• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte

Hvor kommer tvangslidelsen fra?

Mange pasienter ser på sin egen tvangslidelse som en mestringsstrategi som man bruker for å takle vanskelige følelser eller situasjoner, ifølge en norsk studie.

TVANGSLIDELSE: En tvangslidelse kjennetegnes av tanker og handlinger som er tilbakevennende og uønskede, og som hemmer en i hverdagen. Foto: Michal Jarmoluk, Pixabay.

Vera Thorvarsdottir

Sist oppdatert: 23.12.19  |  Publisert: 23.12.19

De aller fleste av oss har opplevd å ha tilbakevennende tanker som tvinger frem atferd, men det er først når tankene blir hemmende i hverdagen at det er snakk om en tvangslidelse.

En tvangslidelse kjennetegnes av tanker og handlinger som er tilbakevennende og uønskede. Noen mennesker kan for eksempel være redde for å bli smittet av sykdom. Andre er redde for å bli ansvarlige for at noe galt skal skje. Tankene skaper ubehag og kan føre til ritualer som å vaske seg mange ganger for dag, eller at man stadig sjekker at døren er låst.

Åshild Tellefsen Håland, psykologspesialist og forskningsleder ved Avdeling for barn og unges psykiske helse (Abup) ved Sørlandet sykehus i Kristiansand, og kolleger har sett nærmere på betydningen av pasienters forståelse av egen tvangslidelse.

Studien er en del av forskningsprosjektet «The Norwegian long-term OCD project», hvor man har fulgt opp 40 pasienter som gikk i gruppeterapi for tvangslidelser for åtte år siden. I denne kvalitative studien har forskerne gjennomført fokusgruppe­intervjuer med 15 av deltakerne for å undersøke deres forståelse av egen tvangslidelse.

Flere av deltakerne ser på tvangslidelsen som en mestringsstrategi for å takle vanskelige situasjoner, ifølge forskningsartikkelen som i dag publiseres i det vitenskapelige tidsskriftet Scandinavian Psychologist.

En trøst i vanskelig situasjoner

Håland forteller at tvangssymptomer brukes av mange som en mestringsstrategi for å takle følelser og hendelser. Det blir en måte å takle hjelpeløshet, kaos og usikkerhet på – en måte å få kontroll over noe som man ikke har god kontroll på. Dette samsvarer med forskning som er gjort på andre psykiske lidelser, som for eksempel spiseforstyrrelser.

Flere av deltakerne i studien ga uttrykk for at det kunne oppleves trøstende og meningsfullt å ha en forståelse av hvorfor man har utviklet en tvangslidelse.

– Noen synes at det ga en trøst. Det å ha en forståelse av hvor tvangstankene eller tvangshandlingene kom fra var noe som lettet symptomene og ga bedre selvfølelse. Det er kanskje ikke så rart, for det å skape mening i det vi opplever er grunnleggende for mennesker, sier Håland til Psykologisk.no.

I behandling av tvangslidelse benytter man som oftest eksponering med responsprevensjon (ERP), hvor pasienter blir utsatt for det de er redd for uten å kunne utføre ritualer.

– Du må ta på skitne ting, men får du ikke lov til å vaske hendene etterpå. Du må tåle den følelsen det gir. Når du har gjort det mange nok ganger, så går angsten ned, og du har ikke like stort behov for å utføre ritualene. Man erfarer at man kan klare det å være skitten uten å utføre ritualene, forklarer Håland.

Forståelse av egen tvangslidelse i behandling

Eksponering med responsprevensjon (ERP) er en ren symptombehandling hvor det tradisjonelt er lite fokus på årsaker. Ifølge Håland er denne behandlingen effektiv for veldig mange, men det er allikevel noen som velger å ikke fullføre behandlingen, eller som ikke får ønsket effekt.

For de som ikke har så gode behandlingsresultater, kan det være nyttig å gå mer i dybden og utforske pasientens tanker om hvilke faktorer som kan være årsaken til tvangslidelsen.

Håland mener at funnene i studien kan være til hjelp for fagfolk som vil nå frem til de som ikke har full effekt av behandlingen, og for å forbedre behandlingen, men at det trengs mer forskning på området.

– Ved å spørre tidlig i behandlingen om hvilken mening pasienter gir til sine symptomer, kan man muligens nå flere av de som dropper ut, eller som følges dårlig opp. Flere pasienter vil forhåpentligvis føle seg sett og hørt, avslutter Åshild Tellefsen Håland.

Vil du vite mer? Artikkelen «Where did my OCD come from? A qualitative exploratory study» finner du gratis tilgjengelig i det vitenskapelige tidsskriftet Scandinavian Psychologist, som utgis av Psykologisk.no.

Redaksjonen anbefaler

Emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse: Pårørende kan falle i en av to grøfter

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Dette er de ti personlighets­forstyrrelsene. Men snart forsvinner diagnosene

  • Nyheter, Pluss

Gjør irritabilitet livet ditt dårligere?

  • Nyheter, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Hva funker for å øke trivsel og mestring på jobb? Ikke stressmestringskurs, ifølge denne studien

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Er du nevrotisk? Det er ikke alltid en ulempe

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

ME-syke Merethe følte seg ikke forstått. Det fikk fatale konsekvenser

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Bipolar type 1 og 2: Ulike lidelser, men lignende løsninger

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Barndomstraumer: – Diagnoser tar ikke i betraktning hva du har opplevd

  • Nyheter, Pluss

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Desorganisert tilknytning: Når forholdet blir kaotisk og forvirrende

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Det som ikke dreper deg, gjør deg ikke sterkere. Det gjør deg bare hardere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Unngående tilknytning: Når partneren avviser følelsene dine – og sine egne

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Mishandling i barndommen gjør det vanskeligere å gjenkjenne egne følelser

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Folk med dårlig råd er mer ensomme

  • Nyheter, Pluss

Tre vanlige råd til utbrente – og hvorfor de ikke hjelper

  • Nyheter, Pluss

Stresshormon påvirker risikoen for demens

  • Nyheter, Pluss

Anne Gro har jobbet som psykolog i 30 år. Så ble hun selv psykisk syk

  • Nyheter, Pluss

Flere transpasienter kan ha vært utsatt for konverterings­­terapi på sykehus: – Gode grunner til å opprette tilsyn, sier Venstre-politiker

  • Nyheter, Pluss

Selektiv eller legitim Gaza-aktivisme?

  • Ytringer

Barneloven: Sofie vs. Sophos

  • Ytringer

Dataspill er viktigere for barna dine enn du kanskje tror, mener psykolog

  • Nyheter, Pluss

Ble utsatt for vold i forholdet: – Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten muligheten til å skrive sanger om det

  • Nyheter, Pluss

Terapirommet krymper i skyggen av det målbare

  • Ytringer

Magasinet Psykisk helse får ros og kritikk etter vedtaket om avvikling

  • Nyheter, Pluss

Frykter dommen mot Gjert Ingebrigtsen er med på å bagatellisere psykisk vold

  • Nyheter, Pluss

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025