• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Meny
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
    • Scandinavian Psychologist
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Annonser
    • Tekstbidrag
    • Redaksjon
Søk
Lukk

Tenåringer med fremtidig schizofreni sliter mer enn annen ungdom

Tenåringer som senere utvikler schizofreni, forteller at de har større sosiale og psykologiske vanskeligheter, og mer problematiske følelser, enn annen ungdom. Det viser en ny norsk studie.

SCHIZOFRENI: Tenåringer med en senere schizofreni­diagnose skiller seg fra annen ungdom på flere områder, mens de på andre områder er overraskende like, forteller Torbjørn Tanem og Arne Okkenhaug, to av forskerne bak en ny studie. Foto: Roger Ørndahl.

Jonas Sundquist

Sist oppdatert: 14.07.20  Publisert: 28.11.18

Hva kjennetegner den psykiske helsen til norske tenåringer som senere utvikler schizofreni? De følte seg mer nervøse, mindre glad og tristere, og de beskrev seg selv som mer bekymret enn andre jevnaldrende gjorde, ifølge en ny norsk studie som nå publiseres i Scandinavian Psychologist.

I tillegg hadde denne tenåringsgruppen færre venner, og de følte seg mer ensomme enn kontrollgruppen. Mange røyker mer og trener mindre enn annen ungdom, og de oppgir mindre trivsel, eller lavere subjektiv velvære.

Dette forteller to av forskerne bak studien, Arne Okkenhaug, spesialsykepleier ved Sykehuset Levanger, og Torbjørn Tanem, psykologspesialist ved Nidaros DPS.

De to har utført studien sammen med statistiker Tor Åge Myklebust ved Helse Møre og Romsdal og kollegaene Bjørn Gjervan og Asbjørn Johansen ved Klinikk for psykisk helsevern og rus, Sykehuset Levanger i Helse Nord-Trøndelag.

– Noe av det viktigste vi fant var at disse ungdommene rapporterte at de hadde en del problematiske følelser, sier Torbjørn Tanem til Psykologisk.no, og legger til:

– Det er ikke nødvendigvis snakk om depresjon eller angst, men en nedstemthet eller engstelse i gruppen. Det kommer fram i flere av spørsmålene om hvordan de har det.

Røyker mer, men drikker likt

I den nye studien i Scandinavian Psychologist kommer det fram at ungdom med en senere schizofrenidiagnose skiller seg fra annen ungdom på flere områder, mens de på andre områder er overraskende like.

– Vi ser at mange av dem røyker mer enn andre ungdom. Selv om de fleste ungdommene rapporterte at de hadde prøvd røyk, tenderer de som senere fikk en schizofrenidiagnose å røyke daglig i ungdommen og bli værende med røyken, sier Tanem.

– Vi ser også en klar tendens til helseskadelig adferd, men gruppen skilte seg ikke ut når det kom til alkohol, legger Okkenhaug til.

Dette stemmer overens med tidligere litteratur.

Tanem sier det er vanskelig å si noe om hvorfor tallene er som de er. De har heller ikke hatt stort nok datamateriale til å si noe om bruken av illegale rusmidler.

– Vi kan ikke si noe om bruken av for eksempel hasj, noe det absolutt er interessant og viktig å forske på fremover, påpeker Okkenhaug.

Strenge inklusjonskriterier

Studien er basert på tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT-undersøkelsen) mellom 1995 og 1997.

Ungdommen som er inkludert i studien var mellom 13 og 18 år da de svarte på Hunt-undersøkelsen, og de har senere blitt diagnostisert med schizofreni.

– Vi har hatt strenge inklusjonskriterier, sier Okkenhaug, og legger til:

– Vi ville ha materiale hvor det var en sikker schizofrenidiagnose, og at de med stor sannsynlighet var i premorbid fase ved undersøkelsestidspunktet.

Til sammen ble 15 ungdommer inkludert i studien, hvorav flesteparten er gutter. Snittalderen ligger på 16 år ved tidspunktet for selvrapportering.

Føler seg ensomme

Tanem og Okkenhaug oppdaget at flere av ungdommene i gruppa meldte om sosiale vanskeligheter.

– Vi så blant annet at disse ungdommene hadde færre venner og følte seg mer ensomme, sier Tanem.

Han understreker at de antok at ungdommene også ville rapportere dårligere selvfølelse, men det var ikke tilfellet.

– Vi fant heller ikke noen særlig forskjell på om de følte seg mer mobbet enn andre, legger Okkenhaug til.

Riktignok understreker de at de har et lite utvalg, og at det kan forklare resultatene. Funn ellers i verden kan tyde på en viss sammenheng mellom mobbing og utviklingen av schizofreni.

– Mange oppgir også at de trener mindre, og at de har lavere trivsel, eller subjektiv velvære, enn andre ungdommer. Det er overraskende at de melder dette allerede i så ung alder.

Trenger mer forskning

Okkenhaug og Tanem påpeker at dette er en liten enkeltstudie, men de håper funnene kan bidra til videre hypoteseutvikling og forskning.

– Flere av tenåringene som senere utviklet en schizofrenidiagnose, omtalte seg selv som bekymrede mennesker, noe som er interessant ettersom bekymring ofte henger sammen med psykiske plager, sier Tanem.

De forteller at mange av funnene var forventet basert på tidligere forskning, men at lav subjektiv velvære også burde sees nærmere på.

– Så er det viktig å kartlegge narkotikabruk, og se nærmere på hvordan gjøre ungdom mer fysisk aktiv, ettersom vi vet at fysisk helse henger sammen med velvære, avslutter Arne Okkenhaug.

Vil du vite mer om hva som kjennetegner en gruppe ungdom som senere fikk schizofreni-diagnose? Artikkelen «Self-reported premorbid health in 15 individuals who later developed schizophrenia compared with healthy controls: Prospective data from the Young-HUNT1 Survey (The HUNT Study)» er nå tilgjengelig i Scandinavian Psychologist.

Siste saker

Religiøse personer og ateister har forskjellig moralsk kompass

  • Pluss, Ukas forskning

Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

  • Nyheter, Pluss

God lytting på en-to-tre

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Et personlighetstrekk styrker deg i kampen mot koronastress

  • Nyheter, Pluss

Mener at tiden for å legge ned gode døgnplasser i ungdoms­psykiatrien, ikke er nå

  • Nyheter, Sakset

«Jeg er ond. Det er det ingenting du kan gjøre noe med»

  • Nyheter, Pluss

– Det er mulig å kommunisere med folk som drømmer

  • Nyheter

Hva er varsling som fenomen?

  • Bokutdrag, Organisasjonspsykologi

Hva er egentlig selvfølelse?

  • Nyheter, Pluss

Lærer ungdom psykologisk førstehjelp

  • Nyheter, Pluss

Hva gjør du istedenfor å kjenne på følelsene dine?

  • Pia og psyken, Podkaster

Åtte personlige historier viser hvordan straff skader rusbrukere

  • Nyheter

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Sinte voksne barn

      Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte?

        De første tegnene på at du er utbrent

          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

            Det gode blikket er en kur for usynlighet

              Tre psykologiske ordtak som hjelper deg med å navigere gjennom livet

                Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                  Når våre egne følelser hindrer oss i å møte barnet vårt på en god måte

                    Et giftig stikk

                      Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                        Når følelsene våre ødelegger for oss


                          Redaksjonen anbefaler

                          Behovet for å bli hørt i en verden som nekter å lytte

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Vil ikke, vil ikke, vil ikke!

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Myten som har inspirert psykologien i over 100 år

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Kjærleik og ADHD

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Født sånn, eller smittet sånn?

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Ungdomsopprøret som forsvant

                          • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair

                          Dødsårsak: For dårlig litteratursøk?

                          • Kritisk tenkning med Torstein Låg

                          Hva gikk galt for
                          sosialpsykologien?

                          • Gutta fra Psykologlunsj

                          Kunsten å knytte bånd

                          • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe

                          Finn din indre journalist

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Psykisk sykdom øker risiko for uhåndterlig gjeld, som igjen hindrer tilfriskning fra sykdommen – en usystematisk oversikt

                          • Forebygg depresjon med Arne Holte

                          Tid for sakteterapi?

                          • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen

                          Jonas Sundquist

                          Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                          • Psykologisk.no AS​
                            Kruses gate 8
                            0263 Oslo
                            912 389 782 MVA
                          • Tips oss
                          • Bli annonsør
                          • Bli bidragsyter
                          • Redaksjon
                          • Scandinavian Psychologist
                          • Personvern
                          • Ansvarlig redaktør
                            Pål Johan Karlsen
                          • Redaksjonssjef
                            Jonas Hartford Sundquist
                          • Markedsansvarlig
                            Vera Thorvarsdottir
                          Facebook-f
                          Twitter
                          Linkedin

                          Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                          Kopibeskyttet © 2021