Symptomene for angst og depresjon er to- til tredobla i Norge i løpet av pandemien. Samme økning sees i ensomhet, skriver Universitetet i Oslo på sine nettsider. Det er forskere ved Psykologisk institutt som det siste året har undersøkt utviklingen i nordmenns psykiske helse.
Resultatene viser en betydelig i økning i psykiske plager under pandemien, noe som samsvarer med studier fra andre land.
– Vi finner at tiltakene for sosial distansering er sterkt forbundet med ensomhet, angst og depressive symptomer, sier Omid Ebrahimi til universitetets nettside uio.no. Utvalget i studien besto av voksne i alderen 18 til 86 år.
Sterk sammenheng mellom distansering og psykiske plager
Omid Ebrahimi er psykolog og dobbeltkompetansestipendiat ved Psykologisk institutt (PSI). Sammen med Asle Hoffart og Sverre Urnes Johnson leder han forskningsprosjektet som undersøker effekten av sosial distansering, isolasjon og karantene knytta til koronaviruset og psykisk helse. De har også tatt for seg hvordan alt dette påvirker etterlevelsen av tiltakene.
Graden av symptomer har økt i takt med hvor strenge og omfattende tiltakene har vært, sier Ebrahimi. Forskningsprosjektet ved PSI har rukket å bli en av verdens mest omfattende studier av pandemiens virkning på mental helse, ifølge uio.no.
Forskerne har fulgt grupper på fem til ti tusen nordmenn, gjennom jevnlige undersøkelser fra pandemiens start og fram til i dag. Ebrahimi tolker den økte ensomheten som et signal på at vi mennesker er flokkdyr fra naturens side.
– I en evolusjonshistorisk sammenheng har vi klart å overleve bedre sammen. Når avstanden mellom oss og gruppa øker, oppstår ensomhetsfølelse som en slags smerte som motiverer deg til å søke tilbake til gruppa, sier forskeren til uio.no.
Bekymring for langvarige tiltak innen sosial distansering var forbundet med en økning i angst og depresjon.
– Stemmer ikke at unge bryr seg mindre
Studiene avdekker at særlig kvinner og unge voksne opplever størst økning i psykiske plager under pandemien. Unge mellom 18 og 30 år ser ut til være hardt rammet av de strenge restriksjonene. Særlig har aldersgruppen mellom 18 og 25 fått hverdagsstrukturen snudd på hodet:
– Mange er førstegangsstudenter som snart har gått et år på studier uten fysisk å ha møtt hverandre, sier Ebrahimi.
Det er også disse unge voksne som rapporterer at de har størst problemer med å etterleve myndighetenes tiltak.
– Det har dessverre enkelte steder vært framstilt som at denne gruppa bryr seg mindre om tiltakene. Imidlertid stemmer ikke dette med våre tall. Unge voksne er nemlig de som opplever størst plager under pandemien, og deres symptomer henger også i større grad sammen med de sosiale distanseringstiltakene, sier Ebrahimi.
Skal følge opp psykisk helse i flere år framover
Forskerne skal følge den norske befolkningen i flere år videre, for å undersøke eventuelle langtidseffekter av pandemien og de inngripende tiltakene.
På den måten kan de finne ut hvilke tiltak som bør settes inn mot utsatte grupper, og hvordan myndighetene bør forberede seg på på kommende kriser og pandemier.
– Vi vet ennå ikke hvem og hvor mange som kommer til å slite med senskader fra pandemien. Litteraturen fra tidligere pandemier viser at det for noen vil komme til å oppstå langtidseffekter. De fleste vil gå tilbake til symptomnivået de hadde før pandemien. Men flere vil også oppleve vedvarende plager, avslutter Ebrahimi til uio.no.