Det startet med at en saksbehandler i Sandnes ville ha bedre oversikt over rusproblematikken i kommunen. I dag brukes det digitale kartleggingsverktøyet BrukerPlan over hele landet og omfatter også personer med psykiske helseproblemer.

Saksbehandler Tove Gimre ønsket en bedre oversikt over utfordringene til tjenestebrukere i kommunen. Hun satte seg ned med penn og fargeblyanter og begynte å tegne seg et system.

Snart ble den anerkjente rusforskeren Sverre Nesvåg interessert i ideen hennes. Han er i dag forskningsleder ved Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR). Gimre og Nesvåg utviklet et dataverktøy sammen med forskningsinstituttet IRIS i Stavanger, og startet et samarbeid med Helse Fonna og flere kommuner i Stavanger og Sandnes i 2006.

I 2011 fikk alle kommuner tilbudet om å kartlegge med BrukerPlan. Antallet kommuner som har benyttet seg av muligheten har økt år for år. Kartleggingen har utviklet seg til å omfatte personer med psykiske lidelser uten et rusproblem. Dermed gir BrukerPlan et overblikk over livssituasjonen til de fleste med rusproblemer eller psykiske lidelser i dag.

– Flertallet av norske kommuner kartlegger nå med BrukerPlan. Noen kommuner er så små at de ikke trenger et slikt verktøy, men alle store og mellomstore byer er med, sier Marit Emmerhoff Håland. Hun er prosjektleder for BrukerPlan og jobber ved KORFOR i Stavanger.

80 prosent av alle med et ruslidelser eller alvorlige psykiske lidelser antas nå å være med i kartleggingen. Dette gir et unikt overblikk. Tallene vil blant annet bli brukt til å følge utviklingen av Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020).

Lettere for kommuner å se hvor man bør rette innsatsen

Opplysninger om den enkelte brukeren blir ført inn i et dataprogram, og personen anonymiseres. Fire fargekoder – grønn, gul, rød og blålys – brukes for å si noe om hvor god eller dårlig situasjonen er på områder som økonomi, fysisk helse, sosial fungering og nettverk. Annet som legges inn er vurdert risiko for overdose og selvmord, hvilke tjenester brukeren mottar og om personen har barn og omsorg for barn.

– Kartleggingen gjør det lettere for kommunene å se hvor de bør rette innsatsen, sier Marit Emmerhoff Håland til Psykologisk.no.

– KORFOR utarbeider en rapport og en PowerPoint som gis til kommunene. Her kan man enkelt finne nøyaktig den informasjonen man trenger. For eksempel kan man gå inn å se på hvor mange menn med rusproblemer som er over 60 år og står uten fast bolig, eller man kan se på livssituasjonen til kvinner under 30 år med barn.

Har ikke kommunene denne informasjonen fra før?

– BrukerPlan gir bedre oversikt, og man får hjelp til å analysere dataene. Da blir det vesentlig lettere å velge ut informasjon om de gruppene man vil jobbe med. Kommunene kan rapportere nøyaktige tall til staten, slik at man kan se hvor det trengs politisk handling.

Det er yrkesutøveren som kjenner brukeren best, som skal føre inn dataene i kartleggingsverktøyet. Ansatte i forskjellige tjenester som NAV, barnevernet eller andre kommunale tjenester legger inn dataene om sin bruker.

Marit Emmerhoff Håland gir konkrete eksempler på hvordan kommunene kan bruke tallene fra kartleggingen.

– Hvis tallene viser seg at mange har stor uorden på økonomien, kan man ta en ny gjennomgang og vurdere om flere burde over på uføretrygd, få verge eller hjelp med økonomisk forvaltning.

­– Eller hvis det viser seg at mange sannsynligvis er ensomme fordi de bor alene og står uten noen form for sosialt nettverk, kan kommunen forsøke å koble inn en frivillig organisasjon som Røde Kors eller andre. De kan også vise tallene til fylkesmannen og søke om midler til å starte opp et nytt aktivitetstilbud. Rusproblemer og den psykiske helsen vil ofte bare bli verre og verre når man lever med mye ensomhet.

Peker ut satsningsområder

Nylig ble årets tall for Bergen lagt frem. Maria Wåde er kvalitetsrådgiver i Bergen kommune og ansvarlig for BrukerPlan her. I år har hun vært med å skrive en felles rapport om rusrelaterte problemer og psykiske problemer. Tidligere har områdene vært delt i hver sin rapport.

– I Bergen ser vi en betydelig nedgang i antallet bostedsløse siden forrige kartlegging for et og et halvt år siden. Men det betyr ikke at vi kan slå oss til ro. Fremdeles er det en del som står uten bolig. Det vi ser er at mange av disse er mye sykere enn andre som er med i kartleggingen, de har et større tjenestebehov. Vi kan ikke løse problemet med bostedsløshet bare ved å bygge flere kommunale boliger, det må også etableres spesialiserte tilbud som er tilpasset denne gruppen.

– Vi har listet opp prioriteringsområder og gitt faglige anbefalinger om hva man bør jobbe videre med, sier Marit Wåde til Psykologisk.no.

En av anbefalingene i årets rapport er at flere skal få en individuell plan for å fremme bedre samhandling mellom tjenester. En annen anbefaling går på at det bør etableres spesialiserte bo- og tjenestetilbud der flere aktører samarbeider om tilbudet.

– Vi ser at anbefalingene blir fulgt opp og tatt på alvor av politikere og administrasjonen i kommunen. Det er noe av det som er så fint med BrukerPlan. Man får en nøyaktig oversikt over hvor stort behovet er og kan skreddersy planene etter dette.

– Det er likevel vanskelig å si noe generelt om effekten av at kommuner benytter seg av BrukerPlan, sier Wåde.

Hun har tidligere er erfaring fra å jobbe med BrukerPlan i Askøy kommune, som har en helt annen størrelse enn Bergen.

– I Askøy fikk vi bekreftet de antagelsene vi hadde, og kunne legge ved dokumentasjon i søknader og så videre, men vi fikk ikke de store aha-opplevelsene. I storbyen Bergen har BrukerPlan gitt oss en oversikt som vi ikke har hatt i like stor grad fra før.

Gir en bedre landsoversikt

Rapportene for hver enkelt kommune utarbeides av KORFOR i Stavanger, i tillegg lages det fylkesrapporter og en årlig landsoversikt.

Når levekårindeksen viser rød farge, er dette tegn på at det står dårlig til. Blålys betyr at varsellampene bør blinke. I landsoversikten for 2017 så man en dårligere skår enn før på levekårsindeksen for personer med rusproblemer. Andelen psykisk syke uten rusproblemer som har rød eller blålys skår har derimot gått ned de siste årene.

– Det er logisk at de som «bare» har en psykisk lidelse skårer bedre på levekår enn de som også har et rusproblem. Men så har det vært en opptrapping for psykisk helse, og dette kan kanskje forklare noe av forbedringen. Jeg håper at vi vil se resultater av opptrappingen for rusfeltet, og at tallene vil se bedre ut om et par år, sier Marit Emmerhoff Håland.

Det ble registrert at 2204 barn får omsorg fra en forelder som har rød farge eller blålys levekårsindeks i 2017. Emmerhoff Håland sier at dette er noe man bør merke seg.

– Behandlingsapparatene og andre bør melde fra hvis man ser noe bekymringsfullt. Man skal alltid melde ifra om bekymring, selv om man har meldt fra for ett halvt år siden.

Få er i ordinært arbeid

Tallene viser at få med rusproblemer er i ordinært arbeid eller i utdanning, men andelen mottakere som står helt uten en meningsfull aktivitet har blitt redusert fra 42 prosent i 2014 til 29 prosent i 2017.

Også hos personer med kun psykiske problemer har andelen uten noen form for meningsfylt aktivitet blitt redusert fra 19 til 13 prosent fra 2015 til 2017. Dette er en forbedring, men fremdeles er det mange som ikke har noen aktivitet å fylle hverdagen sin med.

– Vi håper at tallene vil bli tatt i bruk, og at kommunene får stor nytte av dem, sier Marit Emmerhoff Håland. Hun oppfordrer alle kommuner til å fortsette med jevnlig kartlegging.

Flere tall for 2017 kan leses på nettsiden brukerplan.no.