Ellen Andvig, Knut Ivar Bjørlykhaug og Jan Kåre Hummelvoll kartlegger i en ny studie sosiale forhold og levekår hos folk som strevde med psykisk helse, rusutfordringer og fengselserfaring. Den vitenskapelige artikkelen fra forskningsmiljøet ved Senter for psykisk helse og rus i Drammen er nå publisert i Scandinavian Psychologist.
Studien tar utgangspunkt i en gruppe mennesker som deltok i Kirkens Bymisjons prosjekt «Ut i jobb». Dataene ble hentet fra fokusgruppeintervjuer over tid.
Mange av deltagerne ønsket seg et helt vanlig liv med nok penger. Andvig forteller at de i arbeidet med problemstillingen ble overrasket over hvor lammende gjeldsproblemer kunne være for disse menneskene.
– Det ble tydelig for oss hvor stor betydning det hadde å få hjelp med den økonomiske situasjonen og å bli kvitt økonomisk gjeld. Det var avgjørende for å komme seg videre i livet, forteller Ellen Andvig til Psykoligisk.no.
Ble overveldet og paralysert
Deltagere i studien fortalte at det å finne postkassen full av utbetalte regninger var paralyserende og overveldende. For noen ble veien tilbake til rus fristende, slik at de kunne få en liten pause fra bekymringene.
MEDFORFATTER: Knut Ivar Bjørlykhaug er medforfatter av den nye studien av gjeldsproblematikk hos mennesker som har sonet i fengsel.
– Det var snakk om gjeld både fra banker og private personer. Gjelden var ikke nødvendigvis så stor, men mange av deltagerne opplevde den likevel svært tyngende, sier hun.
For flere av deltakerne som fikk seg jobb, var det også viktig at de kom seg inn i en gjeldsordning. En gjeldsordning er en avtale om å betale mest mulig ned på gjelden sin i en avgrenset periode, som hovedregel fem år, mot å få slettet restgjelden. NAV kan da hjelpe med å betale ned den offisielle gjelden, men ikke den «svarte». Andvig forteller at ansatte i Kirkens Bymisjon har hjulpet flere med å ordne opp i den «svarte» gjelden også.
– Bymisjonen var faktisk med for å møte flere av disse kreditorene, og de fikk til gode ordninger, sier Andvig.
Hun forteller at mange av deltagerne trodde at det var strammere vilkår for en gjeldsordning enn det faktisk er. Flere opplevde at de hadde en del å rutte med likevel.
– Et viktig moment for at deltakere ble motivert til å inngå gjeldsordning, var at gjeldsrådgiverne hadde egenerfaring på området, sier hun.
I tillegg til å kunne gi økonomisk veiledning kunne de vise og fortelle at de selv hadde vært igjennom det.
– På denne måten ble gjeldsrådgiverne et slags forbilde som ga håp til de som sto i en vanskelig gjeldssituasjon. Deltagerne kunne se at det var mulig å lykkes, forteller Andvig.
Forskeren håper at dette er et moment arbeids- og velferdsforvaltningen i Norge, NAV vil tenke mer på. Ansatte med egenerfaring har muligheter til å nærme seg problematikken på en annen måte og skape en god relasjon til brukere med gjeldsproblemer.
– Vi må se hele det sosiale bildet
Selv om noen deltagere med gjeldsordning fikk litt mer penger å rutte med enn de hadde trodd, måtte de leve på et strengt budsjett. Mange sosiale aktiviteter koster penger, og folk kan føle seg sosialt isolert på grunn av dårlig råd.
– Selv om Bymisjonen har mange sosiale tilbud og aktiviteter, følte flere deltakere på ensomhet til tider, sier Andvig.
MEDFORFATTER: Jan Kåre Hummelvoll er medforfatter av den nye studien av hvordan det oppleves å streve med gjeld.
– Disse menneskene har tidligere tilhørt et rusmiljø, men ønsker nå å leve rusfritt. Det kan være vanskelig å skaffe seg et nytt sosialt nettverk og samtidig ha dårligere råd til sosiale aktiviteter, sier Andvig.
Hun og kollegene bak den ny studien håper forskningen kan gjøre det lettere å forstå hvordan målrettet arbeid med sosial støtte kan bidra til et sosialt nettverk, jobb og økonomisk hjelp.
– Dette er alfa og omega for mange med utfordringer innenfor rus og psykisk helse. For å hjelpe mennesker må vi se deres totale livssituasjon og fokusere på å skape tilhørighet og fellesskap, sier Ellen Andvig ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Vil du vite mer om dette? Les artikkelen «Victims of debt after imprisonment: Experiences of Norwegians with substance use challenges» i Scandinavian Psychologist.