Familierådgiver Yngve Kolltveit ved Sørlandet sykehus og førsteamanuensis Lennart Lorås ved Høgskulen på Vestlandet snakket med tre ektepar som har det godt sammen, for å finne ut hva som kjennetegner et godt ekteskap.

Det er bakgrunnen for en ny vitenskapelig artikkel som nå er publisert i Scandinavian Psychologist.

I parterapi er det ofte fokus på hva som er problemet i forholdet, og hva som burde endres.

– I stedet for å være opptatt av alt som må fikses for å få det bra, ble vi nysgjerrige på hvordan lykkelige par vil beskrive det å ha det godt sammen, forteller Yngve Kolltveit til Psykologisk.no.

[Artikkelen fortsetter under annonsen.]

Annonse

Sammen med Lennart Lorås står han bak en liten, kvalitativ studie der dataene ble hentet fra intervjuer med tre ektepar i Norge.

– Parene vi intervjuet hadde selv oppgitt at de hadde det godt sammen. Det var derfor spennende å høre deres fortellinger, slik at vi gjennom det kunne danne oss et bilde av hvilke kriterier de tenker er viktige for å leve i et lykkelig, eller godt, parforhold, forteller Kolltveit.

Fant tre sentrale tegn

Det viktigste kriteriet var å kunne snakke eller ordlegge seg.

[Artikkelen fortsetter under annonsen.]

Annonse

– Det er godt å kunne kommunisere om hvordan man har det, og kunne sette ord på følelser og tanker, forklarer Kolltveit. Dette ser ut til at dette bidrar til å gjøre samlivet til en «trygg havn», som var en metafor som vi fant i vårt materiale.

Kolltveit minner om at vi mennesker takler ting på ulike måter:

– Vi fant at språket var en sentral nøkkel for å bygge bro mellom paret, slik at forskjellene ble forstått. På den måten ble ikke forskjellene truende, men en ny erfaring av å tåle og romme hverandre. Slik økte tryggheten.

Det andre viktige funnet var betydningen av å skape noe sammen, av ha felles mål og mening.

– For noen var det godt å bygge et hjem eller skape en familie, for andre var det godt å lykkes med en felles bedrift eller å pusse opp et rom hjemme, forteller Kolltveit

Oppussing kan for mange par føles som en belastning for samlivet.

– Fellesprosjekter kan skape utfordringer i et forhold, men dette forsterker gjerne problemer som allerede er der. For par som har det rimelige greit sammen, kan prosjektet dra dem sammen, forklarer Kolltveit.

Det tredje viktige punktet er å ha realistiske forventninger til hverandre.

– Dette betyr ikke at man har lave forventninger til parforholdet. Men det betyr at ønskene og drømmene ikke blir til kvelende krav til hverandre, forklarer Kolltveit.

Poenget her er at man ikke prøver å være et reklamebilde av et parforhold.

– De som har det godt sammen, er de som tåler å ikke alltid ha det så godt sammen, sier Kolltveit.

Sex og husarbeid

Det som overrasket forskerne mest, var det som ikke kom frem i den nye studien.

– I parterapi er det ofte to ting som går igjen som en utfordring: sex og husarbeid! Ingen av de emnene ble berørt i samtalene som vi hadde med deltagerne av studien, forteller Kolltveit.

Forskerne ønsket heller ikke å spørre deltagerne direkte om det.

– Dette er en fenomenologisk studie der forskeren ikke skal spørre eller påvirke svarene. Hvis vi spør, risikerer vi at det ikke lenger blir deres egen beskrivelse, og at de justerer svarene sine. Vi ønsket ikke å lede deltagerne i noen retning, forklarer Kolltveit.

Han tror det kan være flere grunner til hvorfor temaene ikke kom opp.

– For noen kan sex være vanskelig å snakke om. Det er også mulig å tenke seg at sex ikke var så viktig for akkurat disse parene. En tredje mulighet er selvsagt at det er mulig å glemme ting som er viktige for fordi man blir så engasjert av det som blir sagt der og da, sier Kolltveit.

En positiv tilnærming 

Kolltveit mener den nye studien bør vekke interesse hos parterapeuter.

– Hva om vi hadde vært litt mindre problemorientert og lot problemene ligge litt? Enkelte par ville nok å ha mer nytte av å arbeide med hva de ønsker og hva de får til, enn å prøve å løse problemer som enten ikke lar seg løse eller som har fått for stor plass, sier Kolltveit.

Han viser til et sitat fra samlivsforskeren John Gottman om at par som ikke har det godt sammen, ofte omskriver historien sin.

– Det går fra at de sjelden går på kino til at de sier at de aldri går på kino sammen, fra at de har sex innimellom til at de sier de aldri har det, sier Kolltveit.

Han minner om at det er helt normalt å ha vanskeligheter i et samliv, men for enkelte par blir dette negative fokuset bare en bekreftelse på at «vi har det ikke bra sammen». På denne måten står en i fare for å fastlåse situasjonen, og avstanden bare øker mellom dem.

Narrativ terapi

– De parene som har det godt sammen, klarer, ikke minst gjennom språket, å håndtere utfordringene sine, de løser det som lar seg løse og lever på en tilfredsstillende måte med det som ikke lar seg løse. I vår studie så vi at noen var veldig bevisst på å fremsnakke hverandre og parforholdet. Slik lager de en fortelling om at de har det bra sammen. Dette tenker jeg har en forsterkende effekt og problemene får mindre fokus, sier Kolltveit.

Denne måten å tilnærme seg på er ikke uvanlig å bruke i narrativ terapi. Terapeuten kan da begynne med å spørre ekteparet om hva de likte med hverandre i begynnelsen av parforholdet.

– Da kan paret minne hverandre på hva som var der i begynnelsen, og kanskje oppdager de at det er der fremdeles, men det holder på å drukne i livets travelhet og utfordringer, avslutter Yngve Kolltveit.

Vil du vite mer om hva ektepar mener kjennetegner et godt parforhold? Les artikkelen «Married couples’ descriptions of good relationships: A qualitative study» i Scandinavian Psychologist.