Psykologiforbundet deler hvert år ut en pris til en enkeltperson, gruppe, organisasjon eller institusjon som har utviklet eller tatt i bruk psykologisk kunnskap på en ny og lovende måte. I år går prisen til Forebyggende psykisk helsetjeneste i Lørenskog, ved avdelingsleder Kjersti Hildonen.

Mange har kanskje opplevd å måtte vente lenge på å få time hos psykolog, eller latt være å fortelle legen om psykiske vansker av mild eller moderat sort. En studie publisert av Folkehelseinstituttet i fjor høst viser at et mindretall av de som har lette til moderate psykiske vansker får hjelp.

I Lørenskog derimot, har man gjort noen grep. Her får hele befolkningen tilgang til gratis korttidstilbud i psykisk helsehjelp, uten at det behøves henvisning fra en lege. Lavterskeltilbudet Forebyggende psykisk helsetjeneste sørger for at ungdom, voksne og barn får raskt hjelp med psykiske vansker. De som jobber i tjenesten er høyt utdannede psykologer og terapeuter, så her møter personer som tar kontakt kompetanse fra første telefon.

Avdelingsleder og spesialist i klinisk samfunnspsykologi, Kjersti Hildonen ble glad da hun fikk vite at helsetjenesten tildeles prisen Årets nyvinning.

[Artikkelen fortsetter under annonsen.]

Annonse

– Det var en utrolig hyggelig overraskelse! Det er veldig gøy og motiverende å få en slik type annerkjennelse. Det hyggelig at noen ser verdien av det arbeidet vi gjør, som vi selv har stor tro på.

Jurykomiteen har bestått av de tre psykologiprofessorene Jan Ketil Arnulf, Tove Irene Dahl og Karl Halvor Teigen. Varierte og gode bidrag var nominert til prisen for Årets nyvinning, men Karl Halvor Teigen sier at juryen var veldig enige om årets vinner.

– Det var flere ting som gjorde at valget falt på Forebyggende psykisk helsetjeneste i Lørenskog. Dette er et tilbud som på en konkret måte legger vekt på forebyggende arbeid. Vi fikk inntrykk av at dette er enkelt tilgjengelig for folk, og at informasjonen om tilbudet er godt fremstilt.

[Artikkelen fortsetter under annonsen.]

Annonse

– Begrepet «forebygging» er generelt og litt vagt, men her har vi helt konkrete tiltak rettet mot moderate problemområder. Dette er nettopp en mulighet for å gjøre noe tidlig før problemer eskalerer, sier Teigen til Psykologisk.no.

Søvnskole og folkeopplysning

Utover å tilby rask psykisk helsehjelp, jobber helsetjenesten også bredere ut i samfunnet. De holder undervisning for ulike grupper, blant annet barnehageansatte, og befolkningen kan bli med på forskjellige kurs. Om man sover dårlig om natten kan man melde seg på «søvnskolen».

– Vi er opptatt av dette med normalitet, at det er normalt å ha problemer med for eksempel søvn. Da kan man gå på søvnskolen, hvor man har litt pensum, hjemmelekser og ting man skal gå igjennom. Vi prøver å ha et friskhets-perspektiv, og er opptatt av det som fremmer helsen, ikke bare det som reduserer sykdom, sier avdelingsleder Kjersti Hildonen.

Nybakte foreldre kan bli med på kurs som tar opp viktige problemstillinger ved foreldrerollen, og unge kan ta et kurs i depresjonsmestring, hvor de lærer om å takle vanskelige følelser og nedstemthet i ungdomsårene. Tjenesten jobber etter prinsipper av lavterskelarbeid, som vil si at alle tilbudene er gratis, i nærheten og lett tilgjengelig. Hildonen er opptatt av å hjelpe befolkningen på flere nivåer, både bredt og smalere.

– Da jeg studerte til å bli spesialist i klinisk samfunnspsykologi, brukte en av underviserne et eksempel som jeg husker godt: Hvis en sykdom hadde spredd seg til mange av trærne i skogen, så ville ikke botanikeren gått å sett på hvert enkelt tre først, han ville prøvd en intervensjon som kunne hjulpet mange av trærne samtidig. Dette har jeg litt tro på når vi jobber med mennesker også. Vi skal så klart se enkeltindividet, men vi må også tørre å sette i gang tiltak som skal nå ut til mange. Det vi vet er bra for én, det virker trolig for flere.

Lite av tiden på jobb går med til papirarbeid, og Hildonen og teamet trives med å kunne bruke mest mulig tid med mennesker og til å drive forebyggende arbeid i kommunen.

– Det er et meningsfylt arbeid. Det betyr mye å kunne gjøre en forskjell tidlig, før folk har strevd med ting lenge. Det er en utrolig takknemlig jobb å ha.

– Man må være litt sterk i trua

Ordfører i Lørenskog kommune, Ragnhild Bergheim, gratulerer de ansatte ved Forebyggende psykisk helsetjeneste så mye med prisen.

– Det er svært fortjent. Dette er et tilbud som vi er veldig stolte av og glade i, og som vi prøver å stå opp for også fra politisk hold, sier Bergheim til Psykologisk.no.

Hvordan får dere det til politisk?

– Forebyggende arbeid har ofte litt lett for å komme i bakleksa sammenlignet med annet terapeutisk arbeid. Du må derfor være litt sterk i trua på at det som gjøres er viktig, slik at vi ikke gir slipp når andre og mer akutte problemer oppstår.

Bergheim forteller at Lørenskog kommune har en lang tradisjon for tverrfaglig samarbeid mellom ulike etater som skole, politi, helsesøster og barnevern for å forebygge problemer blant barn og unge. Senere ble dette arbeidet utvidet med et heldekkende psykisk helsetilbud som også er tilgjengelig for voksene.

I Lørenskog ser det ut til at tiltakene har begynt å få positive ringvirkninger. Kommunen har færre akutt-innleggelser sammenlignet med andre kommuner i området, og en lav andel barn er i kontakt med BUP. Ordføreren sier at lavterskeltilbudet tar tak i de små problemene tidlig, og at man på den måten kan man spare store kostnader på sikt

Er dette noe andre kommuner også kan få til?

– Lørenskog er en vekstkommune og har en ganske god økonomi sammenlignet med en del andre kommuner. Det er klart at hvis kommunekassa er skrapet til bunn, så forstår jeg at det er en utfordring. Men jeg tror at det å jobbe forbyggende er veldig nødvendig blant annet for å møte de utfordringene vi har fremover med stadig større utgifter til helsevesenet. Ved å jobbe forebyggende kan man ta tak i problemer før de blir for store, og legge til rette for at folk kan mestre sine egne liv, avslutter Ragnhild Bergheim.

En lite opptråkket sti

Prisen kunngjøres i dag på Psykologiforbundets landsmøte i Oslo. President i Psykologiforbundet, Alexander Hvaring, sier komiteen har kåret en verdig vinner.

– Forebygging fremfor behandling er løsningen på fremtidens største folkehelseutfordringer, derfor er vi svært glade for å se at psykisk helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak vies stadig mer oppmerksomhet og ressurser.

Flere kommuner begynner nå å få på plass lavterskeltilbud innenfor psykisk helse. Lørenskog ligger langt fremme i dette arbeidet, og Hvaring mener at kommunen kan ses til som et eksempel for etterfølgelse.

– Psykologers rolle i det kommunale folkehelsearbeidet er fremdeles en lite opptråkket sti som innebærer en del nybrottsarbeid. Da er det spesielt viktig at pådrivere som Hildonen og teamet kan gi oss gode indikasjoner på hva som fungerer i praksis. Med sin helhetlige tilnærming, og tilgjengelige og tidseffektive tilbud, er Forebyggende psykisk helsetjeneste i Lørenskog et eksempel til etterfølgelse for psykologarbeid i kommunehelsetjenesten.

Også helse- og omsorgsminister Bent Høie gratulerer Forebyggende psykisk helsetjeneste i Lørenskog med prisen:

– De har kombinert to veldig viktige ting, nemlig at vi må forebygge mer og behandle raskere. Vi trenger lavterskeltilbud, men vi trenger også tjenester som er helt uten terskler. Det er ikke alle som greier å ringe til fastlegen og bestille time når de strever med vonde tanker eller har angst. Dette har de forstått i Lørenskog. Det er flott at kommunen tenker forebygging og tidlig behandling for hele befolkningen. Jeg håper andre kommuner lar seg inspirere! skriver ministeren på e-post til Psykologisk.no.

Tidligere vinnere av «Årets Nyvinning» i psykologi:

• 2014: Miljøstiftelsen Greenudge – for arbeidet med å påvirke folks beslutninger ved hjelp av «grønne dytt».
• 2015: OCD-teamet ved Helse Bergen – for deres innovative behandling av angstlidelser.
• 2016: Thorvald Hærem – for grunnleggelsen av en banebrytende forskningslab som kan endre utfallet av fremtidens kriser og konflikter.
• 2017: Ragnhild Nes By – for innovativ forskning på glede, trivsel og livskvalitet.