I april i fjor la Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) ved Universitetet i Oslo fram de første tallene fra en registerstudie av selvmord i Norge. Da hadde Fredrik A. Walby, psykologspesialist og forsker ved senteret, jobbet for å få på plass bedre kartlegging i femten år.
Nå er den første rapporten sluppet. En sammenstilling av registerdata viser at nesten halvparten av de som dør i selvmord, er under behandling eller har vært i kontakt med spesialhelsetjenestene for psykisk helse og rus det siste året.
– Vi har hatt altfor dårlig oversikt over selvmordene som skjer relatert til spesialisthelsetjenesten, sier Fredrik A. Walby.
Det blir det slutt på nå. I løpet av våren skal Norge for første gang få et nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
– Dette innebærer at helsepersonell skal registrere alle selvmord blant deres pasienter inntil ett år etter avsluttet behandling. Registreringen gjøres ved at man fyller ut et elektronisk kartleggingsskjema, forteller Anine Kildahl, rådgiver ved NSSF og medforfatter på den nye rapporten.
Skjemaet skal blant annet inneholde kliniske opplysninger, tidligere selvmordsatferd og informasjon om behandlingsform. Walby og Kildahl tror et nasjonalt kartleggingssystem kan bidra til å peke ut nye tiltak for å forebygge selvmord. Allerede har det kommet fram viktig informasjon.
– Vi kan se på dødsfallene i et overordnet perspektiv og få mer kunnskap om hva som kjennetegner dem. Slik vil vi kunne se hvor det eventuelt svikter oftest og mest typisk, sier Walby.
Å forebygge selvmord i spesialhelsetjenenesten er ett av temaene på den nasjonale selvmordsforebyggingskonferansen 2. og 3. april i Stavanger.
Delte meninger om nullvisjon
Konferansen følger to spor. Den første dagen skal det handle om den samfunnsmessige delen av selvmordsforebygging, mens dag nummer to skal ta for seg det kliniske perspektivet.
Tirsdag 2. april er det lagt opp til debatt om et svært aktuelt tema: nullvisjon for selvmord.
– Dette med en nullvisjon har sirkulert internasjonalt, i forskningsmiljøer og hos etterlatte i mange år. Vi tenker det er bra å få diskutert dette, sier Walby.
Stortinget vurderer nå å gå inn for en nullvisjon i forbindelse med at det skal utformes en ny handlingsplan mot selvmord. Det er delte meninger om dette er en god idé. Noen ser på en slik tankegang som en gyllen mulighet til å drive bedre forebygging. Andre reagerer sterkt fordi det vil være umulig å hindre alle selvmord. Professor Geir Sverre Braut vil holde en større forelesning som drøfter dette.
– Om vi ser på det som er gjort i trafikken, ser vi at det oppnådd fantastiske resultater. Her har man jobbet grundig med forebygging på systemnivå. Tanken er å overføre noe av det samme til selvmordsproblematikken i samfunnet.
– Men selvmord vil fortsatt forekomme. Har man da en nullvisjon, kan det skape skyldfølelse og kritikk mot enkeltpersoner uten at det egentlig er noe grunnlag for dette. Dette er mange klinikere bekymret for.
Walby sier at en nullvisjon kan forstås på flere måter. Han er ikke spesielt bekymret for at visjonen vil bety mer tvang.
– Det jeg er mest bekymret for, er at man får et vedtak uten innhold, at det bare blir en floskel uten en ekstra satsning på ressurs- og innsatssiden.
Ønsker å nå ut til mange
Den nasjonale konferansen om selvmordsforskning og -forebygging har blitt holdt annet hvert år siden midten av 1990-tallet, da den første handlingsplanen mot selvmord trådte i kraft. NSSF er hovedarrangør, men har i år fått med seg samarbeidspartnere fra et stort miljø i Stavanger: Velg å leve og Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning.
– Vi synes det er fantastisk å få muligheten til å få så store og kompetente samarbeidspartnere, som har mye erfaring med befolkningsrettede tiltak, sier Walby.
Velg å leve er et samhandlingsprosjekt mellom helseforetakene og kommunene i Rogaland. De jobber for å redusere selvmord og selvmordsforsøk i Rogaland ved hjelp av en befolkningsrettet forebyggingsstrategi. I samarbeid med Helsedirektoratet planlegger Velg å leve en landsomfattende folkeopplysningskampanje høsten 2019.
– Selvmordsforebygging handler om så mye mer enn å gjøre selvmordsrisikovurderinger. Målet med konferansen er å sette selvmordsproblematikk på agendaen i et mye bredere perspektiv, sier Fredrik Walby.
Konferansen retter seg mot helsearbeidere, brukerorganisasjoner, etterlatte og ansatte som kan komme i kontakt med suicidale i offentlig tjenestearbeid.
– Vi har satt opp programmet slik at det skal være noe for alle.
– Det vil være bred deltagelse både fra personer med erfaringskompetanse og etterlatte etter selvmord. Videre er brukerorganisasjonene representert i alle paneldebatter og i en rekke parallelle foredrag, sier Walby.
Betydningen av sosiale medier
Professor Barbara Stanley skal holde et innlegg om implementeringen av en nullvisjon for selvmord i New York City. Walby og Kildahl er veldig fornøyde med å ha fått med seg henne som foreleser på årets konferanse.
– Hun er en virkelig fremstående professor som jobber på Columbia University i New York, et av verdens beste universiteter. Hun har vært aktiv i en av de amerikanske variantene av en nullvisjonstenkning, sier Walby.
Stanley har også jobbet mye med sikkerhetsplaner for pasienter og skal holde en workshop om dette.
Kildahl gleder seg også til plenumsforedrag med australske Jo Robinson. Hun skal snakke om et tema som er aktuelt i den tiden vi lever i, men også vanskelig å få oversikt over, nemlig sosiale mediers rolle i selvskading og selvmord.
– Mye skjer på internett, og en del av det kan antageligvis være ganske uheldig, sier Walby.
– Vi vet fra før at det kan oppstå smitteeffekter hvis man omtaler selvmord på en uheldig måte i massemedia. Det er klart at dette er et mye større problem i sosiale medier som ikke er redaktørstyrte på noen måte, og som treffer grupper som er sårbare for denne type påvirkning.
Et eksempel er en sak NRK hadde før jul om rekke selvmordsforsøk og selvmord i Brønnøysund. Her kom det fram at noen av ungdommene var aktive i en hemmelig Instagram-nettverk som romantiserte selvskading.
– I en ideell verden hadde alle fått en sjanse til behandling
På dag 2 av konferansen, onsdag 3. april, blir det fokus på kliniske sider ved selvmordsproblematikk.
– Arne Vaaler er en erfaren overlege som skal snakke om akutt suicidalitet og ta for seg både biologiske og psykologiske aspekter. Han vil også snakke om tiden etter en akuttinnleggelse, da selvmordsfaren er aller høyest.
Videre skal Liv Mellesdal fortelle om resultater fra en stor studie hun nylig har tatt doktorgrad på. Mellesdal har undersøkt selvskading og selvmordsforsøk etter akuttinnleggelse hos nesten 3000 pasienter.
Denne dagen skal også Fredrik A. Walby legge frem den første rapporten fra arbeidet med det nye kartleggingssystemet for selvmord. Rapporten viser at omtrent halvparten av personene som begikk selvmord mellom 2008 og 2015, var i kontakt med spesialhelsetjenestene for psykisk helse og rus det siste året. Til sammenligning viser en metaanalyse av internasjonale studier et gjennomsnitt på 26 prosent.
– Det betyr jo ikke det man lett kan tenke, at helsetjenesten i Nore er håpløst dårlige. Dette betyr først og fremst at vi er et rikt land som har et enormt offentlig finansiert helsevesen. Dette er veldig positivt. I en ideell verden så hadde alle vært innom spesialhelsetjenesten og fått en sjanse til behandling.
– Men samtidig, i og med at vi faktisk når halvparten, er spørsmålet hva vi kan gjøre bedre for disse. Man har kontakt med pasientene, så potensialet for å gjøre mer er der helt klart.
Fanger opp kvinner i større grad enn menn
Rapporten sier også noe om den gruppen som ikke nås. Walby tror Norge har mye å gå på når det gjelder bedre selvmordsforebygging.
– Vi ser at helsesystemet klarer å fange opp kvinner i større grad enn menn. Men selvmordsraten er mye høyere hos menn. Da er det naturlig å tenke på hva vi kan gjøre annerledes for å prøve å nå flere av mennene.
Walby tror vi bør spisse strategiene mer inn mot de to forskjellige gruppene: de som er i kontakt med spesialhelsetjenesten og de som ikke er det.
– Det er vanskelig å jobbe systematisk med forebygging, men vi mener at det gjøres altfor lite i forhold til størrelsen på problemet. Skal vi gjøre noe med selvmordsproblematikken, må innsatsen økes.
Fredrik A. Walby og Anine Kildahl ser fram til en innholdsrik konferanse 2. og 3. april. Samarbeidspartnerne i Stavanger har tradisjon for å involvere lokalmiljøet. I år vil det bli en førkonferanse og et publikumsarrangement i forkant av selve konferansen. Det vil også arrangeres en skoledag for 1000 elever fra andre klasse på videregående skole. Der skal standupkomiker og programleder Else Kåss Furuseth bidra.