På barneskolen ble «Jonas» beskrevet som en positiv og aktiv gutt, men som òg slet med lese- og skrivevansker.
Gjennom ungdomsskolen og videregående økte skolefraværet hans stadig mer. Familien og skolen var svært bekymret. Det var usikkert om han ville klare å fullføre skoleløpet.
To ganger skrev fastlegen henvisning til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).
«Jeg synes det er viktig å få gjort en gjennomgang med nevropsykologisk testing, så man kan få slått fast skikkelig en gang for alle hva som foreligger av ev. funksjonsmessige utfordringer», skrev fastlegen blant annet.
BUP avviste begge gangene. Seks ut etter siste avvisning, tok Jonas sitt eget liv.
Det kommer frem i en ny rapport, lansert av Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) i dag.
Jonas er ikke personens virkelige navn.
– Tjenestene er ikke tilpasset ungdommenes virkelighet
– Psykiske plager hos unge er pekt ut som et stort folkehelseproblem. Vi har mye kunnskap om sammenhengen mellom ungdom som faller ut av skolen og psykiske lidelser, sier direktør for Ukom, Pål Iden, under rapportlanseringen.
– Utfordringen er om vi når frem, og historien om Jonas viser at det ikke alltid er tilfellet, legger han til.
Ukom er en uavhengig, statlig virksomhet som undersøker alvorlige hendelser og andre alvorlige forhold i helse- og omsorgstjenesten i Norge.
Virksomheten utreder hendelsesforløp, årsaksfaktorer og årsakssammenhenger, med formål om å bedre pasient- og brukersikkerheten gjennom læring og forebygging av alvorlige hendelser.
I rapporten konkluderer de med at kommuner og BUP bør være pliktet til å følge opp ungdom som henvises vil BUP, også når henvisningen får avslag.
Videre råder Ukom myndighetene til å redusere den store, ubegrunnede variasjonen i tjenester innen psykisk helsehjelp til barn og unge, og sikre at barn og unges rett til helsehjelp blir vurdert i tilsyn etter alvorlige hendelser.
– Det er allerede en del kunnskap om at tjenestene ikke er tilpasset ungdommenes virkelighet godt nok. Ventetid og avslag er risikoforhold som kan trigge allerede negative livssituasjoner, sier Iden.
Var mer hjemme enn på skolen
Allerede på barneskolen gjennomførte Jonas flere tester på språkutvikling og hukommelse. Da han var 12 år, ferdigstilte pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) den første utredelsen, står det i den nylig publiserte rapporten.
Jonas hadde ikke tilfredsstillende leseutvikling, og han hadde betydelige rettskrivningsvansker. I tillegg avdekket de òg problemer med lytteforståelse og oppmerksomhet.
Allikevel ble han ikke diagnostisert med dysleksi.
PP-tjenesten anbefalte tilpasset undervisning, men ingenting skjedde. I rapporten kommer det frem at foreldrene var fortvilte over at hjelpeapparatene brukte mye tid på utredning, uten at det førte til reelle endringer.
Utover ungdomsskolen økte Jonas’ skolefravær. Han kom seg ikke opp om morgenen. I tiendeklasse var han mer hjemme enn på skolen.
«Han klarte ikke levere og fikk rett og slett for store kunnskapshull», forteller moren i rapporten.
Både saksbehandler i PP-tjenesten og helsesykepleier på skolen slet med å få kontakt. De beskriver en ungdom det var vanskelig å nå frem til.
Så fikk Jonas tilbud om behandling hos en psykolog ved et barne- og ungdomsteam i Familiens hus. Han hadde én time. Den neste ble aldri noe av.
Mener mange kommuner ikke er godt nok utrustet
Funnene fra den nye Ukom-rapporten gjenspeiler funn fra en rapport lansert av Barneombudet i oktober i år.
– Ungdommen sier at de ønsker at hjelpen følger dem der de er, og at den kommer raskt. Sånn er det ikke i dag, sier barneombud Inga Bejer Engh.
Tre hovedfunn kommer frem i Barneombudets rapport: Alle får ikke den hjelpen de har rett til, hjelpen er ikke tilpasset barnet eller ungdommens individuelle behov, og det er en uklar ansvarsfordeling mellom kommunale tjenester og BUP.
Engh mener de to rapportene utfyller og utdyper hverandre.
– For at barn skal sikres god helsehjelp etter loven, må BUP ha all relevant informasjon om barnet før de tar en avgjørelse. Her har vi sett at det er svært variert i hvilken grad dette gjøres.
Hun legger til at mens noen BUP-klikker har gode rutiner, avviser andre henvisninger som er uklare, uten at BUP selv gjennomfører egne undersøkelser. Konsekvensene er at mange avvises på feil grunnlag, og at barn ikke er sikret lik tilgang på helsehjelp.
– Så er det også vårt syn at mange kommuner i dag ikke er godt nok utrustet til å hjelpe barn med lette til moderate plager. Flere helseforetak har fortalt oss at det står i henvisninger at tilgangen på kommunale tjenester er sprengt. Dårlig kapasitet i kommunene skaper også dårlig kapasitet i BUP.
Fastlegen mistenkte psykiske plager
Jonas’ høye fravær førte etter hvert til at skolen sendte bekymringsmelding til Barnevernet.
Foreldrene var fortvilede og rådville. I et brev til Barnevernet skrev de at PP-tjenesten tidligere hadde sagt at Jonas skulle bli fulgt opp av representanten for PP-tjenesten på ungdomsskolen, men at dette aldri skjedde.
«Vi tror guttens fravær skyldes at han hele veien opp gjennom skoleårene har slitt med å henge med faglig. Etter at han kom over i ungdomsskolen, ble dette verre og verre og også veldig synlig i og med at de begynte med karakterer», skrev foreldrene videre.
Jonas søktes inn på videregående på særskilt grunnlag, og han fikk plass på studiespesialisering – hans tredjevalg.
Utover høsten møtte han opp på skolen, og Barnevernet vurderte det som en positiv utvikling, men at han allikevel trengte noen å snakke med. Utviklingen var kortvarig.
For å få gyldig fraværsmeldinger for sitt stadig økende fravær, oppsøkte Jonas fastlegen. Han klagde på en rekke fysiske problemer, som hodepine og magesmerter, men fastlegen fant ingen tegn til noe galt.
«Vi hadde på et vis rimelig grei kontakt, men det var vanskelig å få innblikk i hvem han var. Jeg prøvde forsiktig å pirke litt, men så fort at det var ubehagelig for ham. Jeg tror han ville være normal. Han ønsket å lykkes på skolen og gjøre det bedre enn han klarte, så strakk han ikke til. Jeg tenkte på psykiske problemer, men syntes det var vanskelig å ta opp med gutten fordi han viste tydelig ubehag», sier legen ifølge rapporten.
Varierende kvalitet på henvisninger
Kommunepsykolog Maria Østhassel sier under rapportlanseringen at psykisk forebygging bør skje der ungdommen er.
Selv har hun gjort dette gjennom TikTok og Instagram-kontoene Psykt deg.
– Ungdom er mye på sosiale medier, og det er vanskelig å nå ut til dem på andre måter. De oppsøker for eksempel ikke helsestasjoner i like stor grad som før, og de som sliter med angst kan ha problemer med å i det hele oppsøke hjelp, sier Østhassel.
At det dukker opp enkle råd til hvordan ta vare på egen psykisk helse i ungdommens internett-feeden, kan være en effektiv måte å nå dem på, mener hun.
– Jeg ser at det er økende grad av psykiske plager blant ungdommen, som følge av nye smittevernstiltak. Særlig spørsmål om ensomhet dukker mye opp i innboksen min.
Østhassel har tidligere jobbet ved Avdeling for barn og unges psykiske helse (Abup), som i likhet med BUP mottar henvisninger fra fastleger.
Hun sier det er stor variasjon i hvordan fastleger skriver henvisninger, og at det er vanskelig for Apub å få sortert henvisningene.
– Noen skriver kort, med lite tilleggsinformasjon, og det blir ofte avvist, sier hun, og legger til:
– Men det som oftest går igjen, er beskrivelser av pasientens situasjon. Fastleger skriver mye om at pasienten er i en vanskelig livssituasjon, men lite om pasientens fungering, og det er det Abup vurderer ut ifra.
Østhassel tror det ville vært bedre pasientsikkerhet om de ulike aktørene var pliktet til å samarbeide i større grad.
– Om en pasient får avslag, så blir det sendt i posten med fastlegen på kopi. Min opplevelse er at fastleger ikke gjør noe med det. De venter på at pasienten skal henvende seg på nytt, eller bli gående uten hjelp.
«Har henvist pas. før»
I sommeren mellom første- og andreklasse konkluderte PP-tjenesten med at Jonas hadde dysleksi og konsentrasjonsvansker, og at han trengte spesialundervisning.
I andreklasse ble skolebyrden tung for han. Jonas måtte ta opp to fag, i tillegg til den allerede fulle timeplanen. Han fikk beskjed om at han muligens ikke ville greie å fullføre skoleløpet.
Fastlegen syntes det var vanskelig å nå inn til Jonas. Til slutt ble de to enige om å sende en henvisning til BUP.
I henvisningen skrev fastlegen at det var ingen klare indikasjoner på depresjon, men at Jonas slet på skolen og hadde problemer med innlæring. Videre skrev fastlegen at det fysiske ubehaget trolig skyldtes psykiske plager, men at Jonas selv benektet angst eller plager på skolen.
«[D]et var mer en magefølelse på at her var det noe galt», står det i henvisningen.
BUP avviste henvisningen. De sa blant annet at de beskrevne plagene ikke var alvorlige nok, og at «det ventes at denne type problematikk i første omgang ivaretas ved kommunal førstelinjetjeneste, eksempelvis helsesykepleier/kommunepsykolog og PP-tjenesten».
Jonas sluttet etter hvert å ta kontakt med fastlegen for nye fraværsmeldinger, og legen ble stadig mer bekymret. Derfor sendte han en ny henvisning, hvor han la større vekt på lære- og konsentrasjonsvansker, og problemer med oppmerksomhet og økende fravær.
«Har henvist pas. før uten at man har funnet noen grunn til å utrede ham. Jeg synes det er viktig å få gjort en gjennomgang med nevropsykologisk testing, så man kan få slått fast skikkelig en gang for alle hva som foreligger av ev. funksjonsmessige utfordringer,» skrev fastlegen.
Igjen avviste BUP, på ny med det samme grunnlaget – problemene som var beskrevet, var ikke alvorlige nok for spesialisthelsetjenesten.
Seks uker senere tok Jonas sitt eget liv.
– Vi har ingen å miste
Representant for Ungdomsrådet ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), Kamilla Mari Sørensen, snakket også under lanseringen.
Hun sier en avvisning på en henvisning kan føles som et slag i trynet for en ungdom som allerede sliter. Historien om Jonas er dessverre ikke unik, legger hun til.
– Det gjør at man tenker at det man strever med ikke er alvorlig nok, og at det må bli enda verre før man blir sett eller hørt. Og så gjør det noe med følelsen av verdi – at man kanskje føler man ikke fortjener hjelp, sier Sørensen.
Ungdomsrådet representerer brukergruppen ungdom i alderen 12 til 23 år i UNN. Det skal være et rådgivende organ for UNN og en høringsinstans for klinikkenes arbeid med å utvikle og opprettholde gode helsetjenester for ungdom.
Sørensen påpeker at det er et problem når helsetjenestene fokuserer for mye på å kartlegge diagnoser, og ikke nok på å hva personen sliter med, og hva de trenger av hjelp.
– Det er viktig å få frem lidelsestrykket i en henvising, og å se personen som et individ. Jeg kjenner flere som vegrer seg for å oppsøke hjelp, fordi de er redde for å bli avvist. Vi har ingen å miste, understreker Sørensen.
Ukom-leder Pål Iden sier selvmord blant ungdom ikke er utbredt i Norge i dag. Men når det skjer, er tapet uendelig stort.
– Når en ungdom begår selvmord, tar det fra dem mange potensielt gode leveår. Vi har sett i denne saken at selv om alle fagfolk er dyktige og jobber på sitt beste, går det noen ganger galt når samspillet ikke fungerer, avslutter Iden.