Det er store individuelle forskjeller i alvorlighetsgrad og hvordan symptomene på ADHD arter seg for den enkelte, og utfordringene i skolen vil variere. Forskning viser at elever med ADHD som gruppe, underpresterer faglig på skolen i forhold til evner, og skoleresultatene kan til og med bli dårligere med økende alder. I tillegg har mange lærevansker som vil gi ekstra utfordringer.
ADHD er en forkortelse av Attention Deficit Hyperactivity Disorder. For å oppfylle kriteriene for ADHD skal kjernesymptomene uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet ha vært til stede før 12-årsalderen og ha vart i minst seks måneder. Dessuten skal vanskelighetene være til stede både på skolen og i hjemmet.
Disse utfordringene kan elever med ADHD oppleve i skolehverdagen
Noen elever med ADHD opplever skolehverdagen som stressende og beskriver manglende utholdenhet og motivasjon for skolearbeidet.
Elever med ADHD har utfordringer med eksekutive funksjoner, noe som handler om elevenes evne til selvregulering og det å lære seg hensiktsmessige strategier.
Sosialt viser det seg at de oftere havner i konflikter med jevnaldrende og med autoriteter i skolen, noe som ofte fører til negative tilbakemeldinger fra omgivelsene, lav selvfølelse og en følelse av annerledeshet og utenforskap.
For elever med ADHD vil utfordringene knyttet til selvregulering handle om selvkontroll og evnen til å ta andres perspektiv. Dette er kontrollfunksjoner som trenger modning og knyttes til å kunne hemme og kontrollere følelser og generere nok motivasjon til å gjennomføre oppgaver som i utgangspunktet er ulystbetonte. Selvregulert læring henger også sammen med å kunne lære seg hensiktsmessige læringsstrategier som man trenger for å løse skolens oppgaver.
Måten diagnosen blir formidlet på vil kunne påvirke elevens tanker og følelser
Selv om ADHD defineres som en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse, er sosiale og kulturelle faktorer likevel av stor betydning for hvordan symptomer utvikler seg og oppleves av den enkelte.
De rådende sosiale normene og samfunnets utdanningssystem setter eksempelvis standarden for hva som anses å være passende atferd eller ikke. Videre er måten ADHD forstås og omtales på i et samfunn, for eksempel som motediagnose eller nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse, av stor betydning for hvordan mennesker med ADHD blir møtt og dermed opplever å leve med diagnosen og symptomene sine.
Måten diagnosen blir formidlet på vil kunne påvirke elevenes tanker og følelser om hva det innebærer å ha ADHD, og det kan være lett å miste motet dersom utgangspunktet kun ligger på hvilke begrensninger og problemer diagnosen kan medføre.
Innenfor ADHD er de individuelle variasjonene store, og evner, anlegg og personlige forutsetninger er like varierte som hos alle andre. En viktig del av det å ta ADHD på alvor er å:
- Se på mulighetene.
- Gi god tilrettelegging i skolen.
- Gi god tilrettelegging i mestring av vanskene.
- Unngå å likestille høy arvelighet med en oppfatning av symptomer som biologisk bestemte og uforanderlige.
For å komme i posisjon til å undervise elever med ADHD trenger man å opparbeide tillit og være en trygg voksen elevene kan stole på. Det å gi positive læringsopplevelser, personlig støtte og oppmuntring sammen med en endring av omgivelsene og strukturene i de sosiale systemene, vil endre interaksjonen og påvirke elevens atferd. Forståelse og kunnskap er derfor nødvendig for å kunne hjelpe elever til å endre atferd og å utvikle seg i positiv retning.
Ta aldri elevens atferd personlig, vær profesjonell, og husk har du sett én med ADHD, har du kun sett én!