• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Kritisk tenkning med Torstein Låg

Statistisk svakhet er en utfordring i forskning

Urovekkende mange «funn» i forskningen er trolig rent tilfeldige sammenhenger. Men det finnes råd når vi skal ta stilling til nye forskningsresultater, skriver Torstein Låg.

VENT: Vent med å tenke på noe som helst forsknings­resultat som et reelt funn inntil resultater fra flere store og sterke studier peker i samme retning, skriver Torstein Låg. Foto: Pål Johan Karlsen.

Torstein Låg

Sist oppdatert: 14.08.18  |  Publisert: 14.08.18

Forfatterinfo

Torstein Låg

Torstein Låg er fagansvarlig for psykologi, psykiatri og filosofi på Universitetsbiblioteket ved UiT Norges arktiske universitet. Han er utdannet psykolog og har doktorgrad i kognitiv psykologi. De faglige interessene hans favner vidt, men ofte knytter de seg til hvordan vi forstår, misforstår, bruker og misbruker informasjon.

For snart 60 år siden dokumenterte den amerikanske psykologen og statistikeren Jacob Cohen (1962) at mange studier i psykologisk forskning ble gjennomført med lav statistisk styrke. Dette er et problem fordi den statistiske styrken til en studie sier noe om sannsynligheten for at vi avdekker en effekt, dersom det finnes en effekt å avdekke.

Mindre kjent, eller i hvert fall inntil nylig mindre omtalt, er det faktumet at lav statistisk styrke også medfører at vi «finner» effekter eller fenomener som ikke er der. Dette medfører trolig at nokså mange forskningsresultater rett og slett er usanne. Hvordan dette kan ha seg skal jeg komme tilbake til, men først skal vi gjøre forsøk på å forstå ideen om statistisk styrke, slik den ofte fremstilles, uten å gjøre det altfor teknisk.

Et eksempel på statistisk styrke

Tenk deg at noen kloke psykologer, basert på år med solid grunnforskning, har utarbeidet en ny type terapi for en eller annen lidelse. På grunnlag av både teori og forskning mener de å kunne argumentere for at den nye terapien vil være mer effektiv enn eksisterende behandling. For å undersøke om de har rett trekker vi ut et håndterbart utvalg deltakere fra den relevante populasjonen (alle med den aktuelle lidelsen), og fordeler dem tilfeldig til en intervensjonsgruppe som får den nye behandlingen, og en kontrollgruppe som får den vanlige behandlingen. Når behandlingene er ferdig gjennomført, måler vi et relevant, forhåndsdefinert utfall, f.eks. symptomtrykket hos deltakerne i hver gruppe.

Et avgjørende ledd i denne prosessen er den statistiske analysen av gruppeforskjellene – den statistiske hypotesetestingen. Den er avgjørende av mange grunner, men kanskje først og fremst på grunn av tilfeldig variasjon: En mengde ukjente faktorer, ikke bare terapiene, vil påvirke det vi måler. Symptomtrykket vil variere i utvalget så vel som innad i begge gruppene, både før og etter behandlingene. Utvalget vil ikke være helt likt populasjonen, og gruppene i utvalget vil ikke være helt like hverandre. I tillegg vil målingene våre sjelden være helt presise, altså nok en faktor som bidrar til variasjon. Fenomenet vi er ute etter å avdekke, denne mulige forskjellen mellom gruppene, er liksom pakket inn i masse støy. Den statistiske hypotesetestingen, brukt riktig, er et verktøy for å se forbi denne støyen og hjelpe oss til å se om det virkelig er noe nyttig der inne.

La oss først anta at psykologene bak den nye terapien har rett, altså at det i virkeligheten ville være slik at dersom vi behandlet hele populasjonen (alle de som har lidelsen) med den nye terapien, så ville det gjennomsnittlige symptomtrykket reduseres mer enn ved den gamle terapien. Hva må til for at vi skal finne igjen denne virkeligheten i utvalgsstudien vår? Med andre ord: Hva skal til for at vi får en statistisk signifikant forskjell mellom de to gruppene og slik kunne avvise den usanne nullhypotesen om at gruppene er like?1

Svaret på dette spørsmålet handler mye om statistisk styrke. Og svaret er, noe upresist og ufullstendig, at det avhenger av hvor stor den sanne forskjellen i populasjonen er, og samtidig av hvor stort utvalget vårt er. Hvis den sanne avstanden mellom de to terapiene er et halvt standardavvik2, hvilket i denne sammenhengen kan regnes som en middels stor forskjell (eller effektstørrelse), og vi har et utvalg på til sammen hundre deltakere (med 50 i hver gruppe), så vil vår statistiske hypotesetest avdekke en forskjell mellom gruppene i om lag 71 % av tilfellene. Dette er litt mindre enn det konvensjonelle, ønskede minimum, som er 80 %. Med 30 deltakere i hver gruppe faller styrken til 49 %.

I Cohens undersøkelse, som omfattet studier i sosialpsykologi og abnormalpsykologi, lå den gjennomsnittlige sannsynligheten for å finne en antatt mellomstor effekt på rundt 50 %. Det er et uakseptabelt lavt styrkenivå. Gjennomfører vi mange studier under de samme forutsetningene, vil halvparten finne effekten og halvparten ikke, selv om det altså er en effekt å finne. En enkel opptelling av signifikante effekter fra slike studier vil lett føre til at vi feilaktig konkluderer med at effekten i beste fall er usikker. Slike tilstander kan også føre til at forskere kaster bort tid og ressurser på å spekulere seg fram til og debattere ulike forklaringer på hvorfor studiene får «forskjellig» resultat.3

Spuriøse effekter

Lav statistisk styrke gjør altså at vi løper en betydelig risiko for ikke å finne reelle og nyttige effekter i forskningsstudiene våre, til tross for at de kanskje egentlig finnes i de populasjonene vi studerer. Denne typen feil kalles gjerne for Type 2-feil. Dette problemet er velkjent, og statistisk styrke forklares på omtrent samme måte som jeg gjør her og vektlegger akkurat dette problemet både i lærebøker og andre steder. (Se Kraemer, 2013 for en litt mer formell, langt mer presis og grundig, men stadig nokså lesbar gjennomgang, eller Cohen, 1992 for en gjennomgang som så å si er helt matematikkfri.)

Et minst like interessant og alvorlig problem er det faktum at lav statistisk styrke også kan føre til at vi «finner» effekter og fenomener som ikke er der. At det er slik, er mindre opplagt og tradisjonelt ikke så ofte omtalt. Så hvordan kan det ha seg?

La oss nå anta at psykologene våre tar feil, altså at det i virkeligheten var slik at dersom vi hadde behandlet hele populasjonen (alle de som har lidelsen) med den nye terapien, så ville det gjennomsnittlige symptomtrykket forbli det samme som ved den gamle terapien. Det er altså i virkeligheten ingen forskjell mellom gruppene. I dette tilfellet er sannsynligheten for at vår statistiske hypotesetest feilaktig indikerer at der er en forskjell, at vi får en spuriøs effekt og begår det som kalles en Type 1-feil, nokså liten. Denne sannsynligheten bestemmes av det såkalte alfanivået, som forskeren selv velger som en parameter for testen sin. Alfanivået settes vanligvis, per konvensjon, til 0,05 i psykologisk forskning.

Hvis vi oppsummerer så langt, så kan vi si at når det faktisk er en reell effekt å oppdage, så er sannsynligheten for å avdekke den via en statistisk test bestemt av den statistiske styrken. På den annen side, når det, i et gitt tilfelle, faktisk ikke er noen effekt å finne, så er sannsynligheten for at vi feilaktig «avdekker» den bestemt av alfanivået, som vi vanligvis setter til 0,05.

Det springende punktet, og kjernen i problemet her, er at ingen forskere opererer i miljøer hvor alle effekter alltid er virkelige eller alle effekter alltid ikke er virkelige. De jobber i miljøer hvor noen effekter er reelle og noen effekter ikke er reelle, og hvor de ikke på forhånd vet hva som er hva. I slike miljøer er sannsynligheten over tid for at en statistisk test gir oss en spuriøs effekt bestemt ikke av alfanivået alene, men også av (det ukjente) forholdet mellom mengden av virkelige effekter og ikke virkelige effekter, og, som nevnt, den statiske styrken.

Denne sannsynligheten ble av den amerikanske psykiateren John E. Overall (som døde tidligere i år) kalt for den betingede alfasannsynligheten (Overall, 1969). Den kan uttrykkes slik:

Pα er alfanivået (vanligvis 0,05), PH0 er (den ukjente) sannsynligheten for at der ikke er noen reell effekt å finne, P1-β er den statistiske styrken og PH1 er (den ukjente) sannsynligheten for at der er en reell effekt å finne.

Hvis vi vender tilbake til eksempelet vårt og antar at sannsynligheten for at den nye terapien er bedre enn den eksisterende, altså at der er en reell effekt å finne, er omtrent 10 %4, at den statistiske styrken i studien vår er på det ideelle minimum av 80 % og at vi opererer med det konvensjonelle alfanivået på 0,05, så får vi en betinget alfasannsynlighet på

Under disse forholdene får vi altså at sannsynligheten for at en statistisk signifikant hypotesetest egentlig er en spuriøs effekt er merkbart høyere enn det valgte alfanivået. Og hvis den statistiske styrken er mindre enn det ideelle minimum, hvis vi f.eks. nøyer oss med 30 deltakere i hver gruppe (en styrke på 49% – omtrent der Cohen fant at den gjennomsnittlige psykologistudien lå i 1962), så får vi en betinget alfasannsynlighet på

og en situasjon hvor nesten halvparten av alle såkalt signifikante funn egentlig er spuriøse, altså rent tilfeldige og uekte sammenhenger.

Perverse insentiver og vedvarende svakhet

Ettersom vi vet at lav statistisk styrke øker risikoen både for å gå glipp av reelle effekter og for å «finne» spuriøse effekter, og gitt at Cohen allerede tidlig på 1960-tallet dokumenterte et altfor lavt styrkenivå i den gjennomsnittlige psykologiforskningsstudien, skulle vi kanskje ha grunn til å forvente at forholdene er blitt bedre i dag.

Dessverre viser studier utført både på 1980-tallet (Sedlmeier & Gigerenzer, 1989) og ganske så nylig (Dumas-Mallet et al., 2017) at forholdene snarere er blitt verre. I en studie av studier inkludert i metaanalyser fra nevrovitenskapene holdt den typiske studien et skremmende lavt statistisk styrkenivå på rundt 21 % (Button et al., 2013).

Hvorfor blir det ikke bedre når vi vet så godt hvor lett det er å trekke feil konklusjoner fra en statistisk test med lav styrke? Cohen (1992) selv trodde det hadde å gjøre med at psykologer generelt er for lite opptatt av effektstørrelser. Radarparet Tversky og Kahneman (1971) har dokumentert at også noenlunde statistisk skolerte forskere undervurderer hvor store utvalg bør være og overvurderer hvor representative utvalg er, og gir oss dermed en annen mulig forklaring.

En tredje mulighet er etter min mening den som er aller mest interessant. I 2005 fremførte legen og statistikeren John P. A. Ioannidis (2005) en nå berømt forklaring på «hvorfor de fleste publiserte forskningsresultater er usanne» (min oversettelse). Den betingede alfasannsynligheten er helt sentral i denne forklaringen.

Ioannidis og andre forskere (Button et al., 2013; Higginson & Munafó, 2016; Vankov, Bowers & Munafò, 2014) peker også på et par andre forhold som er spesielt egnet til å hjelpe oss med å forstå hvorfor sikker kunnskap fra over et halvt århundre tilbake ikke fører til bedre forskningspraksis:

  1. Det er større sannsynlighet for å få publisert et forskningsarbeid som har iøynefallende (altså overraskende, dvs. med lav PH1 og høy PH0) og statistisk signifikante resultater.
  2. Forskeres karrierer bygger på antall publiserte arbeider og graden av oppmerksomhet disse arbeidene får.

Punkt 1 og 2 vil sammen utgjøre insentiver for å drive forskning på en slik måte at det øker sannsynligheten for å «finne» iøynefallende effekter. Slik praksis kan f.eks. innebære å gjennomføre mange små, utforskende studier hvor det gjennomføres mange statistiske tester, men hvor kun de pene, interessante og statistisk signifikante resultatene blir publisert. Slike mindre heldige forskningspraksiser forsterker problemene med lav statistisk styrke og øker sannsynligheten ytterligere for at et gitt «funn» ikke representerer en reell effekt.

Etiske komiteer krever nå ofte en styrkeanalyse før de godkjenner en studie.

Dette ser unektelig ganske mørkt ut. Og selv om det finnes øyer av håp, med pålitelige funn tuftet på store, gjentatte studier, så utgjør studier med tilstrekkelig statistisk styrke et lite mindretall både i medisin, psykologi og nevrovitenskap. Dette til tross for at etiske komiteer og forskningsfinansiører, mye takket være Cohens arbeider, nå ofte krever en styrkeanalyse før de godkjenner eller bevilger midler til en studie.

For den jevne konsumenten av psykologisk forskning er vel moralen kanskje denne: Vent med å tenke på noe som helst som et funn inntil resultater fra flere store (sterke) studier peker i samme retning.

Kilder

Button, K. S., Ioannidis, J. P. A., Mokrysz, C., Nosek, B. A., Flint, J., Robinson, E. S. J. & Munafò, M. R. (2013). Power failure: Why small sample size undermines the reliability of neuroscience. Nature Reviews Neuroscience, 14, 365. doi:10.1038/nrn3475

Cohen, J. (1962). The statistical power of abnormal-social psychological research: A review. Journal of Abnormal and Social Psychology, 65, 145–153. doi:10.1037/h0031322

Cohen, J. (1992). A power primer. Psychological Bulletin, 112, 155–159. doi:10.1037/0033-2909.112.1.155

Dumas-Mallet, E., Button, K. S., Boraud, T., Gonon, F. & Munafò, M. R. (2017). Low statistical power in biomedical science: A review of three human research domains. Royal Society Open Science, 4, 1–11. doi:10.1098/rsos.160254

Higginson, A. D. & Munafò, M. R. (2016). Current incentives for scientists lead to underpowered studies with erroneous conclusions. PLoS Biology, 14, 1–14. doi:10.1371/journal.pbio.2000995

Ioannidis, J. P. A. (2005). Why most published research findings are false. PLOS Medicine, 2, 1–6. doi:10.1371/journal.pmed.0020124

Kraemer, H. C. (2013). Statistical power: Issues and proper applications. I J. S. Comer & P. C. Kendall (red.), The Oxford handbook of research strategies for clinical psychology. Oxford: Oxford University Press. doi:10.1093/oxfordhb/9780199793549.013.0012

Overall, J. E. (1969). Classical statistical hypotheses testing within the context of Bayesian theory. Psychological Bulletin, 71, 285–292. doi:10.1037/h0026860

Sedlmeier, P. & Gigerenzer, G. (1989). Do studies of statistical power have an effect on the power of studies? Psychological Bulletin, 105, 309–316. doi:10.1037/0033-2909.105.2.309

Tversky, A. & Kahneman, D. (1971). Belief in the law of small numbers. Psychological Bulletin, 76, 105–110. doi:10.1037/h0031322

Vankov, I., Bowers, J., & Munafò, M. R. (2014). On the persistence of low power in psychological science. The Quarterly Journal of Experimental Psychology, 67, 1037-1040. doi:10.1080/17470218.2014.885986

  1. Statistisk signifikans og statistisk hypotesetesting har også vært behandlet i en tidligere utgave av denne spalten. [↩]
  2. Standardavviket er et vanlig mål på variasjon i et sett målinger. Grovt sett er det synonymt med enkeltverdienes gjennomsnittlige avstand fra gjennomsnittet av verdiene. Mye brukte mål på effektstørrelser i gjennomsnittsforskjeller mellom grupper er basert på standardavviket. [↩]
  3. Enkel opptelling av antallet signifikante og ikke-signifikante effekter (ofte nedsettende omtalt som «bean counting») er derfor ikke en god måte å oppsummere forskning på. Statistiske metoder for å slå sammen resultater fra mange studier, metaanalyser, gir et mer sannferdig bilde, blant annet fordi de avhjelper noen av de problemene som skyldes lav statistisk styrke i enkeltstudiene. [↩]
  4. Dette tallet har jeg funnet på, men det er ikke sikkert det er så urimelig, all den tid vi sjelden hører om nye terapier som er merkbart mer effektive enn de eksisterende. [↩]

Redaksjonen anbefaler

Slik kan følelser bli til hodepine og magesmerter

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Frykten for å stamme fikk han til å besvime på scenen

  • Nye bøker, Pluss

Et hjerte må bæres i et annet hjerte for å vokse seg sterkere

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

God kommunikasjon redder ekteskap som lider av «phubbing»

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

ADHD og autisme: – En hvit flekk på terapikartet

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Frykten for avvisning skaper dårlige partnervalg: – De ser ikke mønstrene

  • Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

Anne B. Ragde drar heller på hytta enn til psykolog

  • Nyheter, Pluss

I møtet med selvmord valgte Rebekka åpenhet

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

Slik snakker du med ungdom om et annerledes utseende

  • Nyheter, Pluss

Engstelig tilknytning: Når partnerens usikkerhet styrer forholdet

  • Nyheter, Pluss

Derfor kan forsvarsmekanismer også fungere til din fordel

  • Nyheter, Pluss

Peder Kjøs gir livet terningkast fire

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Sanna Sarromaa var fanget i et psykisk voldelig forhold: – Det kan skje den sterkeste

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Vi har en tendens til å ignorere kroppen når vi snakker om psykologi

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Sykelig narsissisme: – Jeg tenker at det er en selvfølelse på speed

  • Nyheter, Pluss

Maren ville ikke dø alene. Men telefonen hun ringte til, reddet i stedet livet hennes

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Be om unnskyldning, Nevromangfold Norge

  • Ytringer

Slik bidrar ledelsen til stress på jobb

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Terapi med narsissisten

  • Ytringer

Ber Landsforeningen for barneverns­barn om redegjørelse etter varsel

  • Nyheter, Pluss

Yoga må inn i skolen, mener sosionom og yogalærer

  • Nyheter, Pluss

– Noen tenker nok at det er psykologer som har de største psykiske plagene

  • Nyheter, Pluss

MDG vil opprette eget psykologisk forsvar – forsker i FFI mener det er nødvendig

  • Nyheter, Pluss

Psykologien trenger et større rom

  • Ytringer

Sammenligner atferdsterapi mot autisme med konverteringsterapi

  • Nyheter, Pluss

Slik vil hun endre Psykolog­foreningen: – Vi må si kraftig fra når pasienttilbudet trues

  • Nyheter, Pluss

Nervesystemet: Samtalen mellom tarm og hjerne

  • Ytringer

Han skriver bøker så du kan drive egenterapi

  • Nyheter, Pluss

Depresjon gjennom livet øker faren for demens

  • Nyheter, Pluss

Mange menn lider i stillhet bak kule fasader. I verste fall tar en av dem livet sitt

  • Nyheter, Pluss

Lavkarbo kobles til depressive symptomer

  • Nyheter, Pluss

De to mest unyttige tingene å bekymre seg for, ifølge psykiater

  • Nyheter, Pluss

Derfor er det så vanskelig å behandle stress

  • Nyheter, Pluss

Psykologen som forlot Meta: – Ekspertgruppen var bare vinduspynt

  • Nyheter, Pluss

Vi ser – og det forplikter

  • Ytringer

Systematisk bruker­medvirkning forutsetter at ulike perspektiver høres

  • Ytringer

Den sosiale masken: Når du mister deg selv i rollen du spiller for andre

  • Nyheter, Pluss

Når det blir viktigere å få rett enn å forstå

  • Ytringer

Frp-politiker langer ut mot ekspert: – Burde ta en titt i speilet

  • Nyheter, Pluss

Mange føler seg ekstra alene i ferien – dette kan du gjøre

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025