«Helsepersonellets taushetsplikt kom i veien for at jeg fikk den informasjonen jeg hadde trengt som pårørende», skriver artikkelforfatter Tiril Tangstrøm i et innlegg i Dagens Medisin.
Både søsken og foreldre til barn med kronisk sykdom har en økt risiko for psykiske helseplager. Det skriver Tangstrøm, som er medlem i ungdomsrådet ved Lovisenberg sykehus, og de tre psykologene Solveig Kirchhofer, Krister Fjermestad og Anne-Kari Kvarstein, i Dagens Medisin.
«Vi lærer mye av søskenrelasjoner. Småsøsken tar etter storesøsken, og storesøsken lærer å gi omsorg av å ta vare på yngre barn. Samtidig oppstår mye naturlig frustrasjon, sinne og sjalusi i søskenrelasjoner. Dette utvikler våre grenser og vår evne til konflikthåndtering og forhandling», fortsetter artikkelforfatterne.
De poengterer at det er spesielt to ting helsepersonell kan gjøre overfor søsken til barn med alvorlig sykdom:
- Møte søsken og sjekke deres behov.
- Tilby grupper for søsken.
Og dette kan foreldre gjøre:
- Ta initiativ til å snakke med søsken om det som er vanskelig.
- Være åpne om det de selv synes er vanskelig og det de ikke vet om diagnose eller prognose for sykdommen.
- Hjelpe søsken til å møte andre søsken som er pårørende – det kan de ha god nytte av.
- Vurdere å søke hjelp i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten hvis man er alvorlig bekymret for søsken.
De tre psykologene bak kronikken deltar i en egen forskningsgruppe som arbeider med å bedre ivaretakelsen av søsken som pårørende, blant annet gjennom bruk av søskenintervensjonen SIBS, som er utviklet av Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser, i samarbeid med Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.
SIBS står blant annet bak denne korte informasjonsvideoen: