De aller fleste av oss har opplevd å ha tilbakevennende tanker som tvinger frem atferd, men det er først når tankene blir hemmende i hverdagen at det er snakk om en tvangslidelse.
En tvangslidelse kjennetegnes av tanker og handlinger som er tilbakevennende og uønskede. Noen mennesker kan for eksempel være redde for å bli smittet av sykdom. Andre er redde for å bli ansvarlige for at noe galt skal skje. Tankene skaper ubehag og kan føre til ritualer som å vaske seg mange ganger for dag, eller at man stadig sjekker at døren er låst.
Åshild Tellefsen Håland, psykologspesialist og forskningsleder ved Avdeling for barn og unges psykiske helse (Abup) ved Sørlandet sykehus i Kristiansand, og kolleger har sett nærmere på betydningen av pasienters forståelse av egen tvangslidelse.
Studien er en del av forskningsprosjektet «The Norwegian long-term OCD project», hvor man har fulgt opp 40 pasienter som gikk i gruppeterapi for tvangslidelser for åtte år siden. I denne kvalitative studien har forskerne gjennomført fokusgruppeintervjuer med 15 av deltakerne for å undersøke deres forståelse av egen tvangslidelse.
Flere av deltakerne ser på tvangslidelsen som en mestringsstrategi for å takle vanskelige situasjoner, ifølge forskningsartikkelen som i dag publiseres i det vitenskapelige tidsskriftet Scandinavian Psychologist.
En trøst i vanskelig situasjoner
Håland forteller at tvangssymptomer brukes av mange som en mestringsstrategi for å takle følelser og hendelser. Det blir en måte å takle hjelpeløshet, kaos og usikkerhet på – en måte å få kontroll over noe som man ikke har god kontroll på. Dette samsvarer med forskning som er gjort på andre psykiske lidelser, som for eksempel spiseforstyrrelser.
Flere av deltakerne i studien ga uttrykk for at det kunne oppleves trøstende og meningsfullt å ha en forståelse av hvorfor man har utviklet en tvangslidelse.
– Noen synes at det ga en trøst. Det å ha en forståelse av hvor tvangstankene eller tvangshandlingene kom fra var noe som lettet symptomene og ga bedre selvfølelse. Det er kanskje ikke så rart, for det å skape mening i det vi opplever er grunnleggende for mennesker, sier Håland til Psykologisk.no.
I behandling av tvangslidelse benytter man som oftest eksponering med responsprevensjon (ERP), hvor pasienter blir utsatt for det de er redd for uten å kunne utføre ritualer.
– Du må ta på skitne ting, men får du ikke lov til å vaske hendene etterpå. Du må tåle den følelsen det gir. Når du har gjort det mange nok ganger, så går angsten ned, og du har ikke like stort behov for å utføre ritualene. Man erfarer at man kan klare det å være skitten uten å utføre ritualene, forklarer Håland.
Forståelse av egen tvangslidelse i behandling
Eksponering med responsprevensjon (ERP) er en ren symptombehandling hvor det tradisjonelt er lite fokus på årsaker. Ifølge Håland er denne behandlingen effektiv for veldig mange, men det er allikevel noen som velger å ikke fullføre behandlingen, eller som ikke får ønsket effekt.
For de som ikke har så gode behandlingsresultater, kan det være nyttig å gå mer i dybden og utforske pasientens tanker om hvilke faktorer som kan være årsaken til tvangslidelsen.
Håland mener at funnene i studien kan være til hjelp for fagfolk som vil nå frem til de som ikke har full effekt av behandlingen, og for å forbedre behandlingen, men at det trengs mer forskning på området.
– Ved å spørre tidlig i behandlingen om hvilken mening pasienter gir til sine symptomer, kan man muligens nå flere av de som dropper ut, eller som følges dårlig opp. Flere pasienter vil forhåpentligvis føle seg sett og hørt, avslutter Åshild Tellefsen Håland.
Vil du vite mer? Artikkelen «Where did my OCD come from? A qualitative exploratory study» finner du gratis tilgjengelig i det vitenskapelige tidsskriftet Scandinavian Psychologist, som utgis av Psykologisk.no.