• Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
  • Nyheter
    • Pluss-innhold
    • Arbeidsliv
    • Psykologi-folk
    • Nye bøker
    • Podkaster og videoer
      • Pia og psyken
      • Psykologlunsj
      • Psykologisk salong
      • Videoer
  • Ideer
    • Ytringer
    • Bokutdrag
    • Spalter
      • Forebygg depresjon med Arne Holte
      • Fra terapirommet med Kirsti Jareg
      • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe
      • Kjærleik & liv med Anne Marie Fosse Teigen
      • Kritisk tenkning med Torstein Låg
      • Menneskets natur med Leif Edward Ottesen Kennair
      • Gutta fra Psykologlunsj
      • Månedens klassiker
  • Aktiviteter
  • Stillinger
  • Bli abonnent
  • Kontakt oss
    • Vil du annonsere?
    • Send innlegg
    • Ansatte
Nye bøker

Hvordan blir man frisk fra spiseforstyrrelser?

– Det går an å bli frisk fra en spiseforstyrrelse, og det går an å bli frisk på forskjellige måter, sier psykolog Maria Alstad Øverås. Hun har skrevet bok om de mange veiene ut av spiseforstyrrelser.

ØNSKER SAMARBEID: Gjennom arbeidet med boka Å bli frisk (Universitets­forlaget, 2018) har psykolog Maria Alstad Øverås blitt enda mer opptatt av å få til et godt samarbeid med pasienten. – Da blir alt mye lettere, det blir et slags fellesskap der vi jobber mot en felles fiende, sier hun. Foto: Elise Kjørstad.

Elise Kjørstad

Sist oppdatert: 20.06.18  |  Publisert: 19.06.18

 

NY BOK: Å bli frisk – Veier ut av spiseforstyrrelser (Universitetsforlaget, 2018).

FORFATTER: Maria Alstad Øverås er psykolog med doktorgrad om kroppsbilde hos pasienter med anoreksi.

For åtte år siden begynte hun å skrive bok, og i mai ble resultatet sluppet. I boka Å bli frisk – Veier ut av spiseforstyrrelser (Universitets­forlaget, 2018) intervjuer hun syv personer som har hatt spiseforstyrrelser. Psykolog Maria Alstad Øverås håper at denne utgivelsen vil gi håp og mer kunnskap om hva som faktisk hjelper personer som rammes av en spiseforstyrrelse.

Hva gjorde at du kom i gang med å skrive boka?

– Jeg ønsket å finne ut av hvordan jeg som psykolog kunne hjelpe personer med spiseforstyrrelser enda bedre. Jeg tror det er noe som mange behandlere kjenner på. Mange personer med spiseforstyrrelser blir friske. Jeg ville høre med dem om hva som faktisk hjalp. Etter hvert som jeg intervjuet folk, ble jeg også ganske opptatt av hva de sa som ikke hjalp. Også det gir viktig informasjon.

Hva ønsker å formidle med denne utgivelsen?

– Jeg ønsker å formidle at det går an å bli frisk, og at det er mange veier til målet. Jeg håper leseren får en bedre forståelse av hva en bedringsprosess egentlig er. Hva som skaper vendepunktene som gjør at personen selv ønsker å bli frisk, hva som driver prosessen framover, hva som skaper hindringer.

– Jeg synes at fokuset på spiseforstyrrelser generelt er for negativt. I litteraturen er det mangel på bøker som handler om det å bli frisk. Men det går an å bli bra.

Hvordan kom du frem til utvalget, de syv historiene?

– Jeg valgte personer som har litt forskjellige typer spiseforstyrrelser, med ulik alvorlighetsgrad. Målet var at mange skal finne noe som de kunne kjenne seg igjen i. Fordi spiseforstyrrelser som regel omtales fra jenters perspektiv, var det viktig for meg å ha med historien til en gutt også.

Hva gjør at noen får en spiseforstyrrelse?

– Bildet er sammensatt og komplisert, det er noe av det som gjør disse sykdommene så krevende å behandle. Gjennom de sju historiene blir det tydelig at det er både mange veier inn og mange veier ut. Vanskelige opplevelser gjør en mer sårbar for å utvikle psykiske lidelser, inkludert spiseforstyrrelser. For eksempel kan traumer eller mobbing være underliggende årsaker. Så er det mange ting som bidrar til å opprettholde og forsterke spiseforstyrrelsen. For eksempel tyder forskningen på at en del med spiseforstyrrelser, spesielt de som har anoreksi, er veldig detaljorientert i måten de bearbeider informasjon på. Det trenger ikke bare å være en negativ egenskap. Det kan gjøre at personen blir århundres nevrokirurg, men det kan kanskje også gjøre at man er sårbar for å få en spiseforstyrrelse.

Hvor mange blir friske?

– Det kommer an på hvordan du definerer frisk og hvilken gruppe du undersøker. I en oppsummeringsstudie som jeg gjengir i boka, anslås det at cirka halvparten av de som har spiseforstyrrelser, blir friske, men jeg skulle ønske at man fikk til enda litt mer. Hvis 20 prosent ikke blir friskere i det hele tatt, slik oppsummerings­studien tyder på, er det dramatisk. Det er et potensielt ødelagt liv bak hver av personene i den 20-prosenten.

Hva hjelper en person til å bli frisk?

– Etter å ha skrevet boka er jeg om mulig blitt enda mer opptatt av samarbeid enn jeg var før. Dette er noe mange av de jeg intervjuer, trekker frem. Det er viktig å finne noe pasienten og behandleren kan samarbeide om. Et felles mål. Det må være noe som handler om å bevege seg mot et friskere liv. Jeg kan selvfølgelig ikke godta at vi skal samarbeide om at personen skal holde lavest mulig vekt, for eksempel. Men min erfaring er at man kan få til et samarbeid med de aller fleste. Da blir alt mye lettere, det blir et slags fellesskap der vi jobber mot en felles fiende.

– Så forteller mange at det er hjelpsomt å bli respektert, men samtidig stilt krav til og ansvarliggjort for ens eget liv. Valgene du tar, får følger. Du kan ikke både være alvorlig undervektig og samtidig få masse av de andre tingene som du ønsker ut av livet.

– Mange beskriver at det hjalp å finne måter å håndtere vanskelige følelser på. Det var viktig å få mentale pauser fra sykdommen og holde kontakt med et friskere liv. Det kunne være å gjøre ting som å spille fotball, gå på yoga eller være med venner. Det hjalp å få interesser som lå utenfor kropp. Terapeuter er opptatt av dette i varierende grad, tror jeg. Som behandler kan man lære av disse historiene, det er absolutt ting her som man kan ta inn og bruke i behandling.

Hva hjelper ikke?

– Det er dessverre ikke sånn at alle har hatt bare gode opplevelser i møtet med helsevesenet og psykologer. Flere beskriver ubehagelige opplevelser, hvor de nettopp føler at de ikke ble lyttet til, at de ble overkjørt.

– En av de jeg intervjuet har en historie som er helt grusom, men når hun forteller, ler hun ganske godt av det fordi det er så absurd. Hun hadde spiseforstyrrelser fra hun var ganske ung. Hun hadde blitt utsatt for overgrep og hun ble mobbet i hele skoletiden, men ingen så henne eller spurte hvordan hun hadde det. Så i voksen alder kom hun omsider til en psykolog. Hun gikk til denne psykologen som var spesialist på spiseforstyrrelser. De satt der i en time uten at noen av dem sa et ord. Slik fortsatte de i ett år, hver time satt de bare stille i samme rom og sa ingenting. På et tidspunkt tenkte hun bare, «den eneste forskjellen mellom deg og meg er at du får betalt og ikke jeg, så dette her gidder jeg ikke mer», også sluttet hun.

– Det var jo fryktelig, når hun endelig trodde hun skulle få hjelp, så møtte hun dette. Senere møter hun heldigvis en annen behandler som blir en veldig god hjelp for henne.

Hva slags lærdom håper du at folk vil sitte igjen med?

– Jeg håper historiene i boka vil hjelpe folk til å bli en bedre behandler, en bedre pårørende, en bedre fastlege, en bedre helsesøster. Og så håper jeg man kan finne inspirasjon om man strever selv. De intervjuede sier konkrete ting som vi alle kan lære av.

Redaksjonen anbefaler

Fikk krystallsyken og angst samtidig: – Jeg følte meg redd, sliten og maktesløs

  • Nyheter, Pluss

I årevis har han drevet psykedelisk terapi i det skjulte

  • Nyheter, Pluss

– Smerten du unngår, skaper bare mer smerte på sikt

  • Nyheter, Pluss

– Behovet for anerkjennelse styrer oss gjennom hele livet

  • Nye bøker, Pluss

Omfattende studie avdekker hvordan traumer i barndommen endrer hjernens utvikling

  • Nyheter, Pluss

Hypomani: En langvarig lykke med mørke skyggesider

  • Nyheter, Pluss

To gutter som mediterer – pusten førte dem sammen

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Tillitsbrudd i parforholdet: – Skaper uro, usikkerhet, sorg og sinne

  • Nyheter, Pluss

– Like mye som emosjonelt ustabile personer misforstår andre, misforstår andre dem

  • Nyheter, Pluss

Karl-Vidar Lende fikk angstanfall på scenen: – Det skumleste var at ingen merket det

  • Nyheter, Pluss

– Derfor skal vi unngå å argumentere med personer med demens. De taper verdighet

  • Nyheter, Pluss

– Noen får mer ut av en økt med pusting, enn ti år med samtaleterapi

  • Nyheter, Pluss

Ny forskning: Jo mer traume, desto mer sinne

  • Nyheter, Pluss

Highasakite-Ingrid: – Jeg har vært god på å lage noe fint ut av noe vondt

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor utvikler noen unnvikende personlighets­forstyrrelse?

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Symptomer på emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse kan ligge til familien

  • Nyheter, Pluss

Hvorfor blir noen med ADHD først diagnostisert i voksen alder?

  • Nyheter, Pluss

Gaslighting – en psykologisk teknikk for å destabilisere noens forstand og virkelighets­forståelse

  • Hverdagspsykologi med Eirik Hørthe, Pluss

Ønsker mer fokus på det psykologiske aspektet i møte med en pasient

  • Nyheter, Pluss

Bivirkninger av ADHD-medisin: – Jeg visnet bort og ble et skall av meg selv

  • Nyheter, Pluss

ME-forsker mistenker at sykdommen skyldes immunsvikt

  • Nyheter, Pluss

Finnes det positive sider ved angst?

  • Nyheter, Pluss

Traumer eller ikke traumer – hvor går grensa?

  • Nyheter, Pluss

Mangler du glede, motivasjon og livslyst? Da lider du kanskje av anhedoni

  • Nyheter, Pluss

Fastlegen mener vi bør ignorere flere helseråd og bli mer fornøyde med det vi allerede gjør

  • Nye bøker, Nyheter, Pluss

Åtte psykologi-filmer du kan nyte i regnværet

  • Nyheter, Pluss

Kvinner er oftere «ondsinnet utro» enn menn, ifølge studie

  • Nyheter, Pluss

Opplevde gjespende behandler: Helt greit eller sosialt uhørt?

  • Nyheter, Pluss

Dette er de vanligste barndoms­traumene

  • Nyheter, Pluss

– Mangel på selvrespekt er et sentralt element i depresjon

  • Nyheter, Pluss

Siste saker

Feil om palestinske skolebøker

  • Ytringer

Ukom: Dårlig ytrings­klima i helse­vesenet er en fare for pasient­sikkerheten

  • Nyheter, Pluss

Lena mistet barnet sitt – så måtte hun høre nyfødte skrike fra gangen

  • Nyheter, Pluss

Annenhver trans­kjønnet pasient kan ha vært utsatt for konverterings­terapi på norsk sykehus, ifølge tall fra pasient­organisasjon

  • Nyheter, Pluss

Møt min psykolog, chatboten!

  • Ytringer

At Helsedirektoratet ikke svarer, knuser hjertet mitt

  • Ytringer

– Fatigue er ikke bare å være sliten. Det er å våkne utslitt etter 15 timer søvn

  • Nyheter, Pluss

Depresjon kan være et tidlig varsel om kroniske smerter

  • Nyheter, Pluss

Stress og smerter: – Systemet ligger ikke til rette for å hjelpe disse pasientene

  • Nyheter, Pluss

Føler du deg ensom? Slik kan bøker hjelpe

  • Nyheter, Pluss

– Målet er ikke å bli kvitt stresset. Målet er å mestre det bedre

  • Nyheter, Pluss

Magasinet Psykisk helse legges ned etter 30 år: – Kjempealvorlig

  • Nyheter, Pluss

Emosjonalitet til side

  • Ytringer

Utbrenthet kommer i mange varianter

  • Nyheter, Pluss

Når volden ikke kan ses – og smerten ikke blir trodd

  • Ytringer

Fire av fem jenter mener sosiale medier forstyrrer synet på eget utseende

  • Nyheter, Pluss

Den omdiskuterte barneloven er nå vedtatt i Stortinget

  • Nyheter, Pluss

«This is Tel Aviv calling»: Når propagandamaskinen kverner

  • Ytringer

Et forhold preget av narsissisme setter dype spor

  • Nyheter, Pluss

Når barnets beste blir et argument mot likestilt foreldreskap. En kritisk lesning av høringsuttalelser

  • Ytringer

Innvandrerbarn og lengselen etter et symbolsk hjem

  • Ytringer

Ledere kan masse – men lite om det aller viktigste, mener ledelsesekspert

  • Arbeidsliv, Nyheter, Pluss

Bak bjellen: Kan vi være psykologer uten Ivan Pavlovs vitenskapelige arv?

  • Ytringer

Mange kvinner lever med store smerter i årevis uten å få svar

  • Nyheter, Pluss

Mest lest

– Den vanligste personlighets­forstyrrelsen er lettest å overse

    Visse livsstiler øker faren for demens betraktelig

      – Psykisk vold dreper kjærlighet

        Gaslighting: – En ondskapsfull teknikk for å ta kontroll over et annet menneske

          Slik utnytter narsissisten din emosjonelle intelligens

            Sinte voksne barn

              Oppdaget mulig årsak til emosjonelt ustabil personlighets­forstyrrelse

                Nevroforsker om ADHD-diagnosen: – Det er ikke en enhetlig tilstand

                  Dette skjer med oss når vi opplever det mystiske fenomenet dissosiasjon

                    En bestemt oppførsel hos barn kan være tegn på senere angstlidelse

                      Hva skal til for å komme over et traume?

                        Dette er den skjulte formen for narsissisme

                          Slik er kjærlighetslivet med en narsissist

                            De tre søylene for god psykisk helse

                              Pia la om kostholdet og ble kvitt angsten

                                Tegnene på at du sliter med kronisk stress

                                  Med én enkel påstand kan du nå avsløre om noen lyver

                                    Tre faktorer kan svært presist forutsi psykiske lidelser

                                      Nye følelsesfunn i dypet av høysensitive hjerner

                                        Narsissisme – kan du holde ut?

                                          Hvorfor er det så vanskelig å gjøre det slutt?

                                            Noen personlighetstrekk beskytter mot demens – andre øker faren

                                              Emosjonelt intelligente foreldre blir oftere utbrent, antyder ny studie. Det kan skade foreldreevnen deres, mener forskerne

                                                Er du et A- eller B-menneske? Det henger sammen med personligheten din

                                                  Meld deg på nyhetsbrev fra Psykologisk.no

                                                  • Psykologisk.no AS​
                                                    C. J. Hambros plass 5
                                                    0164 Oslo
                                                    912 389 782 MVA
                                                  • Tips oss
                                                  • Kundeservice
                                                  • Skriv innlegg
                                                  • Bli annonsør
                                                  • Redaksjon
                                                  • Personvern
                                                  • Ansvarlig redaktør
                                                    Pål Johan Karlsen
                                                  • Nyhetsredaktør
                                                    Jonas Hartford Sundquist
                                                  • Administrasjons­sjef
                                                    Vera Thorvarsdottir
                                                  Facebook-f Twitter Linkedin

                                                  Psykologisk.no er medlem av Mediebedriftenes Landsforening og Fagpressen, og arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

                                                  Kopibeskyttet © 2025