– Vi ønsker å formidle hva vi har lært om traumer og kriser etter 30 års drift, sier Heidi Wittrup Djup, psykologspesialist og daglig leder ved Klinikk for krisepsykologi.

– Tanken bak workshopene i oktober er å gi deltakerne noe konkret og nyttig å ta med seg tilbake til arbeidsplassen, sier hun til Psykologisk.no.

Ønsket bak den store jubileums­konferansen «Broen over…» 18.–19. oktober er først og fremst at dette skal bli en opplevelse som deltakerne får stor nytte og glede av.

– Vi ønsker å nå ut til helse- og sosialfaglige ansatte, men også studenter. Jeg håper vi treffer dem som er tidlig i karrieren og som ønsker å bli kjent med et veldig viktig fagfelt. Jeg tror deltakerne vil sitte igjen med en klarere tanke om hva man kan gjøre når krisen rammer, både når det gjelder den individuelle oppfølgingen og styrkingen av systemene rundt dem som er rammet.

[Artikkelen fortsetter under annonsen.]

Annonse

Senter for krisepsykologi skriver på sin nettside at programmet er relevant også for lærere i grunnskolen og i videregående skole.

Temaene på konferansen er blant annet psykososial oppfølging etter terrorangrep, seksuelle overgrep mot barn og hvordan man jobber opp mot pårørende. Det blir workshoper og foredrag, og blant annet kommer Ada Sofie Austegard, stifter av Stine Sofie-stiftelsen, barnepsykolog Magne Raundalen og Jelena Watkins, ekspert på oppfølging etter terrorangrep.

Wittrup Djup sier at kunnskapen om hvordan man kan ta vare på mennesker etter katastrofer og personlige kriser har økt i løpet av de siste 30 årene, og at senteret har vært med å bidra til dette.

[Artikkelen fortsetter under annonsen.]

Annonse

– Vi har vært involvert i den psykososiale oppfølgingen etter store, alvorlige hendelser, som 22. juli, og har forsket på den hjelpen som er blitt gitt. Slik har vi fått et godt grunnlag til å vurdere om intervensjonene våre har vært virkningsfulle og hvordan vi kan utvikle hjelpetilbudene videre.

Overgang til Universitetet i Bergen

Senter for krisepsykologi ble opprettet i 1988 som en non profit-organisasjon bestående av selvstendig næringsdrivende psykologer. Tre områder utgjør grunnpilarene i virksomheten: beredskap, klinisk behandling og forskning/formidling.

– Det som har gjort senteret helt spesielt, er den nære koblingen mellom klinisk arbeid og forskning. Hos oss er det kort vei fra forskning til praksis, sier Heidi Wittrup Djup.

Nå er forskningsvirksomheten skilt ut og lagt under Universitetet i Bergen. Wittrup Djup tror at dette blir en god løsning. Senter for krisepsykologi og Klinikk for krisepsykologi skal fremdeles jobbe tett.

– Vi sitter fortsatt i de samme kontorene og gangene i Fortunen 7 i Bergen sentrum, så fra utsiden ser det nok helt likt ut. Vi bruker hverandre og vil videreføre den gode samhandlingen som har vært de siste 30 årene.

Samtidig tror hun det blir lettere å få til videreutvikling av forskningen når man tilhører et universitet.

– Det blir lettere å få et stort forskningsmiljø, og vi kan knytte til oss studenter fra inn- og utland. Vi får en fantastisk mulighet til å forske mye mer innenfor krisefeltet. Vi skal samtidig arbeide for gode videre­utdanninger og kursrekker knyttet til sorg, krise- og traumefeltet.

Etter katastrofen

Jubileumskonferansen har fått navnet «Broen over…», som skal symbolisere samhandlingen mellom senter og klinikk, en ny vei videre, og broen man selv må gå over når man er blitt rammet.

Konferansen er todelt. Den første dagen handler om de større krisene og katastrofene. Hvordan gjennomfører man oppfølgingen når mange rammes? Blant annet kommer den London-baserte psykoterapeuten Jelena Watkins for å snakke om erfaringene etter terrorangrepene i Manchester og London.

– Hun er en stor fagperson som har vært helt unik i katastrofesammenheng. Hun er anerkjent i Europa og er en viktig ressursperson når katastrofen rammer. Hun skal blant annet snakke om terrorangrep og hvordan jobbe med psykososial oppfølging på gruppenivå for de som er berørt, sier Wittrup Djup.

Overgrep mot barn

Den andre dagen handler om kriser som rammer enkeltpersoner. Hit kommer den amerikanske psykologen Joyanna Silberg, som jobber med barn som har opplevd seksuelle overgrep.

– Hun er veldig god til å formidle, og jeg ser fram til å høre henne igjen. Hun har vært opptatt av digital utnytting og digitalt dokumenterte overgrep. Dette er et tema som har vært svært aktuelt den siste tiden.

Joyanna Silberg skal ha en egen minikonferanse i forkant av jubileums­konferansen, denne kan man melde seg på separat.

Hilde Reikrås, etterforskningsleder i Vest politidistrikt, har ledet «Operasjon dark room» og kommer til konferansen for å snakke om politiets arbeid med å avdekke overgrep mot barn.

– Jeg har enormt stor respekt for henne og den innsatsen hun og teamet har gjort. Hun har vært med på å få befolkningen til å ta innover seg at dette skjer. Men hun skal ikke bare snakke om arbeidet sitt med å avdekke og synliggjøre, hun skal også snakke om hva vi som samfunn kan gjøre for å forebygge at overgrep skjer.

Psykologene Elin Hordvik og Marianne Straume fra Klinikk for krisepsykologi skal snakke om sorg og sykdom i familien.

Wittrup Djup håper at deltakerne etter den andre dagen vil sitte igjen med større kunnskap om hvordan man skal gå frem i kontakt med barn, familier og voksne som har blitt rammet av sorg, overgrep eller andre livsbelastninger.

Vil spre kunnskap

– Vi har lært mye de siste tretti årene. Fremover blir det viktig at vi får formidlet kunnskapen og kompetansen videre.

– Folk har kanskje fått en større forståelse for at det kan komme reaksjoner og plager i kjølvannet av alvorlige hendelser, og at det er viktig å sikre god støtte og hjelp til dem som trenger det. Det betyr ikke at de som rammes er syke, reaksjonene er normale ut fra det de har opplevd. Så tror jeg at det er blitt generelt større åpenhet, blant annet når det gjelder forekomst av overgrep mot barn og vold i familien. Det forekommer og er utbredt, mange ofre har behov for oppfølging.

– Konferansen og fagpersonene som kommer, kan forhåpentligvis bidra til å tydeliggjøre betydningen av dette arbeidet og hvordan helse- og sosialfaglig personell kan utforme tiltak og rutiner.

Den første kvelden vil det bli en samling i universitetets aula med mingling, en matbit og kanskje en tale eller to.

– Det som er så fint med to slike dager, er at det blir mer sosialt. Det er alltid veldig flott å treffe fagpersoner fra andre steder som har den samme interessen og erfaringer å dele. Man får mange å samarbeide med og spille på lag med. Jeg gleder meg veldig, sier Heidi Wittrup Djup.