Å forlate barnet sitt kan være vanskelig for mange, men når barnet begynner i barnehagen, er dette noe foreldre må gjøre hver dag, skriver Romerikes Blad.
Renate Horgheim er psykolog i Forebyggende psykisk helsetjeneste i Lørenskog kommune, en tjeneste som blant annet holder gratis foreldrekurs, og som ble kåret til årets nyvinning i psykologi i 2018.
Horgheim jobbet selv i barnehage ved siden av psykologistudiene, og opplevde da at mange av barna gråt ved avskjed fra foreldrene.
For brå avskjed
I avskjedsprosessen er det særlig to feller foreldre kan falle i, forteller hun i intervjuet med avisen. Den første er kanskje vanligst i en hektisk hverdag.
[Artikkelen fortsetter under annonsen.]
– Det er å være hard og streng, ved at man drar raskt fra barnehagen og etterlater barnet gråtende for seg selv. Vi kan kanskje tenke at en rask og effektiv avskjed vil være det beste for barnet, men på mange måter kan dette forsinke prosessen med å finne seg til rette i barnehagen. Man risikerer at barnet ikke vil føle seg møtt på sine følelser og gruer seg til neste dag og neste avskjed i barnehagen, sier hun.
Avskjeden haler ut
Den neste fellen handler om det motsatte, nemlig å være for myk og ettergivende i avskjeden med barnet.
– Hvis foreldrene gir etter for barnets følelsesmessige reaksjoner, gir tusenvis av klemmer, haler ut tiden og sniker seg vekk, er dette ikke noen god avskjed for barnet. Barnet opplever i stedet for en utrygg forelder, som vil lære barnet sitt at det ikke er noe bra for verken barnet eller den voksne å ta avskjed i barnehagen, sier Horgheim i intervjuet med Romerikes Blad.
– Vi voksne må være den fornuftige delen av hjernen for barna våre, ved at vi kan tenke fornuftige tanker for barna som at «det vil bli bedre, og du vil trives i barnehagen etter hvert».
[Artikkelen fortsetter under annonsen.]
