Verdensdagen for psykisk helse den 10. oktober er en god anledning til å snakke om hva det betyr å være raus med andre.
– Veldig mange av oss vil i løpet av livet oppleve utfordringer som gjør at vi trenger hjelp fra våre nærmeste eller fra helseapparatet, og det er greit. Man er et likeverdig menneske for det. Psykisk helse gjelder oss alle, sier generalsekretær i Mental Helse, Linda Berg-Heggelund, til Psykologisk.no.
Mental Helse er en medlemsorganisasjon som jobber med politisk påvirkningsarbeid og forebygging av psykiske lidelser. I Norge har foreningen ansvaret for å samordne arbeidet med verdensdagen for psykisk helse, som holdes i over 150 land i dag.
Snakk om det uperfekte
Målet med verdensdagen er å skape åpenhet, bryte ned tabuer rundt psykiske lidelser og spre kunnskap. «Vær raus» er årets tema, og Berg-Heggelund minner om at vi alle har en psykisk helse.
Det er kanskje fordi vi mennesker er flokkdyr at vi lager oss skrevne og uskrevne regler for hvordan vi skal oppføre oss. Sosiale normer hjelper oss å føle tilhørighet. Samtidig kan det å falle utenfor normen føre til utenforskap.
Le Hang Duong er nasjonal kampanjeleder for verdensdagen for psykisk helse. – Jo smalere normalen blir, desto større blir gruppen mennesker som føler på ensomhet. Det å føle seg utenfor kan føre til isolasjon, frustrasjon og frykt, noe som har konsekvenser for enkeltmennesket, men også for samfunnet, sier hun.
Å være raus med seg selv og andre er helsebringende. At vi anerkjenner at vi alle har en psykisk helse, gjør det også lettere å snakke om det som er utfordrende.
Å være raus er å inkludere
– Det handler om å gi tid og oppmerksomhet og ta vare på hverandre. Selv om vi kanskje føler at det å være raus ikke alltid har så stor påvirkning, kan det bety uendelig mye for et enkeltindivid, sier Le Hang Duong.
– Raushet kan være krevende, men også veldig givende. La oss bli flinkere til å se hverandre og interessere oss for hvordan andre har det. I et raust samfunn tillater vi folk å være den de er selv om vi er uenige med dem. I samfunnsdebatten bør ikke retorikken i så stor grad være «oss mot dere». Argumenter for egne synspunkter uten å stigmatisere.
Linda Berg-Heggelund er opptatt av at raushet er rom for å snakke om det uperfekte. En besettelse etter det fullkomne kan skape en snever oppfatning av hva som har verdi. Da blir det viktig å stoppe litt opp og sjekke med hverandre hva som virkelig teller i livet.
Mange beskriver kanskje suksess i personlige relasjoner og i arbeidslivet som synonymer på det perfekte. Men hva gjenstår da når man har hull i CV-en eller ikke har noen venner i klassen? Raushet handler om å romme mennesker som ikke er lik en selv.
– Normalen skal ikke være så trang at en hel gruppe faller utenfor. Vi skal ikke tenke A4, men være mer inkluderende, sier Berg-Heggelund.
Mange fortjener mer raushet
Ensomhet kan være en følge av mangel på raushet i et samfunn.
– Det er veldig mye ensomhet blant unge, det ser vi på hjelpetelefonen vår. Vi har størst vekt av de som ringer for å snakke om ensomhet og utenforskap.
Yngre mennesker er ikke alene om å oppleve utenforskap. Mange ser ut til å glemme kunnskapen og erfaringene som eldre mennesker sitter med. Det kan skape holdninger om at de eldre ikke har så mye å bidra med.
– Det er en mangel på raushet i anerkjennelsen av de eldres kompetanse. «Eldre» har nesten blitt et skjellsord. Når du fyller 67, så funker du på en måte ikke mer. Det er så mange som da går ut av arbeidslivet og bryter relasjoner til kollegaer. Det er plutselig ingen forventninger til deg, ingen som tenker at du kan bidra. Du går fra å være et aktivt yrkesmenneske til å stå utenfor og ikke lenger føle at det du gjør, betyr noe. Det er kjempestigmatiserende, sier Berg-Heggelund.
Mental Helse står bak Føniksalliansen, et initiativ som har som mål å utvikle et aldersvennlig samfunn, der folk ikke blir satt i bås på grunn av alder.
Møt følelser med raushet
Linda Berg-Heggelund mener at vi også bør bli rausere mot menn. Kjønnsroller forteller gjerne menn at vanskelige følelser er et tegn på svakhet, de strider med forventningen om at menn skal være sterke og solide. Mange menn har ikke fått muligheten til å utvikle de verktøyene man trenger for å kunne håndtere og snakke om psykiske belastninger. Istedenfor kan psykiske lidelser hos menn komme til overflaten i form av for eksempel «utbrenthet».
– Mer raushet overfor menn starter med oppdragelsen, og kan handle om å hjelpe unge fedre til å være et forbilde for den yngre generasjonen og møte gutters følelser med aksept og oppfordre dem til å uttrykke disse.
– Vi kan ikke nødvendigvis gjøre noe med andre, men vi kan gjøre noe med oss selv. Hvis vi selv blir rausere, setter vi eksemplet for andre, sier Berg-Heggelund.
Raushet er å være lydhør
Generalsekretæren i Mental Helse ber oss om å være rausere overfor de som lider av tyngre psykiske diagnoser.
– De som er aller dårligst, har svakest stemme i dagens samfunn. Mange er dårlige over så lang tid at de ikke kan formidle hvordan de har opplevd det. Det gjør det ekstra viktig at vi er raus og lydhør.
En måte å inkludere disse menneskene på er å gi dem mer oppmerksomhet, ikke minst i media.
– Man burde hatt enda flere programmer og artikler om de som ikke mestrer livet like godt. Tilby dem en sterkere stemme og slipp dem inn på arenaer som de kanskje ellers ikke ville sluppet inn på, sier hun.
Den norske arrangøren av verdensdagen for psykisk helse har latt seg inspirere av ordene til Kathrine Aspaas, som skriver følgende om raushet i boken Raushetens tid:
Raushet er å unne andre suksess.
Raushet er å våge åpenhet.
Raushet er å lytte til andre.
Raushet er å våge å feile.
Raushet er å tillate andre å feile.
Raushet er å hjelpe andre.
Raushet er å ta et skritt tilbake før vi dømmer andre.
Raushet er å tilgi oss selv – og andre.
Raushet er å konfrontere med vennlighet.
Raushet er å sette grenser med vennlighet.
Raushet er å takke vennlig nei til det som ikke gir oss glede.