom anbefaler altså at helsemyndighetene stiller mer spesifikke krav til utforming av skjermingslokaler, slik at vi kan forebygge pasientskader i fremtiden.