Hva kjennetegner den psykiske helsen til norske tenåringer som senere utvikler schizofreni? De følte seg mer nervøse, mindre glad og tristere, og de beskrev seg selv som mer bekymret enn andre jevnaldrende gjorde, ifølge en ny norsk studie som nå publiseres i Scandinavian Psychologist.
I tillegg hadde denne tenåringsgruppen færre venner, og de følte seg mer ensomme enn kontrollgruppen. Mange røyker mer og trener mindre enn annen ungdom, og de oppgir mindre trivsel, eller lavere subjektiv velvære.
Dette forteller to av forskerne bak studien, Arne Okkenhaug, spesialsykepleier ved Sykehuset Levanger, og Torbjørn Tanem, psykologspesialist ved Nidaros DPS.
De to har utført studien sammen med statistiker Tor Åge Myklebust ved Helse Møre og Romsdal og kollegaene Bjørn Gjervan og Asbjørn Johansen ved Klinikk for psykisk helsevern og rus, Sykehuset Levanger i Helse Nord-Trøndelag.
[Artikkelen fortsetter under annonsen.]
– Noe av det viktigste vi fant var at disse ungdommene rapporterte at de hadde en del problematiske følelser, sier Torbjørn Tanem til Psykologisk.no, og legger til:
– Det er ikke nødvendigvis snakk om depresjon eller angst, men en nedstemthet eller engstelse i gruppen. Det kommer fram i flere av spørsmålene om hvordan de har det.
Røyker mer, men drikker likt
I den nye studien i Scandinavian Psychologist kommer det fram at ungdom med en senere schizofrenidiagnose skiller seg fra annen ungdom på flere områder, mens de på andre områder er overraskende like.
[Artikkelen fortsetter under annonsen.]
– Vi ser at mange av dem røyker mer enn andre ungdom. Selv om de fleste ungdommene rapporterte at de hadde prøvd røyk, tenderer de som senere fikk en schizofrenidiagnose å røyke daglig i ungdommen og bli værende med røyken, sier Tanem.
– Vi ser også en klar tendens til helseskadelig adferd, men gruppen skilte seg ikke ut når det kom til alkohol, legger Okkenhaug til.
Dette stemmer overens med tidligere litteratur.
Tanem sier det er vanskelig å si noe om hvorfor tallene er som de er. De har heller ikke hatt stort nok datamateriale til å si noe om bruken av illegale rusmidler.
– Vi kan ikke si noe om bruken av for eksempel hasj, noe det absolutt er interessant og viktig å forske på fremover, påpeker Okkenhaug.
Strenge inklusjonskriterier
Studien er basert på tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT-undersøkelsen) mellom 1995 og 1997.
Ungdommen som er inkludert i studien var mellom 13 og 18 år da de svarte på Hunt-undersøkelsen, og de har senere blitt diagnostisert med schizofreni.
– Vi har hatt strenge inklusjonskriterier, sier Okkenhaug, og legger til:
– Vi ville ha materiale hvor det var en sikker schizofrenidiagnose, og at de med stor sannsynlighet var i premorbid fase ved undersøkelsestidspunktet.
Til sammen ble 15 ungdommer inkludert i studien, hvorav flesteparten er gutter. Snittalderen ligger på 16 år ved tidspunktet for selvrapportering.
Føler seg ensomme
Tanem og Okkenhaug oppdaget at flere av ungdommene i gruppa meldte om sosiale vanskeligheter.
– Vi så blant annet at disse ungdommene hadde færre venner og følte seg mer ensomme, sier Tanem.
Han understreker at de antok at ungdommene også ville rapportere dårligere selvfølelse, men det var ikke tilfellet.
– Vi fant heller ikke noen særlig forskjell på om de følte seg mer mobbet enn andre, legger Okkenhaug til.
Riktignok understreker de at de har et lite utvalg, og at det kan forklare resultatene. Funn ellers i verden kan tyde på en viss sammenheng mellom mobbing og utviklingen av schizofreni.
– Mange oppgir også at de trener mindre, og at de har lavere trivsel, eller subjektiv velvære, enn andre ungdommer. Det er overraskende at de melder dette allerede i så ung alder.
Trenger mer forskning
Okkenhaug og Tanem påpeker at dette er en liten enkeltstudie, men de håper funnene kan bidra til videre hypoteseutvikling og forskning.
– Flere av tenåringene som senere utviklet en schizofrenidiagnose, omtalte seg selv som bekymrede mennesker, noe som er interessant ettersom bekymring ofte henger sammen med psykiske plager, sier Tanem.
De forteller at mange av funnene var forventet basert på tidligere forskning, men at lav subjektiv velvære også burde sees nærmere på.
– Så er det viktig å kartlegge narkotikabruk, og se nærmere på hvordan gjøre ungdom mer fysisk aktiv, ettersom vi vet at fysisk helse henger sammen med velvære, avslutter Arne Okkenhaug.
Vil du vite mer om hva som kjennetegner en gruppe ungdom som senere fikk schizofreni-diagnose? Artikkelen «Self-reported premorbid health in 15 individuals who later developed schizophrenia compared with healthy controls: Prospective data from the Young-HUNT1 Survey (The HUNT Study)» er nå tilgjengelig i Scandinavian Psychologist.
