Forskning antyder at angst og depresjon er to- til tredobla i Norge under pandemien. Likevel ble 23 prosent av henvisningene til psykisk helsevern avvist i 2020, opplyser Helsedirektoratet til VG. Det utgjør 32.000 barn, unge og voksne.
Dette er hovedsakelig mennesker som har fått en henvisning til spesialisthelsetjenesten av fastlegen sin. Oftest henvises de til barne- og ungdomspsykiatriske klinikker (BUP) eller distriktspsykiatriske sentre (DPS) for voksne. Her blir mange altså avist.
– At dette er tilfelle i så mye som 23 prosent av sakene; at nær en av fire blir avvist, synes mye, sier visepresident i Psykologforeningen, Rune Frøyland, sier til VG.
Få har et godt inntrykk av psykisk helsevern
I alt 138.449 barn, unge og voksne ble henvist i fjor. Av disse var det 31.840 som ikke hjelp i spesialisthelsetjenesten.
Kun elleve prosent har et godt inntrykk helsetjenestetilbudet som gis til personer med psykiske plager. Det viser tall fra Helsepolitisk barometer for 2021, en årlig undersøkelse gjennomført av Kantar. Samtidig oppgir 79 prosent at de ville ha ønsket å prøve psykologhjelp for å unngå sykmelding ved psykiske helseplager.
Ikke alle skal ha hjelp fra spesialisthelsetjenesten, sier Frøyland i Psykologforeningen til VG. Lettere psykiske plager skal det finnes tilbud for i kommunen. Han understreker at problemet ligger i at både kommunale tilbud og spesialisthelsetjenesten ikke har nok kapasitet til å hjelpe alle som sliter.
Dette er helseøkonom Per Arne Holman enig i:
– Staten har investert i kommunepsykologer, men behovet er ikke i nærheten av å være dekket, sier han til VG.
Flere private psykologer
Samtidig øker antall privatpraktiserende psykologer og psykiatere, skriver VG. Antall psykologer uten refusjon fra Staten har økt fra 250 årsverk i 2007 til 600 per nå, opplyser Frøyland til VG.
Hos en privat psykolog trengs ingen henvisning og ventetiden er kort. Her er det stor kapasitet, men behandlingen er også betydelig dyrere for pasienten. Gjennomsnittsprisen ligger på 1100–1200 kroner per konsultasjon, ifølge Psykologforeningen.
Avtalespesialister er selvstendig praktiserende psykologer og psykiatere som får refusjon fra det offentlige. Hos en avtalespesialist betaler pasienten en egenandel på 375 kroner. Etter å ha nådd egenandelstaket på 2460 kroner, får pasienten frikort og får gratis behandling resten av året.
Ifølge Psykologforeningen har en pasient i snitt elleve psykologtimer i en slik ordning. Dermed vil to timer hos privatpraktiserende psykolog koste omtrent det samme som et år med behandling hos avtalespesialist.
Frykter klasseskille
Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse, er bekymret for økt sosial ulikhet i Norge:
– De som har penger og ressurser, kan få hjelp, de som ikke har det – verken sosialt eller økonomisk – havner bak i køen og faller fra. Dette er et tydelig uttrykk for at klasseskillene i Norge øker, sier hun til VG.
Økningen i private psykologer sier noe om at det eksisterer et behov som det offentlige helsetjenestetilbudet ikke dekker, sier hun. Hun understreker at det ikke er noe galt med flere privatpraktiserende psykologer uten refusjon:
– For all del – de bidrar! Vi må ikke skyte hjelperne her. Men vi må ta kunnskapen om økningen inn i samtalen om hvordan helsetjenesten organiseres, sier hun.
Ifølge Frøyland i Psykologforeningen er avtalespesialistene i landet svært travle. I januar foreslo SVs Kari Elisabeth Kaski at regjeringen i et år fremover burde åpne for full statlig refusjon til private psykologer, for å gi folk rask nok hjelp. Psykologforeningen støttet forslaget:
– For å øke kapasiteten kort sikt. Alle har merket et økt trykk det siste året, men vi så effekten av pandemien allerede da, sier Frøyland til VG.
Helsedepartementet sier imidlertid at dette ikke er aktuelt.
– En egen refusjonsordning for privatpraktiserende psykologer er ikke en egnet måte å gi god helsehjelp til de som trenger det. Tilbudet må være godt koordinert og henge sammen med øvrige tjenester i spesialisthelsetjenesten og kommunene. Løsningen er derfor ikke å opprette et nytt system på siden av helsetjenesten vi allerede har, skriver statssekretær Anne Grethe Erlandsen i en epost til VG.